Prokrastinering, å utsette ting til ulempe for seg selv, er noe de aller fleste studenter gjør - noen oftere enn andre. Det er tross alt lenge til oppgaven skal leveres, så den kan vel godt utsettes en liten stund til. Og en liten stund til.

Tiden løper fra deg, og plutselig sitter du der rett før fristen går ut, og det skal et realt skippertak til for å ro oppgaven i havn.

Det er uproblematisk å prokrastinere litt innimellom, selv om karakteren kanskje ikke alltid ble så bra som du skulle ønske.

Hvis du utsetter mye kan prokrastinering imidlertid bli et alvorlig problem, med helseplager og forsinkelser av studieløpet som konsekvens.

Forskning viser at halvparten av alle studenter, kanskje mer, utsetter for mye.

Men hvorfor er det slik at prokrastinering er såpass vanlig blant studenter, og hva skal til for å endre på denne uvanen? Studenttorget har snakket med professor i psykologi ved UiT og ekspert på prokrastinering, Frode Svartdal.

 

 

Kronisk utsettelsesatferd

Svartdal forteller at en typisk definisjon på prokrastinering innebærer at man utsetter ting oftere enn man burde ha gjort.

– En vanlig definisjon av prokrastinering er at du utsetter ting du bør gjøre, og at dette er negativt for deg. Ofte er det slik at du skjønner at utsettelsen er uheldig, men du utsetter likevel.

– Hvis du etablerer en vane der prokrastinering skjer for ofte, spesielt hva angår ting som er viktige for deg, er det duket for problemer, fortsetter han.

 

 

Studenter prokrastinerer oftere

Som student er man blant den gruppen mennesker som er spesielt utsatt for prokrastinering. Det finnes flere faktorer som kan forklare hvorfor, forteller Svartdal.

– Et problem er at mange studenter kommer fra videregående, der man er vant til en fin struktur på skoledagen, med leseplaner og pensumlister.

– Så kommer man på universitetet, hvor situasjonen er nokså motsatt. Du får beskjed om å lese bøker, og du har lang tid på deg, sier han, og utdyper ytterligere:

– Her må du planlegge og fordele oppgaver over tid, og så går det fort i ball. Mange nye studenter er ikke vant til å planlegge; de er ikke vant til å prioritere hva man gjør først og så etterpå.

Det er heller ikke slik at det kun er de studentene som kommer rett fra videregående som er utsatt. Studenter er forskjellige, og de individuelle forskjellene spiller også inn.

Er du en person som ofte tar ting på sparket, er impulsiv og tenker kortsiktig, blir det lett fristende å gjøre andre ting enn å lese pensum. Konsekvensene kommer ikke før om et par måneder.

– Du tenker kanskje at det ikke er så nøye om du gjør det artige nå, og så leser du senere. Det å være impulsiv er en faktor som påvirker utsettelsesatferd. Er du impulsiv, er du også lett å distrahere.

– Studiesituasjonen er en situasjon hvor det er mye som skjer, og det er ikke bestandig så lett å fokusere på det du hadde planlagt å gjøre, forklarer Svartdal.

– Ofte er oppgavene du jobber med vanskelige, og da kan det være fristende å gjøre noe annet i stedet.


Mange nye studenter er ikke vant til å planlegge; de er ikke vant til å prioritere hva man gjør først og så etterpå.

Frode Svartdal Professor i psykologi ved UiT

 

Mental helse er en viktig faktor

Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) vekker bekymring. Omfanget av helseplager og psykiske plager er høyt, og den hyppigst rapporterte helseplagen er tretthet og lav energi.

Lav energi gjør deg sannsynligvis mer tilbøyelig til å velge å utsette arbeidet.

 

 

Konsekvenser for studieløpet

Det finnes ikke så mye forskning på sammenhengen mellom prokrastinering og konsekvenser for studieløpet, men det er liten tvil om at prokrastineringen har en betydning.

Det at du utsetter eksamener eller i verste fall dropper ut av studieløpet, kan per definisjon ses på som prokrastinering.

– Det at du utsetter eller dropper å gjøre ting som er viktige i studieløpet, gjør at du fort kommer på etterskudd. Små utsettelser nå og da kan fort summeres opp til et større problem.

LES OGSÅ: Identitetskrise? Slik finner du deg selv

 

Universitetene må ta sin del av ansvaret

Svartdal forteller at forskningen i stor grad fokuserer på hva det er ved personen som prokrastinerer som fører til at han eller hun velger å utsette.

Han mener at det er litt urimelig å skylde på studentene, og at universitetene må tenke mer på hva de kan gjøre for å løse problemet.

– Jeg tror forskningen på prokrastinering har vært for fokusert på personen, at det er noe ved studenten som gjør at hun eller han prokrastinerer.

– Men studentene er i en situasjon som egentlig innbyr til å utsette ting. Eksamen er først om et par måneder, og du har lange frister å forholde deg til, fortsetter han.

– Oppgavene er også vanskelige, og du vet kanskje ikke helt hvordan du skal komme i gang. Alt dette er problematisk, spesielt for nye studenter.

 

 

Kan påvirke selvtilliten

Det er flere grep universitetene kan ta for å redusere prokrastinering blant studentene.

For eksempel vil det å gi kortere frister og erstatte eksamener mot slutten av semesteret med prøver underveis, kunne bidra til å redusere unødige utsettelser.

– Universitetene bør faktisk ta prokrastinering seriøst, fordi mange studenter prokrastinerer såpass mye at det er til ulempe for dem.

– Hvis da universitetene kan gjøre tiltak for å lette den situasjonen, så er det fordelaktig, forteller Svartdal.

– Vi vet at prokrastinering ikke er relatert til evner, noe som betyr at vi risikerer å miste mange dyktige studenter.

 Studieløpet representerer en risikofaktor for studenter som ikke mestrer planlegging og selvregulering godt nok, utdyper han.

Prokrastinerer du mye, vil det kunne gå hardt ut over selvtilliten.

– Hvis du utsetter, så er det ikke bare det at du utsetter, du mister også en følelse av at det går fremover. Selvtillit og mestringstro svekkes.

– Fordi du har erfart fra før av at du ikke klarer dette, vil du sette deg lavere mål, slik at du setter i gang onde sirkler som over tid kan være ødeleggende, fortsetter han.


 Universitetene bør faktisk ta prokrastinering seriøst, fordi mange studenter prokrastinerer såpass mye at det er til ulempe for dem.

Frode Svartal
Professor i psykologi ved UiT

 

Bør gi opplæring i grunnleggende studieteknikk

Ferske studenter får som regel liten eller ingen opplæring i hvordan man skal studere effektivt.

De fleste nye studenter blir kastet ut i en fadderuke der de oppmuntres til å være sosialt aktive, men når det kommer til opplæring i studieteknikk er det lite å hente.

Studentene må selv finne ut av hvordan man best leser pensum, og hvordan man får mest ut av forelesningene. Det er ikke lett å vite hvordan man bør te seg.

– Man bør ta studentenes ferdighetsnivå på alvor. Ferske studenter har typisk ikke særlig peiling på den jobben han eller hun skal gjøre.

– Her finnes det masse forskning, og å gi et krasjkurs til studentene i begynnelsen av semesteret vil hjelpe mange å skjønne hva de skal gjøre, utdyper han.

– I dag får studentene råd om å være aktive, være sosiale, men sånne generelle ting er egentlig ikke så informative.

Svartdal mener at universitetene gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å la være å gi elementær opplæring i begynnelsen.

– Starter du i en bedrift, så er det første bedriften gjør å gi opplæring i jobben. Du får i hvert fall en innføring i jobben du skal gjøre, og så får du typisk veiledning for å komme godt i gang.

– På universitetet møter du opp i begynnelsen uten en slik opplæring eller veiledning, du får kanskje ikke noen systematisk veiledning senere og det er opp til deg selv å finne ut av hva du bør gjøre, fortsetter han.

– Her er det rett og slett snakk om konkrete råd og vink om hvordan man bør gripe an saken når man har blitt student og har ansvar for å gjøre det man bør og skal.

