D ette er historien om hun som ble lei av å være fornuftig, hun som heller valgte å satse på sin «ufornuftige» lidenskap for film.
Nini Dahl Kjeldner (39) lever i dag et lykkelig liv, som manusforfatter og regissør i London – sammen med sin samboer, Luke, og to hunder.
Hennes nye kortfilm «Hysj!» har nettopp blitt deltatt på ulike filmfestivaler, og hun jobber nå med manusutvikling på to større filmprosjekter. Innimellom, jobber hun også med oppdragsfilm, for å få økonomien til å gå rundt.
Hverdagen er hektisk, kreativ og givende. Slik har det derimot ikke alltid vært.
Årene til Nini har vært preget av mye prøving og feiling. Nini har nemlig startet karrieren «på nytt» tre ganger.
«Rykk tilbake til start»
Først trodde jeg at jeg skulle bli skuespiller, så jeg gikk ett år på en teaterskole i Danmark. Dessverre var jeg mye bedre til å instruere de andre i hva de burde gjøre på scenen, enn å spille selv, forteller hun.
– På det tidspunktet, begynte alle vennene mine å få bachelorgrader og voksenliv, så jeg tenkte at jeg måtte ta meg sammen og velge noe «fornuftig» jeg òg. Jeg ble derfor veldig glad, da jeg kom inn på arkitektskolen i Århus i 2004.
Selv om arkitektskolen var en god kunstnerisk grunnutdannelse, hadde Nini det problemet at hun var mer opptatt av menneskelige historier enn byggereglementer.
Jeg var mer opptatt av historier; hvem vi er som mennesker, hva vi gjør og ikke minst hvorfor vi gjør de tingene vi gjør, sier hun.
Hun begynte dermed å ta kveldskurs i filmdramaturgi, ved siden av studiene.
Likevel, var det først da hun flyttet til New York, i forbindelse med sin praksisperiode på et fancy arkitektkontor, at det begynte å gå opp for henne hvor hun skulle ta veien.
En sen kveld på kontoret i skyskraperen, pekte en kollega bort på noen lysende vinduer tilhørende et annet kontor i horisonten.
Dette var et berømt filmselskap.
– Noen sa at et det var kontorene til Pixar, Disney eller noe sånt. Søren, det var DER jeg skulle ha vært. So close, and yet so far away.
– Jeg prøvde i det lengste å være fornuftig, og å bli ferdig med masteren i det minste. Men, dette var mer av plikt enn av glede.
Halvannet år etter praksisperioden, gjorde Nini ferdig den femårige mastergraden som arkitekt, men den nye planen var nå klar; hun skulle legge arkitektkarrieren på hylla for å studere film.
Fra skyskraper i New York, til telt på Bogstad Camping
Tilbake i Oslo, startet Nini på en bachelorgrad i filmregi, men den første perioden som filmstudent var ikke helt enkel.
På det tidspunktet, var jeg 30. Alle vennene mine fra arkitektskolen etablerte seg, fikk jobb, familie og epletrær. Jeg derimot, startet på «scratch». Igjen. For tredje gang, forteller hun.
De første ukene, bodde Nini i telt på Bogstad Camping, da det var vanskelig å finne leilighet i byen.
Det vanskelige var egentlige ikke de fysiske omgivelsene, som å måtte bo i telt, eller å gi opp ting mange andre tar for gitt i 30-årene, få hus, familie og alt det der. Det vanskelige var at jeg følte livet mitt hadde hengt seg opp, forteller hun.
Jeg satt på en måte fast i 20-årene, og klarte aldri å gå videre til neste steg i livet. Det var veldig frustrerende, innrømmer hun.
LES OGSÅ: Håkons første år som rådgiver i Miljøstiftelsen ZERO - Mitt første år
Endelig på rett kjøl
Gjennom bachelorutdanningen i filmregi, begynte puslespillbrikkene å falle på plass, og med mye hard jobbing, begynte resultatene å vise seg.
– Allerede året etter jeg ble ferdig med regissør-utdannelsen, fikk jeg prosjektstøtte fra Kulturrådet. Noen år senere, vant jeg kortfilmkonventets pitchekonkurranse, med manuset til kortfilmen «Road Rage – The Musical».
Med årene, har Nini fått jobbe med flere givende prosjekter, deriblant regi på musikalteater, skrevet humor-serie til TV, gjort oppdragsfilm, samt vært stipendiat på teaterhøyskolen på Nord Universitet.
Den største begivenheten hittil har likevel vært hennes kortfilm «Hysj!», som har mottatt produksjonsstøtte fra NFI og Viken.
– Hysj! har vært på festivaler både i Europa, Asia og Sør-Amerika. Filmen har fått veldig fine tilbakemeldinger.
Morsomt når vinden snur
Å være i en usikker og kreativ bransje kan være slitsomt – spesielt med tanke på å konstant måtte være den som kontakter andre for å sikre seg arbeid.
Når man derimot blir den som er «ettertraktet» innimellom, synes Nini det er ekstra gøy.
Etter en rekke «Aha!»-opplevelser, føler jeg nå at jeg begynner å få ordentlig «swung» på manus-skrivingen min, sier hun.
I det siste, har folk begynt å ringe og spørre hva jeg driver med, istedenfor at jeg må ringe til dem hele tiden. Det er en milepæl! Det er veldig gøy, stråler hun.
– I tillegg, blir jeg veldig stolt, når noen jeg har jobbet med tidligere kontakter meg, og vil ha meg med på flere prosjekter. Da føler jeg meg ufattelig ettertraktet og viktig! Jeg blir gjerne litt høy på meg selv resten av dagen!
For å lykkes på reisen, har det vært viktig å skape gode relasjoner, og ta vare på bekjentskaper.
Heldigvis, får man bli kjent med utrolig mange fine mennesker på veien. Jeg har møtt noen enkeltindivider som virkelig har hatt troen på meg, og som generøst har delt av all sin viten og kunnskap. Dette har vært en helt uvurderlig hjelp og støtte, forteller hun.
En kontinuerlig reise
For tiden bor Nini i London, sammen med sin samboer, Luke, som er filmprodusent.
Selv om Nini kanskje har kommet over den berømte «kneika», er det ikke mangel på utfordringer å gripe tak i.
– I følge planen, skulle jeg nå ha vært ufattelig suksessfull, rik og vakker, men det tar visst lenger tid enn forventet. Sannheten er vel at det tar tid å bli god, men når man elsker det man gjør, er det en utrolig givende prosess.
Nye og spennende prosjekter står etter hvert for tur.
– Jeg har lyst til å gjøre mer scenekunst. Jeg har møtt noen fantastisk morsomme og små-gale damer, som jeg tenker det hadde vært utrolig gøy å gjøre noen merkelige, vanvittige forestillinger sammen med.
– Lek og moro er så utrolig viktig for den kunstneriske utviklingen, så man må huske å være litt gal innimellom.
LES OGSÅ: Disse yrkene og utdanningene blir det økt behov for i fremtiden
Følg hjertet ditt
Etter mange år, ser Nini tilbake på det hele med glede.
I dag, når jeg nærmer meg 40, og endelig lever i pakt med min egen alder, føler jeg meg utrolig heldig og privilegert som fikk muligheten til å prøve og feile så mye som jeg gjorde, sier hun.
Nini har ett råd til andre som lurer på å bytte karriere til noe mindre «fornuftig»:
– Gjør det! Jeg har aldri hørt om noen som har angret på å ha fulgt hjertet sitt.
– Men, ha en plan for hvordan du skal få det til å gå opp rent økonomisk. Dette er spesielt viktig, hvis du går til et yrke der «alle» livnærer seg ved å ha en annen fulltidsjobb ved siden av.
Nini tok seg tid til å feile, feile igjen – og til slutt lykkes. Uansett hva man måtte velge å gjøre i livet, har hun én veldig klar oppfordring til alle:
– Livet er så kort, sørg i det minste for å ha det gøy!
