(StudentTorget.no):
Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2017 ble lagt frem av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i dag tidlig. Den viser at norske studenter jevnt over sliter med å fullføre utdanningen i tide, til store ekstrakostnader både for samfunnet og den enkelte. Blant bachelorstudentene som startet i 2013 var bare 38 prosent i stand til å fullføre graden på normert tid. For de som startet året etter, er tilsvarende tall 43 prosent.
For masterstudentene er ikke tallene stort bedre. 44 prosent av de som startet på mastergrad i 2014 fullførte på normert tid. Til sammenlikning var det nesten bare 40 prosent av de som begynte på en mastergrad i 2013 som gjorde det samme.
– Det er uheldig ettersom det binder ressurser ved institusjonene, og er kostbart for den enkelte. Et år ekstra betyr i de fleste tilfeller både et ekstra år med studielån, og et år med tapt arbeidsinntekt, sier Røe Isaksen i forbindelse med offentligjøringen av rapporten.
– Dette er pinlig
Høgskolen i Østfold (HiØ) og Høgskolen i Volda (HiV) er verstingene blant lærestedene. Ved disse to institusjonene fullfører henholdsvis 13,3 og 16,7 prosent av masterstudentene på normert tid. Det er altså færre enn 2 av 10 som fullfører utdanningen i tide ved disse høgskolene.
Rektor Johan Roppen ved Høgskolen i Volda.
FOTO: HiV.
– Vi synes jo dette er pinlig. Vi gjør det vi kan for å møte bedre det både vi, våre studenter og Kunnskapsdepartementet forventer, sier Volda-rektor Johann Roppen til Forskerforum, som tross alt kan glede seg over at 63 prosent av bachelorstudentene i sunnmørsbygda fullfører i tide.
Studiedirektør Beth Linde ved HiØ forklarer at tallene kun er basert på to heltidsstudier, og at disse i senere år helt eller delvis er omorganisert til deltidsstudier.
– Høgskolen i Østfold arbeider kontinuerlig med å tilpasse og revidere studiemodellene i forhold til målgruppenes behov. Gjennom vårt tette samarbeid med regionen får vi klare tilbakemeldinger på at muligheter for å kombinere studier og arbeid er foretrukket, sier hun.
LES OGSÅ: Ønsker du å studere Barnehagelærer? Les dette!
Flere på utveksling. Tyskland i vinden
Blant studentene som tok en grad i Norge i 2016, hadde 15,4 prosent av dem vært på utveksling. Det er en liten økning fra 2015 da 14,9 prosent av studentene hadde vært utenlands i forbindelse med studiene.
– Regjeringen vil at flest mulig norske studenter skal ha et utvekslingsopphold i utlandet i løpet av studiet. Et lengre utenlandsopphold gir nye impulser og bidrar til kvalitetsheving i utdanningene både hjemme og ute, mener Røe Isaksen.
Målet til regjeringen er at minst 20 % av studentene skal ha hatt et utenlandsopphold i forbindelse med studier innen 2020.
Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2017 viser også at rekordmange norske studenter har reist ut med Erasmus-stipend til Europa. Mens rundt 1750 norske studenter årlig har reist ut i Europa med Erasmus-stipend i lomma de siste fem årene, dro hele 2248 studenter ut i 2016. Det er en økning på 27 prosent sammenliknet med 2015, og ny norsk Erasmus-rekord.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er fornøyd med at flere drar på utveksling.
FOTO: Marte Garmann.
Les også: Har du lyst å studere i Tyskland? Toril hjelper deg!
– Dette tyder på at insentivet med uttelling for utreisende Erasmus-studenter i finansieringssystemet, altså at institusjonene belønnes økonomisk, virker. Dette er nytt dette året, forteller kunnskapsministeren.
Tyskland er det mest populære studielandet, med 335 Erasmus-studenter. Det gir en oppgang på 32 prosent fra 2015, og er ny rekord.
– Dette er helt i tråd med regjeringens strategi for økt samarbeid med Tyskland. Regjeringen ønsker at Norge skal være aktive og utnytte mulighetene i de EU-programmene der vi er med. Studentene får kvalitetssikrede opplegg, og i tillegg slipper de studieavgifter. Det ligger fortsatt et stort uutnyttet potensial her, mener statsråden.
For stor andel midlertidige ansatte
Særlig i undervisnings- og forskningspersonalet er det en for høy andel midlertidige ansatte. Til tross for handlingsplaner og annen oppfølging, er midlertidigheten i denne gruppen ved statlige universiteter og høyskoler bare redusert med 2,6 prosent i perioden 2007-2016. Fra 2015 til 2016 gikk midlertidigheten til og med svakt opp, fra 17,3 til 17,5 prosent.
