Da resultatene av Studentenes helse og trivselundersøkelse (SHoT) ble publisert i år, viste den en stor økning i andelen studenter som forteller at de sliter med ensomhet. Studenter som melder om ensomhet i årets undersøkelse har økt fra det allerede høye 30 % i 2018, til hele 54 % i 2021. 

Dersom du har kjent på ensomhet på studiet er du med andre ord ikke alene, for det er mange
 studenter som opplever nettopp dette. Selv om den isolerte tilværelsen under pandemien kan ha hatt sitt å si for årets tall, var tallet allerede bekymringsverdig høyt før pandemien.

Det kan være vanskelig å bli kjent med nye medstudenter, særlig hvis du begynner studiene på et nytt sted. Det å starte studietiden under en pandemi gjør heller ikke saken enklere for mange. Det er særlig de yngste studentene som melder om høy grad av ensomhet.

 

Ulike former for ensomhet

Psykolog Kitty Byng driver psykologpraksisen Studentpsykologen og har flere års erfaring med å behandle studenter med psykiske plager og lidelser. Hun forteller at ensomhet kan bety litt forskjellige ting.

– Ensomhet er både en subjektiv følelse av å føle seg ensom, og så kan man snakke om det å være alene, og det er ikke nødvendigvis samme sak. Man kan føle seg ensom selv om man har mange venner, eller har et nettverk, og så kan man føle seg ensom fordi man kanskje ikke har så stort nettverk. Det er den følelsen som skal si ifra til oss at vårt behov for sosial kontakt ikke er dekket.

For mange handler det om å ha problemer med å åpne seg. Byng skiller mellom de som sliter med ensomhet som følge av at de har et lite nettverk, og de som føler seg ensomme blant blant venner.

– Det er litt sånn jeg pleier å skille på det både når jeg snakker om ensomhet, men også når jeg jobber med det. Det er ofte sånn at om man har mange venner og likevel sliter med at man føler seg ensom, er det ofte fordi man ikke egentlig åpner seg og viser hvem man er,  at man kanskje har på en maske og spiller en karakter. Og da er det litt sånn at: Ja, vennene mine liker meg, men de liker meg for den jeg spiller. Så du føler deg jo aldri kjent av noen og dermed kan du heller aldri føle at den aksepten du får egentlig er en aksept for deg selv.

Det å kunne åpne seg er viktig også for de som føler seg ensomme fordi de ikke har så stort nettverk, forteller hun. Selv om det ikke nødvendigvis er grunnen til at man har blitt ensom i utgangspunktet er det ofte at man lukker seg som en slags forsvarsmekanisme. 

- Det handler litt om at hvis man føler at folk ikke er så interessert i deg, så er det på en måte tryggere å heller være den som avviser folk, at du ikke møter blikkene til folk på skolen, ikke gir uttrykk for at du har lyst til å henge med noen, men bare later som at du er opptatt og drar rett etter forelesning fordi du skal late som du skal på noe.

 

Opplever ensomhet som skambelagt

Mange opplever ensomheten som stigmatiserende og er redde for at medstudentene skal oppfatte dem som ensomme.

- Det er jo litt skambelagt å være ensom, og det er vel fordi det er knyttet til at det er status å ha et aktivt sosialt liv. Da er du liksom suksessfull, og da er det fort å føle seg litt som en taper hvis man ikke har det. Man vil ofte ikke at andre skal oppdage at man har et udekket sosialt behov.

- For mange er det et tilleggsproblem dette med skammen rundt det å være ensom, at det er flaut.


Hun forteller at det i hovedsak er den kategorien med lite nettverk som opplever skam på denne måten. De som har et stort nettverk opplever sjelden skammen som er forbundet med det å være mye alene. Derimot sliter de oftere med en indre følelse av å være frakoblet.

Hos studentene som kommer til henne med ensomhet er det flest som sliter med at de har et lite nettverk, men det er også mange som befinner seg i den andre kategorien.

- Det er en litt glidende overgang egentlig, for noen har egentlig et nettverk som de kunne ha brukt mer, men de lar være å ta kontakt fordi de syns at det er litt vanskelig å være seg selv generelt. Men jeg vil nok si at det er flest av de som har litt lite nettverk av de som spesifikt jobber med ensomhet.

 

Tør å ta kontakt

Det er også ting du som medstudent kan gjøre for motvirke ensomhet hos de rundt deg. Det finnes noen tegn som kan indikere at en medstudent er ensom, personen kan for eksempel virke litt uinteressert, ofte fremstå som om de har dårlig tid og går med en gang når undervisningen er over.

- Send dem en melding en gang, spør om de vil være med på noe. Det er ikke sikkert de er ensomme, men det kan jo hende. Det er noe med å være inkluderende mot alle. At du i hvert fall en gang i blant sender en melding til noen du ikke pleier å sende melding til. Spør gjerne mer enn èn gang, for det kan være noen som trenger å dras litt ut av skallet sitt.

 

Ensomme på nytt studiested

Kitty opplever at det oftere er innflyttere som kjenner mest på ensomhet som følge av at de har et mindre nettverk.

