Reklame er en viktig del av moderne markedsføring. Når et produkt skal prissettes, har man regnet inn en viss prosent til reklame. Denne varierer fra noen ganske få prosent til 70-80 %. Det siste er tilfelle for Coca Cola og enkelte moteplagg, som f. eks. Levi's. Når varene på denne måten blir kjent for de som skal kjøpe, har bedriften tatt et viktig skritt i retning av å få varene solgt.
Kritikere hevder at reklamen er dum, at den ikke gir nyttig opplysning og at den skaper kunstige behov. Reklamefolkene benekter at dette er tilfelle. De hevder at reklamen gir et sannere bilde enn f. eks. en avisartikkel, for reklamen gir seg ikke ut for å være noe annet enn det den er: Et forsøk på å skape oppmerksomhet for et produkt, og det vet vi forbrukere. De sier at forfatteren av det som gir seg ut for å være en saklig avisartikkel kan ha motiver for å påvirke leseren på en måte som ikke har noe med saklighet å gjøre, og det kan de ha rett i.
For en tid siden var det en postordre-bedrift i Norge som tilbød usedvanlig billige klokker i Sverige. Mange benyttet seg av tilbudet, og fikk tilsendt klokker uten urverk, med en tallskive hvor tall og visere var limt oppå glasset. Selgeren møtte protestene med å si at klokkene viste riktig tid to ganger i døgnet, men det holdt ikke. Mannen bak postordrebedriften ble ikke dømt bare for villedende reklame, men også for svindel.
Ser vi i gamle aviser eller ukeblader, finner vi mange reklamer som i dag ville blitt dømt som villedende. Det finnes for eksempel reklamer for miksturer som kan helbrede alt fra treg mage til tuberkulose, brennevin som gjør livet til en dans på roser og sist, men ikke minst de mange reklamene for sigaretter som gir deg sjans hos damene og øker selvtilliten. Slik kan vi se at reklamen er blitt langt mer saklig enn den var før. Det skyldes lover og regler som forbyr usaklighet og gale opplysninger. Men det kommer også av at opplysningsnivået hos folk flest er langt høyere enn det var. For selv om det ikke hadde vært forbud mot tobakksreklame, ville det vært umulig å kjøre den annonsen en tobakksfabrikk brukte i flere tiår: "Deres oldefar røgte Tiedemans tobak. Deres oldefar var en klog mann".
LES OGSÅ: Kristin Lavransdatter - Kransen
Jeg liker reklame, for den gir meg opplysning jeg trenger om produkter jeg er interessert i. Jeg liker ikke fjernsynsreklame som blir gjentatt i det uendelige, og jeg tror han har rett, reklamemannen som sa at en reklame er vellykket hvis den vekker interesse og blir vist fem-seks ganger. Blir den gjentatt mange ganger utover det, kan den virke mot sin hensikt. Folk blir så lei slik reklame at de kan velge å kjøpe et konkurrerende produkt.
Jeg liker også reklame som er informerende, for eksempel annonser for en ny generasjon datamaskin som forteller hva som adskiller de nye maskinene fra de gamle. Enda bedre liker jeg reklame med humor og selvironi.
LES OGSÅ: Slagord på russekortet
Når Solo har lagt om sin reklameprofil fra det som har vært akseptert internasjonalt: At akkurat denne leskedrikken får deg til å virke tiltrekkende og alt annet en ungdom gjerne vil være, til å si at Solo ikke gjør annet enn slokke tørsten - så er det interssant. Noen reklamefolk mente også at det var usedvanlig modig, for salget av Solo ville nesten garantert synke, hevdet de. Så blir Solo-salget, takket være denne reklamen, nesten fordoblet. Det viser at dagens ungdom setter pris på ærlighet. Den varer ikke bare lengst, nå selger den også best!
I dag er reklame viktig for arbeidsmarkedet. Byråer og trykkerier gir tusener av arbeidsplasser, og skoleungdom kan tjene ekstra ved å distribuere reklamemateriell. Aftenposten får 70 prosent av sine inntekter fra reklame, det samme er også tilfelle for de andre store abonnementsavisene. TV2, TV3 og TV Norge kunne ikke eksistert uten reklameinntekter, det samme er tilfelle for alle nærradiostasjoner.
De største ulempene med reklame, er de uheldige påvirkningene den kan skape. Da Hennes & Mauritz brukte modellen Cindy som modell for undertøy, utløste det en bølge av spisevegring hos de mange unge jenter som gjerne ville ha en like vellykket kropp som denne amerikanske modellen.
Jeg tror også at reklame er med på å ensrette ungdom. Alle skulle for en tid siden ha Levi's 501-bukser og den bestemte boblejakken. Alt annet var ubrukelig. Så skulle alle ha syttitalls-klær, gjerne slike som blir kjøpt på loppemarked. Det var det også reklame som utløste. Kjendiser fra sport- og popverden sto fram i annonser for Frelsesarmeens brukthandel og var med på å gjøre denne langt billigere moten "in".