– Dette viser at trykket på å få færre ansatte i midlertidige stillinger fortsatt må være høyt. Universitetene og høyskolene skulle ha nok handlingsrom til å få andelen ned. For flertallet (to tredjedeler) av de midlertidig ansatte i utdannings- og forskningsstillinger er tilknyttet aktivitet over grunnbudsjettet, noe som tilsier at det burde være rom for å ansette flere fast, sier Røe Isaksen.
Det er stor forskjell mellom institusjonene når det gjelder midlertidighet blant undervisnings- og forskningspersonalet. For eksempel er andel midlertidighet under fem prosent ved Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole.
LES OGSÅ: Interessert i IT og programmering? Viktoria studerer programmering ved UiO!
Åpne tilgjengelige artikler
– Regjeringen har som mål at resultatene av offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelige for alle. Det vil si at leseren får fri tilgang til artiklene via internett, sier kunnskapsministeren.
– I Tilstandsrapporten 2017 viser vi hvor mange artikler som er publisert i et åpent tilgjengelig tidsskrift på internett (gull-tilgang), hvor mange artikler som er publisert i et ordinært abonnementsbasert tidsskrift, men der forskeren har avlevert en versjon av artikkelen i et åpent vitenarkiv (grønn-tilgang), og hvor mange artikler som kun er publisert i et ordinært abonnementsbasert tidsskrift som er bak en betalingsmur og dermed har begrenset tilgang (eller som har ukjent status), skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
– I tillegg viser Tilstandsrapporten 2017 potensialet for "grønn tilgang" ved å vise hvor mange artikler som kunne vært avlevert til et åpent vitenarkiv fordi de er publisert i ordinære abonnementstidsskrifter som tillater egenarkivering. Det vil si at det ikke kreves publiseringsavgifter, for eksempel.
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Universitetet i Troms – Norges arktiske universitet (UiT) utmerker seg i tilgjengeliggjøring av vitenskapelige artikler.
– Dette er ikke uventet med tatt deres satsing på åpen tilgang, eller Open Access, i betraktning. De har også en sterk oppfølging av den lokale policyen, mener statsråden.
Det er fortsatt et stort potensial for å gjøre norske vitenskapelige artikler tilgjengelige gjennom enten den ene eller den andre formen for åpen tilgang.
LES OGSÅ: Ønsker du å ta en pause fra studiene? Les dette først
Flere kvinnelige fagansatte
Kvinneandelen i faglige toppstillinger, som professorer og dosenter, fortsetter å øke med et prosentpoeng slik det har gjort de siste ti årene. Nå er andelen på 28,2 prosent.
– Vi er selvsagt glade for at kvinneandelen vokser i faglige toppstillinger. Samtidig ser vi det fortsatt er langt igjen. Det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, og det bør gjenspeiles også i professor- og dosentstillinger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Marianne Andenæs i NSO.
FOTO: Skjalg Bøhmer Vold / NSO.
Av de statlige institusjonene har Høgskolen i Oslo og Akershus og Kunsthøgskolen i Oslo høyest kvinneandel i faglige toppstillinger, begge med 46,2 prosent.
Institusjonene med størst økning fra 2015 til 2016 er Høgskolen i Østfold (5,9 prosentpoeng) og Universitetet i Agder (5,7 prosentpoeng). Med dagens takt vil det likevel ta 22 år før man oppnår kjønnsbalanse blant fagansatte i høyere utdanning. Tempoet bekymrer Norsk studentorganisasjon, som ikke ønsker å vente til 2039 med å få like mange kvinner som menn i faglige lederstillinger.
– Det er et flertall av kvinner blant studentene i høyere utdanning, men hvor blir kvinnene av når toppstillingene skal fylles?, spør Marianne Andenæs, leder av Norsk studentorganisasjon.
NSO mener blant annet det bør sees på hva som gir merittering, sammensetning av tilsettingsutvalg og muligheten for å kombinere arbeid og familieliv. Andenæs etterlyser en aktiv likestillingspolitikk fra institusjonene, Storting og Regjeringen som svarer til årsakene på ubalanse.
– Vi har ikke tid å vente 22 år før vi har reell kjønnsbalanse på toppnivå i norsk akademia. Nå må det iverksettes konkrete planer for å få et mangfoldig og likestilt akademia, og det må jobbes aktivt for en bred rekruttering både blant studenter og ansatte. Vi er ikke tjent med at akademia er dominert av ett kjønn, avslutter Andenæs.
