Hvert år deler flere kjendiser deres nyttårsforsetter, enten det er å slanke seg, være mer positive eller en god gammeldags detox. Det er det det samme hvert år, vi skal fornye oss. Det blir som vi skal gå fra å være en gammel Sony mobil, skitten og sliten, til å bli den aller nyeste iPhonen, hva enn den nå heter. 8, 10, 11, vanskelig å holde følge.


Når nyttårskvelden nærmer seg, kommer spørsmålene «hvem skal du kysse?» og «hva er dine nyttårsforsetter?». Er det da lov og si: Jeg har ingen?


For vi må ikke fornye oss, vi må ikke melde oss inn i et treningssenter som koster alt for mye, prøve å endre på vår personlighet eller kjøpe latterlige detox-kurer. 2019 er ferdig, se heller tilbake på året som gikk og tenk «hva lærte jeg». Jeg lærte at jeg må bli tøffere og stole mer på meg selv. Men dette er ikke mine nyttårsforsetter. Dette er mine mål gjennom hele livet, ikke bare for ett år.


Såklart kan nyttårsforsetter fungere for mange, men det skal ikke være nødvendig å polere seg selv for å bli et vakrere bilde av deg selv. Vi er gode nok som vi er, om det er med en flekkete fleecepysj, sittende i sofaen, oppslukt av Love Island Norge.


Tross alt finner jeg humoren i alt dette, som en treningsglad jente er jeg alltid forberedt på januar. Overfylte timer og stressa instruktører, men som min far sier: «I februar er alle borte». Så hvis du føler deg truffet her, begynn heller å gå en kort tur hvis treningsgleden er på bånn. Treningsgleden vil kanskje ikke stige hvis du plutselig melder deg inn på et overfylt treningssenter. Min glede kom av at jeg og samboeren skaffet oss en hund. Det å gå tur ga meg mersmak og gleden av å bevege meg.


Vi må fortsette å utfordre oss selv hver dag, pushe oss selv. Kjenne litt på kaldsvetten i ukomfortable situasjoner. I 2019 pushet jeg meg selv til å melde meg på Funkygine Challenge, helt alene. 700kr rett ut av vinduet, angsten for at en student skulle bruke så mye penger på en solbrun treningsnarkoman satt dypt i meg. Angsten for at jeg skulle stå i en hall med skrikende italienere rundt meg, helt alene, lå også ganske dypt i meg. Dagen kom og jeg fant meg selv i en stor gruppe med venninnegjenger. De var alle to og to. Alle hadde med seg en venninne, men ikke jeg. Gjett hvem som fikk trene med alle trenerne fordi jeg var alene? Angsten som satt så dypt i meg når jeg kom ble helt borte; jeg klarte dette helt alene. Denne følelsen vil jeg ta med meg inn i 2020.


Så jeg håper flere pusher dere selv, ikke kun for ett år, men mål kan være for en uke eller en måned. Det må ikke gå for det stereotypiske nyttårsforsettet som varer kun i ett år.

 

Utfordre normene.


Så 2020, og alle år fremover, jeg er klar.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet