(StudentTorget.no):
Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2010 viser at studenter er mer rammet av psykiske symptomplager enn resten av befolkningen, og hele 14 prosent av studentene oppgir at de sliter med psykiske symptomplager. Dårlig samvittighet er en av disse plagene.
Pia (24) tar for tiden en mastergrad i psykologi i Oslo/København, og har selv opplevd at studietiden kan være veldig slitsom. For Pia har høye krav til seg selv, noe som har ført til en del stress.
- Jeg er rimelig prestasjonsorientert, en såkalt «high achiever», og i tillegg tror jeg at jeg har antydninger til perfeksjonistiske trekk. Jeg har villet at alt skal være alfa omega hele tiden. Det gjelder også det sosiale liv og fritidsaktiviteter. Om man helst skal ha en A eller en B i alle fag, opprettholde kvaliteten på mange vennskap, være en god kjæreste og datter, trene minst to ganger i uken så man ikke får ryggproblemer grunnet all lesingen, og i tillegg ha en deltidsjobb for å overleve, ved siden av fulltidsjobben (studiet) man allerede har – da kan man fort bli utbrent eller deprimert. Det kan bli en umulighet å komme i mål om man ikke er supermann, sier hun.
|
Eksamensangst: Pia har i dag lært seg å ta seg ordentlig fri når hun har fri. På bloggen piahysj.com kunne man tidligere i år lese at hun ønsket å balansere tiden bedre framover. |
Gangende samvittighet
Foruten et par sammenbrudd i eksamensperiodene, har Pia klart seg bra. Hun har flere tanker om grunnene til at en så høy prosentandel av studentene sliter med samvittigheten.
- Fordi vi har høye krav til oss selv, samtidig som det ofte er svært høye eksterne krav, fordi det ofte er lite tid, og fordi vi har absolutt alt ansvar selv. Om man ikke har superutviklede struktureringsevner og imponerende god selvdisiplin glir timene raskt forbi, og man ender opp med dårlig samvittighet som gnager absolutt hele tida. Dårlig samvittighet leder igjen til stress, og derfra bare baller det på seg.
Hun mener overgangen fra videregående skole til universitet- eller høgskolenivå kan være hard, og etterlyser tidligere fokus på organisering og ansvar for egen læring.
LES OGSÅ: Nyt god, billig og miljøvennlig mat med Too Good To Go-appen
Mange tidstyver
Studentrådgiver Rolf Viddal ved Studentsamskipnaden i Ålesund, er enig i at det kan være en utfordring å begynne på høyere utdanning.
- Det er en annen type studier enn det studentene er vant til, og de er i større grad overlatt til seg selv. Studenter kommer i økende grad til Studentrådgivningen for å få råd mot dårlig samvittighet, forteller han.
Viddal nevner flere grunner til at den dårlige samvittigheten rår over studentene.
- Studentene sliter med at de ikke får organisert dagene slik at de får gjort nok skolearbeid. I tillegg blir de revet mellom skole og nødvendigheten av å jobbe for å overleve som student, noe som knapt er mulig med dagens studielån.
Studierådgiveren nevner i tillegg en faktor som både gjelder studenter og andre.
- Det finnes mange tidstyver der ute, og da spesielt Internett og alt som foregår der. Det stjeler mer og mer tid av alles hverdag, det er lett å sette seg ned og plutselig har det gått bort en time her, og en time der.
LES OGSÅ: Kaizen: Metoden som gjør deg til en bedre student
Uoppnåelige krav
Selv om det tok flere år, har Pia i dag lært seg å ta seg ordentlig fri når hun har fri. På bloggen piahysj.com kunne man tidligere i år lese at hun ønsket å balansere tiden bedre framover.
- Jeg vil ha det bra. Det er dårlig for helsa å gå rundt og ha dårlig samvittighet. Jeg har alltid slitt med flink-pike-syndromet, og jeg har lenge tenkt at jeg muligens har en personlighetsbasert sårbarhet når det kommer til stress, så jeg har jobbet mye med meg selv. Jeg må si til meg selv at ting er bra nok, og at den eneste som dømmer meg er meg selv. Alle de som er viktige for meg er like glad i meg og stolte av meg uavhengig av karakterer.