 

 

Bruker ikke forskningen

Det er gjort mye forskning på studenters læring, og hvordan man best skal jobbe for å tilegne seg kunnskap og ellers mestre studiesituasjonen. Denne forskningen er det dessverre få universiteter som benytter seg av.

– Det er gjort mye forskning på studenters læring og betingelser som er viktige for å mestre studiesituasjonen. Dessverre er det slik at universitetene i Norge ikke bruker den kunnskapen i tilstrekkelig grad. Det er et paradoks, sier Svartdal.

– Det typiske er at man får noen råd og vink på forelesninger, men mange av disse rådene er kun basert på personlige erfaringer og inntrykk, ikke på forskning.

 Situasjonen er nok i bedring, men det er nok slik at vi her har mye å gå på, fortsetter han.

En relativt ny undersøkelse indikerer at spesielt ferske studenter opplever det som vanskelig å legge en plan for studiene.

– Vi spurte studentene om hvordan de opplever studiesituasjonen.

– Spesielt begynnerstudenter sa seg i stor grad enige i utsagn av typen «Når jeg studerer, føler jeg ofte at jeg ikke vet nøyaktig hva jeg skal gjøre og hvor jeg skal begynne» og «Jeg synes det er vanskelig å lage meg en studieplan for hvordan jeg skal studere», utdyper Svartdal.

– Det ville være enkelt for universitetene å lage enkle kurs for å trene opp slike ferdigheter.


Prokrastinering benevnes ofte som “studentsyndromet”, men det trenger ikke å være slik.


Frode Svartdal Professor i psykologi ved UiT

 

Fokus på forebygging

Som resultatene fra SHoT-undersøkelsen viste oss, sliter studentene stadig mer med mental helse. Som student kan du være med på å bidra til å forebygge dette, både for deg selv og dine medstudenter.

Å være sosial med medstudenter gjør det lettere å fange opp om noen sliter. Det er ofte et problem at vanskeligheter i studiesituasjonen ikke fanges opp før det har kommet langt.

– Faren er det at vi i dag lar problemene gå for langt, slik at vi må reparere med behandling.

– Det er mye mer effektivt å forebygge; at man får litt hjelp i begynnelsen til å komme inn i en rutine som gjør at studiesituasjonen mestres på en fornuftig måte, fortsetter Svartdal.

– Prokrastinering benevnes ofte som “studentsyndromet”, men det trenger ikke å være slik.

 

Ressurser til deg som vil bli en bedre student

Det finnes gode tilbud som du kan benytte deg av for å bli en bedre student!

Psykolog Torstein Låg har laget en videoserie for studentene ved UiT, som gir deg den veiledningen du trenger for å navigere deg gjennom studietiden.
Videoserien er gratis og lett tilgjengelig for alle studenter, og du kan finne den ved å klikke HER.

 

Vil du vite mer om prokrastinering?

Her finner du noen anbefalte linker til mer informasjon om prokrastinering:

Frode Svartdal har skrevet om prokrastinering i Dagens Næringsliv, dette finner du HER.

Han har også skrevet om prokrastinering for Store Norske Leksikon, dette kan du lese HER.


Mer finner du på nettsiden procrastination.no, som er hjemmesiden for forskningsprosjektet Prokrastinering - utsettelsesatferd - hos studenter ved Universitetet i Tromsø, som Frode Svartdal er prosjektleder for.

 

Trenger du å snakke med noen?

Mental Helse Ungdom, for deg mellom 18 og 36 år. Chatten er åpen mandag til fredag fra kl 18:00-21:00. Mentalhelseungdom.no

Mental Helses Hjelpetelefon:
En døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym, og det foreligger taushetsplikt. Ring 116 123.

Studenttelefonen:
Et tilbud for alle studenter i Norge gjennom Mental Helses Hjelpetelefon. Tilbudet er åpent fra 18:00-02:00 alle dager, også på helligdager og i helgene.
Ring 116 123 og tast 3.

Akutte henvendelser: Ring 113