Koronaåret har vært tøft for de aller fleste, og for mange studenter har studiehverdagen i stor grad begrenset seg til en isolert tilværelse på en liten hybel. Sosialt samvær har for mange i stor grad begrenset seg til undervisningen, som for det meste har funnet sted gjennom en skjerm. Lange perioder med nedstengning har satt sine spor. 

Siden studentenes helse og trivselsundersøkelse startet opp i 2010 har man sett en vedvarende negativ utvikling i studentenes psykiske helse. Undersøkelsen blir utført hvert fjerde år, men har fått en tilleggsundersøkelse i 2021. Nok en gang kan man se en forverring i studentenes psykiske helseplager siden forrige undersøkelse i 2018. 

På toppen av listen over psykiske lidelser studentene selv melder om finner man depresjon med 12,3 %. Vi har snakket med professor i klinisk psykologi ved NTNU og grunnlegger av psykologtjenesten Cope, Tore Charles Stiles, om depresjon blant studentene.

Tore Charles Stiles er professor i klinisk psykologi ved NTNU og grunnlegger av psykologtjenesten Cope.no

Magisk grense

Deprimert er primært at man føler seg trist og lei seg, forteller Stiles.

– Man mister interessen for ting man vanligvis trives med, og opplever hverdagslige gjøremål som krevende og energitappende.

For å bli regnet som klinisk deprimert må depresjonen ha funnet sted over en viss tidsperiode. 

– Dette må vedvare over en periode på to uker for å kunne kalles depresjon. Vi sier gjerne at 14 dager er en slags "magisk grense". 

Stiles forteller at depresjon gjerne utvikler seg når man føler seg utilstrekkelig. 

– En opplevelse av å ikke i tilstrekkelig grad bli verdsatt eller anerkjent kan ofte medføre utvikling av en depresjon.

Det finnes forskjellige typer depresjon, noen utløses etter en livskrise, andre kan komme brått og plutselig. 

– Den vanligste typen er depressive symptomer som går ut over to uker, der hovedsymptomene er trist stemningsleie, lite interesse for tid, venner og familie, uro i kroppen og ubesluttsomhet. Mange opplever også å få søvnproblemer, lav energi og tanker om døden. 

Vanlig å ha tanker om døden

De som får selvmordstanker opplever gjerne dette som svært skremmende. Da er det viktig å vite at dette er et depressivt symptom, og at selv om det er ubehagelig er det det relativt vanlig, ifølge Stiles.  

– Det er naturlig å bli redd når slike tanker dukker opp, for man har ikke et ønske om å gjøre slutt på livet. Det er derfor viktig å bli beroliget om at det er vanlig å få slike tanker når man er deprimert. 

Dersom tilstanden vedvarer over en lang periode, kan noen likevel oppleve å gå over i en suicidal tilstand. 

– Hvis man begynner å miste troen på at det kan bli bedre, kan enkelte bli suicidale fordi det er såpass ubehagelig å være i en depressiv tiltand. Å få hjelp med å håndtere depresjonen i en tidlig fase er derfor viktig. 

LES OGSÅ: Tips til å takle stress i studietiden

Som deprimert føler man seg gjerne trist og lei seg. Ofte unngår man ting fordi man føler at det ikke har noen hensikt.

Belastende koronarestriksjoner

Når det kommer til hva som typisk kan komme til å utløse depresjon hos studentene, finnes det noen fellesnevnere som går igjen.

– Å ikke føle tilhørighet i en vennegruppe eller ha sterke og nære relasjoner til andre, kan øke følelsen av mislykkethet. 

Restriksjonene som har vært under korona har også hatt sitt å si for studentenes mentale helse i studietiden, spesielt for de som ikke har sine nærmeste i den delen av verden de studerer i. 

– En stor utfordring med koronaen er at antaller studenter som kan samles må begrenses. Dette kan gjøre at man føler seg utestengt eller ekskludert, og en ufrivillig sosial tilbaketrekning kan skape frustrasjon, opplevelsen av manglende verdi og ensomhetsfølelse. Bor deres nærmeste i tillegg langt unna studiestedet, kan egenverdien bli satt på prøve.

Opplever ikke økning blant klinisk deprimerte

Hos Cope opplever de ikke at mange studenter oppfyller kriteriene for å være klinisk deprimerte, men Stiles forteller at de ser en
forverring i studentenes mentale helse generelt.

– Vi opplever ikke at så mange studenter er alvorlig deprimert. Vi opplever mer at de er frustrert og stressa, det er en veldig frustrasjon over at studiesituasjonen ikke har vært sånn man ønsker at den skal være.

Mange opplever derimot ensomhet som følge av en krevende studietid under pandemien. 

– En del kan slite litt med ensomhet. Det er veldig mange sosiale arenaer som har blitt begrenset. Kombinasjonen med eksamensperiode, studier, undervisning og lesing som foregår hjemmefra, har gjort at de har opplevd seg sosialt isolerte, frustrerte og stresset, men ikke det vi kaller for alvorlig deprimert.

