(StudentTorget.no):

Torsdag var det klart for den aller første Internasjonaliseringskonferansen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom alle universitetene i Norge, samt Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Konferansen handlet om aspektene rundt det å dra til utlandet for å studere samt å hindre at landegrensene blir barrierer for internasjonalisering.

Tidligere nyhetsanker i TV 2 Nyhetene, Siri Lill Mannes var konferansier under konferansen. Som tidligere journalist ville hun starte med å stille et spørsmål. 

- Siden jeg er journalist må jeg innlede med et spørsmål. Vet noen forskjellen mellom et batteri og en journalist, spurte hun.

Det ble stille i salen.

- En journalist i Al Jazeera visste det: The battery has a positive side, sa hun, og til humring i salen.  

Mannes innledet med å fortelle om sine opplevelser som ung student. Allerede som 16-åring forlot hun redet for å dra ut i verden. Da gikk turen til Australia. Som mangeårig utenriksreporter i TV 2 Nyhetene har hun også reist mye og opplevd store deler av verden. 


- Jeg har blant annet studert i USA og Australia. Hadde det ikke vært for internasjonale studier hadde jeg ikke fått opplevd blant annet det å dekke den Sør-Afrikanske valgkampen hvor Nelson Mandela vant. Jeg har lyst til å takke hver og en av dere for mulighetene dere har gitt meg, sa Mannes til forsamlingen. 

 

 


KONFERANSIER: Tidligere utenriksreporter og nyhetsanker i TV 2 Nyhetene, Siri Lill Mannes var konferansier under Internasjonaliseringskonferansen 2012. 

Studier og eurokrise

Først ut på talerstolen var Høyere utdanning- og forskningsminister Tora Aasland (SV). Hun fokuserte på internasjonal utdanning i forhold til eurokrisen.

- Vi vet at ungdom fra et kriserammet Europa søker seg til høyere utdanning i Norge. Vi har så langt blitt forskånet for denne krisen, sa Aasland, som gjerne ser at flere drar ut for å studere. 

- Alle har et felles ansvar for å spre kunnskap. 

Ministeren snakket også om at det ikke bare er selve utdanningen som er viktig, men også alt det du får med deg hjem etter å ha hatt et studieopphold utenfor Norges landegrenser. 

- Internasjonalisering er ikke bare et mål i seg selv, men et virkemiddel for å fremme kvalitet i utdanningen og kunnskap. Det gir også en mulighet til å ivareta et internasjonalt samfunnsansvar og kunne bidra med løsninger til globale samfunnsutfordringer. Kulturforståelse er viktig for å få en vellykket kommunikasjon spesielt i bedrifter som jobber internasjonalt.


 

Selvutviklende eller karriereutviklende?

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Kim Kantardjiev fikk ordet etter Aasland. 

Hans innlegg handlet om det å ta studier i utlandet er selvutviklende eller karriereutviklende. 

NSO-lederen har selv erfaring som utvekslingsstudent etter et semester ved et universitet i Sør-Afrika hvor han studerte historie.

Kantardjiev startet med å vise fram bilder som beskriver hans egen opplevelse av studieoppholdet i Sør-Afrika. Det ene bildet viser universitetet og symboliserer studiene mens det andre bildet viser Kantardjiev  omringet av venner på stranda i Sør-Afrika. 

- Beklager at selvutviklingsaspektet er noe tydeligere enn fagutviklingssaspektet. Det er vanskelig å ta bilde av seg selv når man studerer så hardt. Det er et åpenbart element at det er selvutviklende å ta studier i utlandet, sa han.

Å lære nye språk er ofte en viktig faktor til at folk drar ut, men i virkeligheten er det ikke alltid slik at man lærer språket flytende til det landet med drar rar for å studere. 

- Noen ganger får du følelsen av at alle skal lære seg flytende portugisisk etter et semester i Lisboa. Det er sjelden tilfelle. Men man kan ofte bli stødigere på undervisningsspråket som ofte er engelsk.

LES OGSÅ: Tatoveringer hindrer karrieren

 

Nettverksbygging

 


MINISTER: Tora Aasland tok utgangspunkt i internasjonalisering av studenter nå i disse eurokrisetider. 

Utover dette trekte han fram nettverksbygging som en annen bonuskompetanse man tilegner seg når man studerer i utlandet.


Kantardjiev fortalte at han var uforberedt på hvor uorganisert universitetet var i Sør-Afrika. Da han kom dit var det streik, han ble overlatt til seg selv, pengene for skoleplassen var ikke trukket fra konto og han måtte samle inn underskrifter fra alle professorene som skulle undervise han før han fikk ta fatt på studiene. 

- Man lærer å bli mer selvstendig som utenlandsstudent, som også er en viktig egenskap som arbeidsgivere etterspør.

Han tok også utgangspunkt i en rapport fra Nordisk institutt for forskning og utdanning (NIFU). Den viser blant annet at studenter som tar en hel grad i utlandet får åtte prosent høyere lønn sammenlignet med de som tar hele graden i Norge. Mens studenter som tar deltidsstudier i utlandet får fem prosent høyere lønn enn studenter som ikke har hatt et studieopphold i utlandet i løpet av studietiden. 

