Aztekerne var indianere som levde i

sentral-og sør Mexico. De levde ca. fra det 12 til det 16 århundret.

Ordet Aztek stammer fra et landområde, Aztlán, som er omtalt i myter. Aztlán lå i det vestlige Mexico.

Skrifter som sannsynligvis stammer fra Aztekerne selv, forteller at de kom til Mexico-dalen i 1168. De kalte seg selv for tenochca, men ble av andre stammer kalt for chichimec, som betyr barbar.

Historie

Aztekerne slo seg ned ved Texcoco-sjøen. Der bygde de en by, Tenochtitlán, på en mudderøy. For å gjøre den landfast bygde de diker, og høye veier. De bygde byen sin på mudderøya, fordi de var omgitt av ganske sterke naboer, og de hadde ikke annet valg enn å bygge byen på en mudderøy, eller man kan si i en slags sump.

De hadde også noen bemerkelsesverdige ”hager”. Dette var et slags jordbruk, som var bygd på tømmerflåter i vannet, og ettersom røttene grodde, forankret de seg i den grunne sjøen. Denne uvanlige måten å dyrke på, ga aztekerne gode avlinger med både grønnsaker, korn, og annen slags mat.

Dette var en idé som forgjengerne deres hadde startet, som aztekerne videreutviklet.

Ettersom tiden gikk, allierte aztekerne seg med et par nabostammer, og omkring 1500 dominerte aztekerne stort, sammen med nabofolkene acolhua og tepanec. Disse hadde lagt grunnlaget for en statsdannelse. Men aztekerne innførte en ny, militarisk administrasjon som var basert på en ideologi som var forbundet med krig og død. På denne tiden økte tallet på innbyggere i byen Tenochtitlán raskt. I 1519 var det 60 000 innbyggere i byen, og aztekerne drev med eksport og import.

Aztekerne var svært intelligente folk. I tillegg til å bygge høye veier, og lage ”flytende åkrer”, så øket de sitt imperium ved å skaffe seg allianser helt fra sentral Mexico, til grensen av Guatemala, i sør.

I over 100 år hadde aztekerne full kontroll over imperiet sitt.

De brukte bildeskrift. De skrev på papir, og dyreskinn. Noen av disse skriftene eksisterer den dag i dag. 

Kalendersystemet

Aztekerne praktiserte et kalendersystem som Maya-indianerne, som levde i hvert fall 3000 år f.Kr., brukte. Den hadde 365 dager i året, 18 måneder, med 20 dager i hver måned. 5 dager som ble ”til overs” trodde de var dager der de hadde utrolig uflaks.

Hver måned i året hadde et tegn, eller et symbol. Månedene hadde navn som Januar-Februar, Februar, Mars, April, Mai osv.

Aztekerne var svært overtroiske. I den aztekske religionen styrte mange guder hverdagen deres. Noen av dem var solguden, Coylxauhqui som var månegudinnen, regnguden, og oppfinneren av den aztekske skrivekunsten og kalenderen deres. En aztekisk myte sier at månegudinnen ble myrdet av sin bror, solguden. En viktig del av den aztekske religionen var ofring. De ofret både dyr og mennesker. Aztekerne prøvde å tilfredsstille gudene sine ved å ofre. For en kriger var den største æren han kunne bli vist, å bli ofret som en frivillig under store seremonier. Fanger ble brukt til mindre seremonier.

Under en tørkeperiode døde mange aztekere, og da trodde prestene at gudene var blitt sinte. For å blidgjøre dem drepte de hundrevis av mennesker.

Ofringen foregikk på den måten at de tusenvis av menneskene som ble ofret klatret opp på en pyramide, der en offerets hjerter ble skåret ut og budt fram til krigsguden Huitzilopochtli.

Hvert 52. År begynte en ny tidssyklus. All ild i riket ble slukket, alle klær og husgeråd ble ødelagt, og folket fastet i 13 dager. Ved midnatt den 13. Dagen ble en ny ild tent ved hjelp av ildpinner i det åpnede brystet til et menneskeoffer. Ilden ble brakt med løpere til alle deler av riket, og livet kunne begynne på ny.