LES OGSÅ: Hva er selvfølelse og hvordan påvirker den deg med psykolog Maria Østhassel fra Psykt deg - Studentopplysningen #37

Krevende omstilling

For mange kan overgangen fra videregående til universitetet oppleves som utfordrende. Det kan gå hardt ut over selvtilliten og bidra til at den mentale helsen får seg en smell.

– På mange studier er det et høyt prestasjonspress og mange av studentene var kanskje best i sin skoleklasse da de gikk på videregående. Når de kommer inn på det studiet de ønsker seg, har alle de andre like gode karakterer som de hadde. 

– De går fra å være toppstudenten til middelmådig sammenliknet med resten. Det er en stor overgang som lett kan gi en opplevelse av at man ikke er så flink som man hadde trodd. Det går utover selvtilliten.

For enkelte kan opplevelsen av denne overgangen i verste fall medføre at studentene dropper ut av studiet.

– De kan overveie om dette egentlig ble riktig for dem. De må gjennomgå en ganske krevende mental omstillingsprosess, som i verste fall fører til at de dropper ut. De trenger ofte hjelp til å forstå nettopp dette, at de har beveget seg fra et kretslag til et landslag.

De må gjennomgå en ganske krevende mental omstillingsprosess, som i verste fall fører til at de dropper ut. De trenger ofte hjelp til å forstå nettopp dette, at de har beveget seg fra et kretslag til et landslag.

Tore Charles Stiles
Professor i klinisk psykologi ved NTNU

Snakk med noen om det som plager deg

En student som er deprimert kan ofte trekke seg mer tilbake fra sosiale sammenhenger. Da er det viktig at omgivelsene forsøker å inkludere dem og engasjere dem til å bli mer sosiale. Om du som medstudent ønsker å hjelpe en med depresjon er det mest hjelpsomme du kan gjøre å være en god lytter.

– Jeg tror det viktigste er at man er aktivt lyttende og forståelsesfull, og ikke bli for ivrig på å gi gode råd. Når man blir rådgiver for andre, så kan man risikere å bli litt besserwisser når den andre egentlig trenger noen som forstår hvordan det oppleves.

Hvis du isolerer deg når du opplever vanskelige tanker, kan du øke risikoen for å utvikle depresjon ettersom de vanskelige tankene da vil få større makt.

– Det er viktig å finne noen å snakke med, slik at man unngår å bli sittende alene med tankene. Da er det høyere sjanse for å utvikle depresjon. Negative tanker som forteller personen hvor mislykkede og udugelige de er, som minner dem på hvor lite de får til, får mye makt hvis man ikke har noen å snakke med.  

 

Jeg tror det viktigste er at man er aktivt lyttende og forståelsesfull, og ikke bli for ivrig på å gi gode råd. Tore Charles Stiles
Professor i klinisk psykologi ved NTNU

Ikke lytt til de depressive tankene

Stiles har flere gode råd til deg som er deprimert. Det er spesielt to ting du selv kan gjøre for å komme deg ut av depresjonen. 

– Når man blir deprimert, unngår man gjerne å gjøre ting fordi man ikke orker. Mange føler at det ikke er noen hensikt, det hjelper ikke uansett. Det er viktig å skyve disse tankene bort, og gjøre tingene likevel. Ikke fordi man nødvendigvis føler seg bedre umiddelbart etterpå, men fordi det vil føles bedre over tid. 

Det er også viktig å la være å lytte til de negative tankene. 

– Det andre viktige er å bli bevisst på at de negative tankene som dominerer bevisstheten, kun er depressive tanker, ikke realiteter. Unngå å se på tankene som egne, men se heller på det som det depressive i deg du skal ta opp kampen mot. 

Det er viktig at man ikke lytter til de negative tankene. Man skal i ikke se på tankene som sine egne, men som det depressive man skal ta opp kampen mot.

Viktig å skille mellom selvrapportering og diagnoser

Når det kommer til SHoT-undersøkelsen, understreker Stiles at det er snakk om selvrapportering av symptomer, og ikke faktiske diagnoser. Det bør likevel leses som en indikasjon på studentenes livskvalitet.

– Det er viktig å skille mellom diagnoser satt av fagfolk og rapportering av egne symptomer. Å ha depressive symptomer, å være lei seg, er noe som følger med de aller fleste psykiske lidelser, men det er også normale symptomer når verden går i mot. Og alle kan kjenne seg deprimert i én eller flere perioder av livet. 

Om det er en faktisk økning i klinisk depresjon, er vanskelig å si utifra tallene fra SHoT. Tallene bør likevel tas på alvor. 

– Om forekomsten av en diagnostisert depresjon har økt eller ikke, kan man ikke lese ut fra tallene i undersøkelsen. Men de gir en indikasjon på graden av senket stemningsleie hos studentene, og at det har skjedd en endring fra tidligere år. 

Det trenger ikke bety at studentene har mer psykiske problemer nå enn før. 

– Dette betyr ikke nødvendigvis at de har flere psykiske problemer enn de hadde tidligere, men at de i sterkere grad ikke opplever den livskvaliteten de ønsker å ha. 

LES OGSÅ: Angstlidelser som student - slik hjelper du deg selv og andre med å takle angsten