LES OGSÅ: Nye traineetrender

 

Tryggere på deltidsstudenter

Studenter som har deltidsstudier i utlandet får også raskere jobb, men internasjonale helgradsstudenter er lengre arbeidsledig enn andre studenter. Noe av grunnen til det kan være at man ikke får muligheten til å bygge seg opp et nettverk i løpet av studietiden der man senere skal søke jobb.

 


NSO-LEDER: Kim Kantardjiev er leder for Norsk studentorganisasjon. Han pratet om selvutvikling og karriereutvikling når det gjelder studier i utlandet.

- Arbeidsgivere er simpelten tryggere på det de får når de ansetter noen med delstudier fra utlandet. De de vet at de får den kulturelle kompetansen og nettverket, men de vet også at de får den  fordelen at de kan lese vitnemålet uten å måtte sende det til Tyskland for å oversette det.


Det er ofte ofte en gruppe mennesker som reiser til utlandet for å studere. Bakgrunnen din betyr mye for om man velger å studere i utlandet eller ikke. Kantardjiev sammenligner de som drar til utlandet for å studere med verdensoppdageren Marco Polo. 

- Marco Polo han hadde i utgangspunket gode forutsetninger for å dra til utlandet. Han kom fra en adelig handelsfamilie og hadde høy mobilitetskapital. Vi ser ganske like trekk på de som reiser ut i dag. Det er de med høy mobilitetskapital, internasjonalt nettverk, foreldre som har oppholdt seg i utlandet, de med høye karakterer, foreldre med høyere utdanning som i størst grad drar til utlandet. 

- Noe av enkeltforskjellene kan forklares med at det er de mest ressurssterke som drar ut. Argumentene er sterke for at internasjonalisering i seg selv gjør deg mer attraktiv i arbeidslivet om ikke annet fordi man  oppfattes som ressurssterke, sa han. 

Han mener at dette er en grunn til at flere må reise ut. 

- Jo flere som reiser ut, jo flere med høyere komptanse. Nettverket studerer bygger vil være uvurderlig. Da får du internasjonale kontakter og det kan hjelpe deg med å løse internasjonale problemer. Vi skal ikke løse problemer på et nes i Norge, men et nes i Norge kan være med å løse problemer, sa NSO-lederen. 


 

Vil ha flere ut 

Representanter fra NHO har flere ganger vært ute i media og snakket om at for få norske studenter drar til utlandet for å studere. Antall norske studenter som drar til USA og Tyskland har sunket drastisk de siste årene. Leder for NHO, John G. Bernander var til stede på Internasjonaliseringskonferansen for å prate om næringslivets behov og bidrag for internasjonalisering. 

Han brukte veggmaleriene i Universitetets aula som inspirasjon til innlegget sitt.  

- Hadde Munch blitt så stor om han ikke hadde fått reist utenfor Norges grenser, spurte Bernander retorisk.

Vi har stor mangel på blant annet ingeniører i Norge og Bernander mener noe av det viktigste vi kan gjøre er å skape allianser til de landene som god kunnskap og kompetanse på dette området. 

- I fjor var jeg i Rio for å holde 17. mai tale for 460 nordmenn som jobber i offshorenæringen, i oljeindistrien, i norsk fiskeindustrien, ja, hele bredden av det beste vi har å by på. De var nysgjerrige nok og ville ut. Vi hadde bruk for at de dro fordi de hadde den kompetansen som skal til. 


 

Verdiskaping 

Han var også tydelig på at studenter som velger å ta et utdanningsopphold i utlandet må hentes hjem igjen. 

- Det er viktig at verdiskapningen kan dryppe på oss.

Han forteller at NHO vil jobbe for å gi anvisninger til myndighetene når det gjelder lånepolitikken slik at det blir enklere for flere å reise ut. 

- Vi kan gjøre mer for å rette inn lån- og stipendpolitikken og vi ønsker en sterkere prioriteringer av dette slik at flere kan reise ut.

 


VIL HA FLERE UT: John G. Bernander er leder for NHO og ser gjerne at flere studenter drar til utlandet. Han er bekymret for at så få velger land som Tyskland og USA som er så viktige for Norge handelsmessig. 

Det er noen utdanninger det er viktigere å ta i utlandet enn andre. 

- Våre bedrifter etterspør ingeniør, fysikk og realfagskomptanse, men selvsagt også språk, kulturforståelse og økonomi og administrativ kompetanse, sier Bernander til StudentTorget. 

- Hvorfor er det viktig at studenter drar til utlandet for å studere? 

- For sin egen del å forstå en global verden. For oss i næringslivet for å få tilgang til arbeidskraft med rett kompetanse, fortsetter han. 

På 16 år har antall norske studenter i Tyskland sunket med 80 prosent. Per dags dato studerer om lag 200 nordmenn i landet som er en av Norges viktigste handelspartnere. Dette bekymrer NHO-lederen. Han ønsker at flere skal velge land hvor norsk næringsliv er sterkt engasjert. 

- Vi er bekymret for at Tyskland og tysk ikke lenger velges av norske studenter.  Vi vil gjerne ha tilgang på de beste læresteder i USA og Europa og selvsagt språk og kulturforståelse fra de fremvoksende økonomier i Asia og Sør-Amerika, sier NHO-lederen videre. 

- Hva bør staten gjøre for å få flere norske studenter til å velge å studere i utlandet? 

- Norske studenter har allerede de beste muligheter. Staten burde kanskje prioritere sterkere og premiere de som velger land og studieretninger som vi trenger.