- Jeg syns jo det er flest innflyttere som sliter med det. Det er noe med at det er et bedre utgangspunkt at du er vokst opp et sted: du har venner fra oppveksten, du har familie i nærheten som du kan dra til. Det er noe med å ha røtter et sted som gjør at du har et større nettverk. Inntrykket mitt er at en del av de som sliter med ensomhet er innflyttere.

I noen tilfeller kan mangelen på sosial kontakt få ganske store konsekvenser for den studenten det gjelder, i verste fall kan man droppe ut som følge av at man ikke føler tilhørighet til studiestedet.

- For noen blir det jo sånn at de vegrer seg for å gå på skolen og møte på forelesning. Nå har jo det vært litt annerledes i koronaåret, for det har vært så mye digitalt.

- Det er jo noe som påvirker livskvaliteten generelt. Det kan få deg til å droppe ut av studiet fordi du ikke har noen venner der, eller du ikke synes det er noe hyggelig miljø fordi du ikke har blitt kjent med noen, så det kan jo ha ganske store konsekvenser sånn sett.

 

Prøv å bryte mønstrene

Byng råder ensomme studenter til å prøve å bryte mønstrene de er i. Mange som først har blitt ensomme har en tendens til å lukke seg og forsøker å virke uinteressert i møte med andre. Da gjelder det å forsøke å åpne seg og strekke ut en hånd.

- Prøv å sende en melding til noen og spør om å finne på et eller annet, skriv til en venn du ikke har snakket med på en stund eller dra på et arrangement. Tør å gjøre ting alene og være tilstede på et sted hvor det skjer noe. Jeg pleier ofte å gi råd om å bli med i studentforeninger og sånne ting fordi det er et sted hvor fokuset er på noe felles tredje. Hvis man for eksempel drifter en bar eller noe sånt, så gjør man det mens man jobber med andre og blir kjent med andre.

- Så er det litt dette her med tankesettet og hva man fokuserer på. Det er jo alltid sånn at man tolker situasjoner. Man oppfatter ikke situasjoner helt objektivt slik de skjer, de går liksom gjennom et filter i hodet. Hvis man føler at man ofte er blitt avvist kan man ofte bli var for tegn på at det skjer.

- Prøv å ta et skritt tilbake og se på de tolkningene du gjør. Er det nødvendigvis det som ble sagt? Er det nødvendigvis sånn hun sa det? Hvordan ville jeg tenkt om det her hvis det var en venn som opplevde det? Kan det tolkes på en annen måte? For det er litt fort at man tar de tegnene som at “Ok, de vil ikke det, da skal jeg i hvert fall holde meg unna.” Og så prøver man ikke noe mer. Og hvis man ikke prøver noe mer, er det ikke så mange som kommer og banker på døra. Tør å prøve, aller helst flere ganger. Det er ikke nødvendigvis sånn at man får napp på første forsøk.

 

Mindre klasser gjør det lettere å møte venner

Ikke alle skolesystemer egner seg like godt for forebygge ensomhet hos studentene. Skoler som har litt mindre klasser og som følger hverandre over lenger tid kan være bedre egnet til å bidra til at studentene blir kjent med hverandre enn de som i hovedsak holder seg i forelesningssalen. 

- Noen typer studier, som politihøgskolen og sånn blir gjerne dratt fram som noe som har en type undervisningsform som gir en teamfølelse, mens universitetet på den andre ekstreme kanskje har visse forelesninger med flere hundre til stede som følger en forelesningsrekke og ikke har noen kobling til hverandre i det hele tatt, så det er nok litt forskjell på det. Hvis alle skolesystemer skulle vært bygget for å forebygge ensomhet ville det nok vært mer teambuilding.

Fadderuka kan være et godt sted å begynne om du ønsker å bli kjent med medstudentene dine i en mer avslappet situasjon.

- Det er et sted å bli kjent med folk i mindre grupper, og alkohol hjelper jo på en god del sosiale hemninger -det går an å delta uten alkohol også.

 

LES OGSÅ: Flere studenter sliter med mental sin mentale helse

 

Visste du?

Som student finnes det mange gode arrangementer du kan benytte deg av for å møte andre studenter. Følg med på din studentskipnad for å få oversikt over hva som skjer i ditt område. Hvis du trenger å snakke med noen har de fleste studentskipnader gode samtaletilbud, både hos psykolog, med studentrådgivere og med studentprest.

 

Trenger du å snakke med noen?

Mental Helse Ungdom, for deg mellom 18 og 35 år. Her kan du snakke med en frivillig - helt anonymt. Åpent 17-20 mandag, tirsdag og torsdag. https://mentalhelseungdom.no/

Mental Helses Hjelpetelefon:
En døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym, og det foreligger taushetsplikt. Ring 116 123.

Studenttelefonen:
Er et tilbud for alle studenter i Norge gjennom Mental Helses Hjelpetelefon. Tilbudet er åpent fra 17-7 alle dager, også helligdager.
Ring 116 123 og tast 3.

Akutte henvendelser: Ring 113