Hvordan kom du fram til at det var til Skottland du ville dra?

Jeg var på besøk i Edinburgh og vi dro en tur til St Andrews for å se oss rundt. Jeg visste ingenting om universitetet på forhånd og dette var min første tur til Skottland.

Det var kjærlighet ved første blikk.

Universitetsbygningene var så fantastisk fine og historien til universitetet var utrolig spennende.

Jeg gikk rundt i byen en stund og fikk øye på en gjeng studenter, som satt utenfor et gammelt slott og leste. Da fikk jeg en følelse av at det var her jeg skulle studere.

Jeg leste mer om selve studiene og det viste seg at St Andrews gjør det veldig bra på universitets-rankingene, noe som er viktig.

I tillegg, er det et av de eldste universitetene i verden og de har veldig mange morsomme tradisjoner, som gjorde at det skilte seg ut.

Jeg startet søknadsprosessen i det øyeblikket jeg kom hjem. 

Hvordan var søknadsprosessen?

Fordi jeg ikke hadde studert på en god stund (nærmere 5 år), var det vanskelig å komme inn og prosessen var lang.

Jeg gikk ikke gjennom den typiske søknadsprosessen andre studenter, som vil studere i Storbritannia, gjorde.

Det vanligste er å søke gjennom UCAS – Universities and Colleges Admissions Service, men hvis du kun søker på et universitet, slik som jeg gjorde, kan du søke gjennom «direct entry» og University of St Andrews behandler søknaden din direkte.

Jeg måtte skrive et personlig essay om hvorfor jeg ville studere i St Andrews, legge ved karakterutskrift fra videregående, få en tidligere lærer fra videregående til å skrive en «evaluering av din generelle karakter, akademisk evne og sannsynlighet for suksess på universitetsnivå», i tillegg til referanser og CV fra alle jobber jeg har hatt.

Det var mye jobbing og først sa universitetet nei to ganger.

Da sendte jeg et brev direkte til rektor og de som har ansvar for min studieretning, og ba om en ny evaluering.

Til slutt sa de at jeg fikk lov til å søke og jeg kom inn.

Prosessen er veldig annerledes enn i Norge, der det stort sett er karakterene dine som teller. 

Foto: Lisa Marie Husby

Kan du fortelle litt om studiet og undervisningen?

Studiet er fire år og jeg går ut med en Master of Arts i Business Management.

De første to årene kan vi ta forskjellige fag – tre ulike hvert semester – fra ulike studieretninger.

Jeg tok geografi-fag, International Relations og Management, de to første årene og nå har jeg kun Management.

Det første året teller ikke karakterene, men du må få over 7 av 20 «poeng» for å komme deg videre til andreåret.

Andreåret må man få 11 av 20 poeng for å komme videre til tredjeåret.

Undervisningen foregår i store klasser de første årene, men nå som jeg går tredjeåret, er vi mellom 20 og 30 studenter i en klasse.

I tillegg, har vi mindre «tutorials» eller gruppediskusjoner, der vi er rundt 10 stykker. Dette er obligatorisk og man kan gå glipp av tre hvert semester, før man får et akademisk varsel.

Noen undervisningstimer er også obligatoriske og man blir fulgt opp hvis man ikke møter opp.

Vi har rundt to essay i hvert fag, i tillegg til presentasjoner hvert semester og en eksamen i hvert fag.

Eksamen varer i kun to timer og man må skrive 2-3 essays. Det er svært stressende for noen, som er vant til femtimers eksamen hjemme i Norge. 

Hva er den største forskjellen på å studere i Skottland og i Norge?

Først og fremst, er man rundt mennesker fra hele verden og det er et ekstremt mangfoldig miljø.

Man bor på campus i University Halls det første året, noe som gjør samholdet veldig sterkt. 

Da jeg studerte i Norge, følte jeg at livet mitt var delt i to – det var universitetslivet og mitt vanlige liv.

Her i St Andrews, er jeg bare en student og nesten alt jeg gjør er i samhandling med universitetet. Det er veldig mange linjeforeninger (societies), og universitetet arrangerer mange ulike arrangementer i løpet av semesteret.

Siden byen er så liten, er alle du møter stort sett studenter eller knyttet til universitetet på en annen måte.

Vi har et eget treningsstudio, kun for studenter, og alt av fritidsaktiviteter går gjennom universitetet.

Jeg liker dette systemet godt, fordi man føler virkelig at man er en del av universitetet og ikke blir borte i systemet.

I Norge, følte jeg ofte at jeg kom til timene, leste litt med andre studenter og dro hjem til mitt vanlige liv.

Her i St Andrews, er alt bygd opp rundt universitetet og de legger vekt på så mye annet en kun det faglige.

Man kan ha internships gjennom skolen, alle societies er knyttet til universitetet og man har fester og ball arrangert i samarbeid med skolen. Det gjør at samholdet oss studenter imellom blir veldig sterkt. 

I tillegg, vil jeg også si at jeg opplever skolen som strengere enn i Norge.

Man må møte opp, man må vise at man har lest og forberedt seg til timen, og hvis man ikke møter opp på en stund eller henger etter, tar skolen kontakt.

Det er også veldig sjelden at folk ikke tar eksamen eller «konter» her. De fleste fullfører og du kan ikke velge å ikke møte opp til eksamen for å ta den senere. Du har en sjanse og om man ikke står, får man prøve kun en gang til.

Veldig få starter i St Andrews uten å fullføre, så de fleste man møter er her alle fire årene. Drop out-andelen er under 3%. 

Hvordan er en vanlig dag i Skottland?

Det har variert veldig fra år til år.

De første to årene hadde jeg veldig mye undervisning, men i år har det vært mindre.

Jeg har 2-4 timer undervisning tre dager i uken. Resten av tiden, må man studere selv.

Jeg står vanligvis opp ganske tidlig og går en tur på stranden. Så lager jeg frokost og drikker kaffe, før jeg går til timen, som stort sett starter kl. 9.00 og varer til kl. 11.00.

Etter undervisningen, leser jeg litt eller drar på trening. Ofte møter jeg noen venner, for å spise lunsj eller drikke kaffe.

I tillegg, er jeg leder for en frivillig organisasjon her i St Andrews, så det går en del tid til å organisere, gå på møter og delta i frivillig arbeid.

Noen dager i uken, jobber jeg som servitør på en restaurant.

Mye å gjøre, men siden byen er så liten, tar det ikke lang tid å komme seg fra sted til sted, og man kan gå eller sykle over alt. 

Foto: Lisa Marie Husby

Hvordan er studentmiljøet der?

Helt fantastisk. Alt er bygd opp rundt universitetet, og det er bestandig en million ting å gjøre eller delta på.

Man kan gjøre ulike ting hver dag og fremdeles oppdage nye societies eller arrangementer.

Jeg har vært på leirdueskyting en dag, dratt på skotsk dans dagen etter, for så å lære meg golf.

I helgene, arrangeres det ofte musikk-arrangementer eller ball.

Det er dessverre en del som er dyrt å delta på, så mange har ikke råd til å være med på alt. Noen av ballene som arrangeres her koster opp mot 800,- for en kveld og andre arrangement tar seg også godt betalt.

Når det er sagt, er veldig mye arrangert hjemme hos studentene selv, fordi vi ikke har så mange utesteder. Vi har ofte store middagsselskap, der alle har med litt mat og drikke selv. De beste kveldene jeg har hatt her i St Andrews, er stort sett på middagsselskap hjemme hos noen. 

Hva gjør du når du ikke er på skolen?

Jeg jobber i restaurant noen dager i uken.

Jeg er leder for en frivillig organisasjon, med over 40 prosjekter og hundrevis av frivillige. (Dette er jeg veldig stolt over, for rollen min kom med en helt egen kappe!)

Jeg sitter i et studentutvalg på universitetet og har møter med andre valgte representanter noen ganger hver måned.

I tillegg, er jeg frivillig på et hjem for folk med en utviklingshemning.

Kjæresten min bor i Edinburgh, så jeg drar ofte dit på besøk i helgene, så fremt vi ikke har et ball eller arrangement her i St Andrews. 

LES OGSÅ: Slik søker du restplasser i Storbritannia

Hvordan er prisnivået og leieprisene der?

Prisnivået er ganske avhengig av verdien på pundet, men 1 pund varier mellom å være verdt 10-13 norske kroner.

Mat og drikker er veldig rimelig her og jeg elsker å ha middagsselskap, fordi det er så billig i forhold til i Norge. Det er også mye billigere å dra ut å spise og drikke.

Jeg bor sammen med en venninne, her i St Andrews, og siden vi bor midt i byen, er det ganske dyrt. Vi har et stort soverom hver, i tillegg til kjøkken, stue, bad og egen hage. Vi betaler rundt 15.000 kr til sammen per måned. 

Er det noe du synes er negativt eller utfordrende med å studere i Skottland?

Jeg må betale skolepenger for å gå her i St Andrews og noen ganger stiller jeg spørsmål ved om det er verdt det, siden jeg får gratis utdannelse i Norge.

Hver eneste gang jeg tenker det, blir jeg enig med meg selv at: Ja, det er verdt det.

Hver dag her i St Andrews er som en drøm som har gått i oppfyllelse og de siste tre årene har vært et eventyr. Jeg vil ikke at det skal ta slutt og gruer meg til å forlate universitetet. 

LES OGSÅ: Julia studerer antropologi og arkeologi i England

Er det noe du skulle ønske at du visste før du dro, som andre studenter kan ha nytte av å vite?

Det kan være vanskelig å bli kjent med folk i starten og tenke at alle ser ut som de har så store vennegrupper bortsett fra meg. Jeg var litt eldre enn resten og det tok litt tid før jeg fant de rette vennene.

Mitt beste tips, er å bli med på så mange aktiviteter du har mulighet til i starten, for å bli kjent med mange forskjellige mennesker. 

Når det kommer til det faglige, skulle jeg ønske jeg visste at man bør oppsøke professorene sine med en gang. De har så mange gode råd og de beste karakterene har jeg fått, er etter å ha samtaler med dem før innlevering.

Det er veldig lurt å skape et tett bånd med de ulike lærerne, ansatte osv. på skolen med en gang, fordi det gjør studielivet mye lettere senere. De er alle der for at vi, studentene, skal gjøre det så godt som mulig, men det er opp til oss å dra nytte av dem. 

Vil du anbefale andre å studere i Skottland, og har du noen tips til nye studenter?

Jeg vil anbefale alle å studere i Skottland og St Andrews. Det er et utrolig flott universitet, som har ekstremt mye historie og kule tradisjoner.

Hver dag opplever jeg noe nytt og det er et veldig flott studiemiljø her.

St Andrews er en veldig liten by, men har fine strender, kule slott og katedraler, mange gode restauranter og alt du kan tenke deg av fritidsaktiviteter.

I tillegg, kan man dra både til Edinburgh og London uten problem.

Til nye studenter, anbefaler jeg å prøve ut nye ting, ha det moro og ikke kun fokusere på skole og karakterer.

Prøv å ha god kontakt med ansatte på skolen og spør om hjelp om du trenger det.

Meld deg inn i ANSA, og se om skolen har andre nordiske/skandinaviske foreninger du kan melde deg inn i: Hvis man får hjemlengsel kan det være godt at noen arrangerer 17. mai-feiring eller en tur til IKEA.