”Gengangere”, Henrik Ibsen

1)      Intrigen og konfliktsituasjonen i ”Gengangere”:

Den unge maleren Osvald Alving, vender hjem til sin mor og sitt barndomshjem. Han kommer hjem fordi han er syk. Her venter tjenestepiken Regine som han har et godt øye til og her er også Regines far, snekker Engstrand og Pastor Manders, en venn av familien. Det som skulle bli en fest og en hyllest til Kammerherre Alvings minne, utvikler seg til et følelsesmessig inferno - et oppgjør med sannhet, løgn og moral - hvor lag på lag avsløres.

Regine er uekte datter av Kammerherre Alving og tjenestepiken, altså halvsøsteren til Osvald. Sønnen til Kammerherre Alving har syfilis, som han har arvet av sin far (ikke mulig, men det visste man ikke på Ibsens tid.), og vil at moren skal hjelpe ham å dø.

Det finnes moralske motsetninger mellom personene i ”Gengangere”; På den ene siden har vi Pastor Manders som representerer det livsfiendtlige, dømmende samfunnet, og på den andre siden, Osvald som har vokset opp livsglad og fordomsfri i Paris.

Snekker Engstrand vil ha Regine med på sitt kro/bordell-prosjekt, men det vil ikke Osvald.

De moralske motsetningene mellom Pastor Manders og Snekker Engstrand/Osvald og Fru Alving, hvor gammeldagse kristne verdier står tilsynelatende imot frie, Europeiske tanker, viser seg til slutt å være annerledes enn vi først trodde, og Pastor Manders sin fromhet er egentlig dårlig skjult skinnhellighet. 

Konfliktsituasjonen i ”Gengangere” er en moralsk og religiøs motsetning mellom det bestående og det nye.

 

2)      Ibsens bruk av de dramatiske enhetene i stykket

 

Det tunge regnet som slører landskapet i første og andre akt kan også være en metafor på den tunge stemningen og moralen som slører for sannheten i stykket. I siste akt er det mørkt utenfor, asylet brenner, dette kan symbolisere at all fordervelsen og løgnene som har kommet frem i lyset. På slutten av stykket, da Osvald forbereder seg på å dø, stiger solen opp, et symbol på at alt det gamle er tatt oppgjør med, nå holder en ny dag på å gry.

 

3)      Ibsens bruk av den retrospektive metoden i stykket, hvordan har han løst eksposisjonsoppgavene?

Ibsen brukte den retrospektive metoden for å skape spenning i historien, for å stille publikum på likefot med karakterene, vi får ikke vite mer enn personene i stykket gjør.

 

4)      Når er klimaks og vendepunktet?

Klimaks og vendepunktet i ”Gengangere” må være da Fru Alving sier sannheten for første gang, da alt om Kammerherren kommer frem i lyset og vår oppfatning av ham forandres fullstendig. Deretter brenner asylet, som i dette tilfellet kan symbolisere manifestasjonen av Kammerherren og løgnene rundt ham og hjemmet, dette viser et brått vendepunkt, da alt han sto for blir forkastet.

 

 

 

5)      Hva er budskapet i stykket?

 

Ibsen forsøker å få frem hvordan arv og miljø påvirker et menneskets liv, dette budskapet er svært tidstypisk og var basisen for det meste av naturalistisk litteratur.

 

6)      Gengangere vakte sterk forargelse, men også

beundring da stykket kom ut i 1881. Hvor aktuelt er stykket i dag?

 

I ”Gengangere” tok Ibsen opp flere sensitive tema fra datidens samfunn.

1 Sykdommen Syfilis (i dag kan den sammenlignes med HIV), assosiert med urenhet og skam, som Osvald har. Denne sykdommen har han ”arvet” etter faren, noe vi i dag vet ikke er mulig, men at moren , Fru Alving kan ha smittet sin sønn, etter at hun selv ble infisert av Kammerherren, er en sannsynlig konklusjon. 2 Osvald forteller Pastor Manders om de rike herrene som kommer fra Norge og kjøper prostituerte, og etterpå drar hjem til sine koner (og smitter dem med syfilis naturligvis). På Ibsens tid var det nettopp de rike som gikk i teateret, dermed ville denne påstanden skape stor oppstandelse, og ble sett på som en fornærmelse mot de høyere klasser. 3 På slutten av stykket ønsker Osvald at moren skal hjelpe ham å dø, altså utføre et barmhjertighetsmord, vi får imidlertid ikke vite om hun gjennomfører dette eller ikke. Dette temaet er høyst aktuelt i dag også.