Spørsmålet er hvorfor høye krav til seg selv skal ha så mye å si for graden av dårlig samvittighet? For Pia handlet det om uoppnåelige krav man aldri kan nå. Studierådgiver Viddal utdyper:
|
- Men er det kun ulemper med å ha dårlig samvittighet, eller kan det være noen fordeler også?
- Dersom samvittigheten er med på ”dra deg framover” fordi du på grunn av den får inspirasjon til å gjøre noe for å bøte på denne dårlig samvittigheten, er den god. Problemene kommer når du blir deprimert fordi du ikke føler at du strekker til. Da er du inne i en ond sirkel, sier Viddal, og fortsetter:
- Formuler gjerne skriftlig for deg selv hva det er som gir deg dårlig samvittighet, og om mulig ranger de. Ta så tak i de viktigste og forsøk å gjøre noe med de. Ta kontroll over situasjonen tidlig. Oversikt og mestring er to viktige stikkord for å unngå større problem enn ”bare” dårlig samvittighet.
Heller ikke Pia tror det kun er ulemper ved å føle på den dårlige samvittigheten, selv om hun skulle ønske hun slapp unna.
- Jeg tror nok de fleste mennesker som gjør suksess opplever dårlig samvittighet til tider, og jeg tror man innimellom trenger den for å komme seg opp av sofaen og ut. Mitt fine karakterkort ble sånn mye takket være dårlig samvittighet. Jeg skulle ønske ting var mer romantisk og rosenrødt, så jeg kunne si at jeg fikk dem kun som resultat av at jeg syns det var kjempegøy å studere, og fordi jeg elsket det jeg drev med – men et pensum på en del tusen sider er ikke nødvendigvis fristende selv om du interesserer deg for faget og vil gjennomføre.
LES OGSÅ: Hvordan håndere stress? Stress og stressmestring i studietiden | Studentopplysningen
Systemet må endres
Til tross for at Pia ikke har særlige problemer med dårlig samvittighet nå lenger, kan hun fortelle om personlige erfaringer med utdanningssystemet, og dets middelmådige evne til å ta vare på studentene. Hun sammenligner studietiden med en alminnelig jobb, og mener at noe av det som mangler i høyere utdanning, kanskje er mer lederskap og tilhørighet.
- Godt lederskap motvirker stress. I tider med press søker og trenger individet ofte en leder som kan strukturere, tydeliggjøre mål, og tilby støtte. Underviserne på universitetet må jo kunne sammenlignes med ledere, da studentene oppfatter dem slik. Det at mange ikke har organiserte klasser som de kan oppleve samhold og tilhørighet til, med én spesifikk kontaktperson/leder, kan nok være kilde til endel problemer.
Hun forteller om egne opplevelser fra Universitetet i Oslo, og trekker fram motsetningen i at et universitet som tilbyr kurser i pedagogikk og psykologi ikke forholder seg nok til prinsipper som positiv feedback, anerkjennelse, oppmerksomhet og ros i henhold til læring, motivasjon og tilfredshet.
- På psykologibachelor på UiO var jeg alene om det meste. Det var nærmest ikke en eneste professor som hadde en direkte relasjon til meg eller husket hvem jeg var, selv om jeg var på forelesninger og seminarer. Ingen som var overordnet meg brydde seg om jeg gjorde det kjempe bra, eller droppet å stille opp på eksamensdagen. Jeg syns det var ganske vanskelig å jobbe så hardt, og aldri få noe anerkjennelse ovenfra for oppnåelsene mine.
Pia er opptatt av at belønningssystemet må endres. Studierådgiver Viddal i Ålesund har for øvrig noen tips til hva studenter som sliter med konstant dårlig samvittighet kan gjøre for å forsøke å bedre situasjonen midlertidig.
- Bli bevisst på hva tiden din går til. Det å studerer er en fulltidsjobb. Legg opp dagene som en vanlig arbeidsuke, bruk 35-40 timer på skolearbeid og du kommer lang. Sett opp en plan hvor du spør deg selv «hva er det som er viktig?». Jeg råder ofte studentene til å skrive dagbok hvor de skriver ned hva de bruker tiden på. Mange får seg en overraskelse over hvor mye tid de bruker på ting som ikke er skolerelatert. Det er likevel viktig å ikke bare gjøre ting du er nødt til å gjøre, men også ting du synes er kjekt. Sett av tid til fritid.