Psykoser og vrangforestillinger - årsaker som rus, stress, biologi og hvorfor studenter er i riskogruppen

I denne episoden av Studentopplysningen har vi besøk av psykologspesialist og forsker Tor Gunnar Værnes og diskuterer et tungt tema som noen studenter vil oppleve å komme borti i løpet av studietiden og livet som ung, nemlig psykoser.

Vår ekspert har solid kompetanse på temaet både gjennom forskning og behandling og forklarer hva psykose er og hvilke ulike typer tilstander som finnes, hvilke symptomer man skal være oppmerksom på.

Vi får et innblikk i hvilke faktorer som kan øke risikoen for utvikling av psykose, for eksempel rus, ekstremt stress og andre faktorer som studenter kanskje er mer utsatt for enn andre deler av befolkningen.

Vi diskuterer også årsaker, behandling, og hvordan man kan få hjelp i tide. En viktig episode for studenter som ønsker å lære mer om psykisk helse og tidlig intervensjon.

Les mer under faktaboksen.

LES OGSÅ: Stress og stressmestring i studietiden - Studentopplysningen #20

Hva er psykose?

Psykose er ikke en sykdom i seg selv, men en psykisk tilstand, som også kan være et symptom på andre psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse eller alvorlig depresjon.

Den som har en psykose, opplever en forvrengt oppfatning av virkeligheten. For mange kan dette virke skremmende, da det innebærer en svikt i evnen til å skille mellom hva som er virkelig og ikke.

Psykologspesialist Tor Gunnar understreker viktigheten av å forstå psykose, for og best mulig kunne hjelpe de som er rammet.

LES OGSÅ: Økonomitips for studenter - Studentopplysningen #40

Symptomer på psykose

Symptomene deles ofte inn i to hovedkategorier: ‘’Positive og negative symptomer’’

1. Positive symptomer: I tillegg til å fungere normalt (noe legges til), kan man for eksempel ha;

• Vrangforestillinger: Tro på ting som ikke stemmer med virkeligheten. Mest vanlig er gradiose vrangforestillinger (Jeg har spesielle evner og er viktig, kan redde hele verden) og forfølgelsesforestillinger (Noen følger etter meg)

• Hallusinasjoner: Opplevelse av å høre, se eller føle ting som ikke eksisterer. Mest vanlig er hørselshallusinasjoner (Stemmer i hodet)

• Tankeforstyrrelser: Vansker med å organisere tanker, noe som kan føre til usammenhengende tale, at man ikke svarer forståelig, blir taus, stopper opp i setningen, mm.


2. Negative symptomer: Det er et tap av normal fungering (noe tas bort) i form av;

• Tilbaketrekning fra sosiale situasjoner.

• Apati og mangel på motivasjon.

• Redusert evne til å uttrykke følelser.

For studenter som opplever psykosesymptomer, kan det være vanskelig å håndtere studiehverdagen og opprettholde sosiale relasjoner. Derfor er det viktig med tidlig hjelp.

LES OGSÅ: Truls Svendsen - studietid, karrierestart og veien til suksess | Studentopplysningen

Hvem er mest utsatt for psykose?

Selv om psykose kan ramme hvem som helst, finnes det grupper som er mer utsatt enn andre.

Tor Gunnar forklarer at psykose ofte debuterer i ungdoms- og ung voksen alder, typisk mellom 15 og 30 år.

Psykose er ofte et resultat av en kompleks kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Tor Gunnar forklarer at hjernen spiller en sentral rolle.

Forstyrrelser i signalstoffer som dopamin kan være en medvirkende årsak. Samtidig kan psykologiske faktorer som stress eller traumer også ha betydning, samt rusmisbruk.

For studenter kan store forandringer og overganger som det å flytte hjemmefra, studiestart eller samlivsbrudd, utfordringer med akademisk press, økonomiske bekymringer og sosial isolasjon være utløsende faktorer.

LES OGSÅ: Big five personlighetstest - Studentopplysningen #16

Rusutløst psykose

Rusutløst psykose oppstår når bruk av rusmidler, som cannabis, amfetamin, kokain eller LSD, fører til psykotiske symptomer som hallusinasjoner, vrangforestillinger og alvorlige tankeforstyrrelser.

Psykologspesialist Tor Gunnar forklarer at enkelte stoffer kan trigge psykose hos personer med en underliggende sårbarhet, spesielt unge voksne. Studenter som opplever mye stress eller har en genetisk predisposisjon, kan være ekstra utsatt.

I noen tilfeller kan symptomene forsvinne etter at rusmiddelet går ut av kroppen, men hos noen vedvarer psykosen og utvikler seg til en mer alvorlig psykisk lidelse.

Tidlig intervensjon er avgjørende for å redusere risikoen for langvarige problemer. Tor Gunnar understreker viktigheten av å være bevisst på rusbrukens konsekvenser og oppsøke hjelp dersom man eller noen man kjenner opplever psykotiske symptomer etter rusbruk.

LES OGSÅ: Amanda Hylland Spjeldnæs, medisinstudent og leder for Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom er ukas student | Studentopplysningen

Behandling av psykose

Behandling av psykose handler om å kombinere ulike tilnærminger for å hjelpe pasienten til å gjenvinne kontroll over sitt liv. Her kan det særlig trekkes frem:

• Medikamentell behandling: Antipsykotiske medisiner kan hjelpe med å redusere symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger.

• Psykoterapi: Samtaler med en psykolog eller terapeut kan hjelpe pasienten med å forstå og håndtere psykosen.

• Tidlig intervensjon: Tidlig behandling kan forhindre at psykosen utvikler seg videre og øke sjansen for bedring. Mange skoler og universiteter har tilgang til psykologer og lavterskeltilbud som kan gi støtte.

• Sosial støtte: Venner, familie og nettverk spiller en viktig rolle i å hjelpe den som er rammet til å føle seg trygg og ivaretatt.

LES OGSÅ: Benjamin Baarli Silseth - en allsidig karriere fra programleder til psykolog og mediepersonlighet

Kan komme seg gjennom

Psykose kan virke skremmende, men med riktig behandling og støtte er det mulig å komme seg og leve et godt liv. For studenter er det viktig å være oppmerksom på egne symptomer og risikofaktorer, og ikke være redd for å søke hjelp. Som Tor Gunnar sier: ”Jo tidligere man får hjelp, jo bedre er prognosen.”

Dette er kun et kort sammendrag av episoden. Sjekk ut hele episoden for å lære mer og få gode råd om dette alvorlige temaet.

LES OGSÅ: Eksamensangst - hvordan håndterer du eksamensangst og nerver - med ekspertene Tone og Siri | SO #46

Hør (eller se) hele episoden

Sjekk ut hele episoden av Studentopplysningen ved å gå inn på en av linkene nedenfor.

Flere spennende ekspertepisoder innenfor temaene rus, kjærlighet, psykisk helse, studieteknikk, karriere og studentliv for øvrig finner du her: StudentOpplysningen podkast

Studentopplysningen kan lyttes til på Youtube, Spotify og Apple Podcast.

Følg oss på TikTok og Instagram og sjekk ut kortklipp fra episodene, pluss masse annet spennende studentinnhold!