Vi blir spurt fra vi er små om hva vi vil bli. Lærer, brannmann og politi er noen av svarene man får, men også Supermann, padde og prinsesse. Fra vi blir født har vi en frodig fantasi og ingen bekymringer. Ingen regninger skal betales, ingen frister eller hast i livet. Det vi bryr oss om er om vi kan ta sykkelen til Marie, så vi kan leke etter skolen. Alt fra å leke med pinner, til å leke med lekene til Sandra. Vi vokser opp med denne fantasien. En fantasi som blir brukt hvert sekund, fra barnehagen og til vi begynner på skolen. Vi blir oppfordret til å bruke vår fantasi og lærer at den har ingen grenser. Men hva skjer når vi har gått flere år på skolen? Virkeligheten treffer oss, og vi har lekser, tonnevis med prøver og eksamener.

 

Etter 13 års skolegang får vi spørsmålet: «Hva skal du gjøre nå?»

 

Ja, hva skal jeg gjøre nå? Plutselig kommer spørsmålet man gruer seg til. Spørsmålet man ikke vet svaret på selv. For det er helt normalt å ikke vite hva man vil gjøre, det er greit. Man har akkurat fått spørsmålet som gir deg muligheten til å skape din egen vei i livet. Det å ikke vite er greit. Jeg viste heller ikke hva jeg ville gjøre etter videregående. Jeg var redd og nervøs. Jeg hadde hatt musikken som en hobby hele livet og var livredd for at jeg ikke var god nok til å satse på den. En dag kom to tidligere elever ved Viken folkehøgskole innom, for å reklamere for skolen. Jeg hadde ikke tenkt tanken på å ta et år på folkehøgskole, og planen var å begynne å studere med en gang.

 

«Hvorfor ikke? Jeg gjør det.», tenkte jeg etter samtalen. Jeg trengte dette, jeg trengte å ikke tenke på hva jeg ville studere akkurat da. Jeg trengte en pause. Jeg tror det er flere enn meg som tenker akkurat dette: «Hva skal jeg gjøre nå?» Vi har høye forventinger til oss selv som vi bygger større og større hver dag. Vi trenger ikke å vite hva vi vil gjøre akkurat nå. Vi må ikke være sikre på at vi skal bli leger, lærere eller dansere. Det vi trenger etter 13 år med skole er ofte en pause.

 

Selvfølgelig kan det være ungdommer som er sikre på hva de vil gjøre. Jeg misunner dem, for de er sikre på og klare for livet de har foran seg. Men det er viktig å vise frem de som ikke er like selvsikre, og for dem er det greit å ta ett år på folkehøgskole eller ta et friår eller to for å bare jobbe. Ta en pause fra deadlines og eksamener. Ta tiden du trenger til å tenke, for du har flere år på deg til å bestemme deg for hva du vil gjøre. Det må ikke være akkurat nå. Det kan være om uker, måneder eller år. Alt er opp til deg.
Jeg er takknemlig for året jeg tok på folkehøgskole. Året ga meg mye glede og mange gode venner, og lite visste jeg at jeg ville møte mitt livs store kjærlighet der og at vi nå bor sammen. Det er lite man vet om framtiden.

 

La ting skje!

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet