Ida (25) er utdannet samfunnsøkonom ved NTNU, hvor hun tok både bachelor- og mastergraden sin. Etter mange år som aktiv og engasjert student i Trondheims studentmiljø, er hun nå en del av en ganske annen gruppe; nemlig yrkesaktive.

På studiet fant Ida ut at å jobbe som konsulent var en av jobbmulighetene for de med master i samfunnsøkonomi, og tanken appellerte til henne.

– I løpet av mitt siste semester på master søkte jeg på en stilling som analytiker i konsulentfirmaet Menon, og jeg fikk jobben!

– Menon er et relativt lite konsulentfirma med litt over 70 ansatte, og har et veldig fint arbeidsmiljø, forteller hun. 

Hva har vært det mest utfordrende med å starte i denne jobben?

Selv om hun var strålende fornøyd med å lande jobben, var det noen utfordringer i begynnelsen. Forskjellene på å studere faget teoretisk, og å jobbe med det i praksis, opplevdes som store for Ida.

– Det mest utfordrende har vært å lære seg faget i praksis. På studiet lærte vi mye teori, og jeg trodde jeg visste hva samfunnsøkonomi var.

Teorien har hun fått bruk for, men hun forklarer at det har tatt tid å sette seg inn i den praktiske anvendelsen.

– Jeg har absolutt hatt behov for teorien, men hvordan man skal anvende samfunnsøkonomi i praksis er noe vi ikke lærte nok av på studiet, synes jeg.

– Det har tatt tid å sette seg inn i, men det har vært en spennende læringsprosess også, forklarer hun. 

Det som har overrasket Ida mest, er hvor genialt programmet Excel er.

– Man kan bruke Excel til alt mulig, blant annet til å gjennomføre komplekse analyser. I jobben min gjør vi mange analyser, og Excel gjør verden mye enklere.

Hun skulle ønske hun hadde lært seg kodespråket Python i studietiden, som også kan brukes til mye av det samme som Excel.

– For oss som ikke kan Python, fungerer Excel veldig bra. Jeg vil likevel anbefale studenter som ønsker lignende jobber å lære seg Python. Det sies at det er enda bedre å bruke til behandling av data.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

Dagen starter enten på kontoret, eller med en treningsøkt sammen med kolleger.

– Hvis jeg ikke trener, starter dagen med å komme på kontoret, henge litt med kontorgjengen, jobbe med prosjekter og gå i et arbeidsmøte eller to, forteller hun. 

– Etter hvert spiser vi digg lunsj, og så jobber jeg til arbeidsdagen er over.

Ida forklarer at arbeidsdagens lengde varierer, avhengig av hvor mange prosjekter hun er involvert i. Standardtid for en arbeidsdag er 7,5 timer, ekskludert lunsj.

– Det spørs om vi er nærme prosjektinnlevering eller ikke. Ved prosjektinnlevering er det gjerne mer hektisk, noe som gjør at jeg pleier å jobbe lengre dager.

Man kan også, gjennom overtidsarbeid, opparbeide seg avspasering.

– Dette kalles fleksitid, og er veldig deilig. I praksis betyr det at du kan komme når du vil på jobb, men helst at du er der i kjernetiden (10 – 14).

– Fleksitid gjør det mulig å jobbe ekstra lange dager, for så å ta seg fri en dag. Veldig praktisk hvis man vil ha en langhelg, utdyper hun. 

LES OGSÅ: Mathildes første år som analytiker i konsulentfirmaet Epinion i Aarhus - Mitt første år

Hva slags arbeidsoppgaver jobber du vanligvis med?

På jobben til Ida arbeider de med ulike prosjekter innen helse og velferd. Alle prosjektene de jobber med resulterer i en rapport.

– Så det er mye rapportskriving. Før vi skriver rapport er det masse googling, innhenting av informasjon og data og analyse av dataen.

Arbeidsoppgavene er relativt like fra prosjekt til prosjekt, men i og med at det er ulike temaer for de forskjellige prosjektene, føles det likevel variert.

Hun forklarer at det er høyt tempo i konsulentbransjen, og man må ikke være redd for av og til å jobbe mer enn en vanlig arbeidsdag.

På den andre siden er det sjeldent kjedelige dager, og det er alltid noe å gjøre dersom man ønsker flere oppgaver og prosjekter.

– Det er ikke et problem at det er for lite å gjøre. Hvis man ønsker, kan man alltids si at man ønsker å ha flere prosjekter. Da får man mer å gjøre.

Prosjektene får man tildelt av sine overordnede, og man blir satt i et team sammen med andre som også skal jobbe med det samme prosjektet.

– Steg én er at man får tildelt et prosjekt, og hvert prosjekt har et prosjektteam, forklarer Ida. 

– Steg to er at man får oppgaver man skal gjøre i prosjektet, og det er stort sett prosjektleder som deler ut de ulike arbeidsoppgavene til de forskjellige i teamet.

Kontoret til Menon er delt inn i flere delekontorer, med 4-8 personer per kontor. Hver ansatt har en egen, fast kontorplass.

Det er også en kantine å spise lunsj i, og en terrasse hvor man kan trekke frisk luft i løpet av arbeidsdagen.

– Jeg er veldig glad for at vi har faste plasser og mindre kontorer. Det blir liksom et eget kontormiljø.

– Det er utrolig hyggelig og gøy å ha sin egen kontorgjeng. Jeg føler også at vi blir bedre kjent med hverandre av å sitte på samme kontor, fortsetter hun. 

– Litt sammenlignbart med en egen lesesal!

Hva er de største forskjellene fra å studere?

– Den største forskjellen er at man har ansvar for andre enn seg selv. Hvis jeg ikke leverer, går det ikke bare utover meg, men det går utover de andre på jobben også, forklarer Ida. 

Dessuten har man ikke like mye frihet til å styre tiden sin slik man selv vil, forteller hun.

– Det er for eksempel ikke like lett å ta seg fri på en onsdag som det var i studietiden.

LES OGSÅ: Mads er jus-trainee i advokatfirmaet Wikborg Rein

Hvordan er det sosiale miljøet, og hva har engasjert deg mest så langt?

– Det sosiale er faktisk veldig bra.

– Jeg var litt redd for at folk ikke skulle ha noen interesse av å henge med kollegene sine, men det er heller tvert imot, utdyper Ida. 

Hun forteller at det jevnlig arrangeres sosiale begivenheter av de ansatte, og at de er flinke til å ta initiativ til å gjøre ting sammen.

– Det er for eksempel fredagspils, padlegruppe, klatregruppe, badegruppe, løpegrupper, SATS-grupper osv. I tillegg arrangeres det fester av og til, og quiz.

I tillegg til dette arrangerer Menon årlig en sommerfest, en årlig tur til utlandet eller et sted i Norge, og julebord.

Kontormiljøet består av en god blanding av unge nyutdannede, og folk med mer erfaring og ansiennitet.

– I prosjektgruppene er vi ofte en god blanding av erfarne og mindre erfarne. Dette skaper sosiale bånd på tvers av kompetansenivå, og er også veldig lærerikt for oss uerfarne.

Å få lov til å jobbe med spennende temaer synes Ida er noe av det mest faglig engasjerende med jobben.

– Jeg jobber med helse og velferdsrelaterte problemstillinger. Det er noe jeg synes er gøy, og det føles viktig, forklarer hun. 

– For eksempel har jeg gjort analyser av den nye barnevernsreformen, og jobbet med å kartlegge kostander av vold i nære relasjoner.  

Når det gjelder det sosiale, stikker den årlige reisen seg ut som spesielt morsom. Ida har så langt fått være med på én av disse turene, og gleder seg allerede til neste.

Hva er det viktigste du har lært i jobben så langt?

Det kan være vanskelig å være ny, og «imposter-syndrom» er et ganske vanlig fenomen blant nyutdannede.

– Det viktigste jeg har lært er at man ikke skal være redd for å spørre om hjelp eller si at man ikke skjønner noe, forteller hun. 

– Det er stor forståelse for at man er ny, og det er egentlig ikke forventet at man skal klare å produsere noe alene den første tiden. Jeg skal bruke nyutdannet-kortet så lenge jeg kan.

På spørsmål om hvilke egenskaper man bør ha for å trives og egne seg til denne typen arbeid, svarer Ida følgende:

– Det viktigste tror jeg er å være nysgjerrig, og å ha lyst til å lære. Man blir aldri utlært i en sånn jobb. Det kommer nye prosjekter om temaer jeg ikke kan noe om hele tiden.

Hun forklarer at metodene de bruker kan brukes på mange forskjellige temaer, og det man da må lære seg på nytt hver gang er selve temaet.

– For eksempel å regne ut nytten av elgjakt. Jeg kan ikke noe om elgjakt, men jeg kan metoder for å regne på nytte. Da går det som regel bra.  

LES OGSÅ: Karriereskifte - dette må tenke på om du skal skifte karriereretning

Hva vil du si til studenter og nyutdannede som snart skal begynne i arbeidslivet?

– At det bare er å hoppe i det!

– Si ja, og utfordre deg selv på nye oppgaver. Det morsomste er å kunne jobbe med mye forskjellig, da blir arbeidsdagen mest spennende, forteller hun. 

Sist, men ikke minst, gjentar Ida et konkret råd til studenter og nyutdannede:

– Lær deg Excel eller Python! Det er veldig nyttig.