Nasjonalismen.
på 1800 talletvokste nasjonalismen fram, blant annet i Norge.
Forholdet til Sverige betydde mye for den sterke nasjonalismen i Norge, der man framhevet alt Norsk
som positivt og verdifullt: vi ønsket størst mulig selvstendighet i forhold til svenskene.
Vi er en nasjon,og derfor ville vi bestemme over oss selv.
nasjonalismen blomstret i flere land enn Norge, og det var mange andre folkeslag som også kjempet
for nasjonal selvstendighet. Nasjonalismen fikk folk til å kjempe for frihet og selvstendighet.
Men nasjonalismen bidrog også til hat mellom nasjoner og folkeslag.Det var for eksempel grunnen
til at jøder ble trakassert og forfulgt i mange europeiske land. Og når europeerne med stor
iver skaffet seg kolonier i andre deler av verden, hang det også sammen nasjonalismen.
Å ha kolonier var regnet som "fint" og det var et tegn på makt og rang.
Hva er nasjonalisme?
Det er ikke enkelt å forklare hva nasjonalisme er.
Det har med fedrelands kjærlighet å gjøre, men er ikke
nøyaktig det samme. man kan elske sitt land uten å
være nasjonalist. En nasjonalist vil være opptatt
av å framheve sitt eget fedreland og legge vekt på
alt det gode og verdifulle i nettopp det landet.
I en del tilfeller vil en nasjonalist også påstå
at landet som han eller hun kommer fra, er bedre
enn andres. Dette kan føre til at han eller hun
ser ned på og forakter andre folkegrupper.
Italias samling.
Reiser du rundt i italia, vil du ofte se statuer av de to viktigste hovedmennene bak
samlingen av landet.Den ene var Kong Viktor Emanuel,
som begynte som konge av Sardinia og endte som konge over hele italia.
den andre var sjømannen og frihetskjemperen Guiseppe Garibaldi.
før 1870 var landet delt opp i flere småstater, som var styrt av
brutale, utenlandske konger. I 1860 brøt det ut opprør på Sicilia.
Opprørerne bad Garibaldi om hjelp,og det fikk de.
På kort tid var hele den sørlige delen av landet befridd, og
året etter ble kong Viktor Emanuel utropt til Konge over italia.
I årene som fulgte, kom stadig større deler av italia inn under han.
I 1870 gjorde han sitt inntog i Roma, som fra da av var Italias hovedstad.
Tysklands Samling.
Mange tyske stater
Bundesrepublik Deutchland er et forbund av mange delstater. Disse delstatene
bestemmer mye på egen hånd,langt mer enn det norske fylker kan.
Før 1871 var det mange tyske stater, men ikke noe land som het Tyskland.
Den største og mektigste staten var Preussen, med hovedstaden Berlin.
Kongen av Preussen het Vilhelm 1, og kansleren, eller statsministeren,
het Otto Von Bismarck. Otto Von Bismarck`s store mål var å samle
Tyskland under Preussens ledelse. For å få det vek han ikke tilbake for krig.
Blant annet gikk han i krig mot Danmark, på grunn av en konflikt om de nordtyske
hertugdømmene schleswig og holstein.
i 1870 brøt det ut krig mellom Frankrike og Preussen.
Bismarck hadde lenge ønsket denne krigen, for bare en krig kunne tvinge franskmennene
til å gå med på at Tyskland skulle bli ett land.
Preussen fikk hjelp av de andre tyske statene, og etter et par måneder var den
franske hæren nedkjempet.
LES OGSÅ: Slagord på russekortet
Preussen samler Tyskland.
I januar 1871 samlet tyske fyrster, generaler og diplomater seg i slottet i
Versailles utenfor Paris.
Der ble kong Vilhelm 1. utropt til tysk keiser.
Fra nå av var alle tysktalende folk, med unntak av østerrikerne som ikke fikk
være, og sveitserne som ikke ville, samlet i ett stort land
Bismarck ble tysklands første rikskansler.
Tyskland industrialiseres.
Etter Tysklands samling skjedde det en veldig industrialisering i landet.
På få år ble Tyskland en like mektig industri nasjon som Storbritannia.
Bismarck sørget for at industri arbeiderne i Tyskland fikk et
bedre trygdesystem enn noe annet land.
I løpet av 1880-årene fikk han innført syketrygd,alderstrygd og
ulykkestrygd for arbeiderne. Slik ville han bekjempe sosialistene,
som bygde på Karl marx` ideer. samtidig fengslet han sosialistiske ledere,
men hverken gode trygder eller fengsel hjalp: I valg etter valg gikk
de tyske sosialistene fram.
LES OGSÅ: Kristin Lavransdatter - Kransen
Frankrike
Frankrike blir republikk igjen
Nederlaget mot tyskerne ble et sjokk for franskmennene.
Keiseren, Napoleon 3., ble sendt ut av landet, og Frankrike ble
igjen en republikk. I 1871 skjedde det en tragedie i Paris.
Tyske tropper omringet byen, men selv om befolkningen måtte
spise rotter og mus for å overleve, nektet de å gi seg.
De dannet sin egen kommune, som bygde på de sosialistiske
ideene til Karl Marx. Til slutt var det den franske
regjeringen som knuste kommunen.
Tropper marsjerte inn i Paris og henrettet tusenvis av mennesker.
Frankrike drømmer om hevn
Krigen mot Tyskland ble dyr for Frankriket. For å få fred
måtte Frankriket gi fra seg Alsace og Lorraine,
to rike provinser i nord-Frankriket, til Tyskland.
Mange franskmenn drømte om hevn. "Tenk alltid på det!
snakk aldri om det!" sa Leona Gambetta, en av Frankrikets
mest populære politikere.
Storbritannia
Stemmeretten utvides
Det var opptøyer og uro i Storbritannia i 1830- og 40 årene,
og mange var redde for at det skulle bryte ut revolusjon.
Uroen kom av de fattiges elendige stilling, De hadde ikke
engang lov til å stemme ved valgene.
Men fra 1830-årene av skjedde det en gradvis demokratisering
i Storbritannia. Stadig flere fikk stemmerett,
men det var ikke før i 1918 at stemmeretten
ble en rettighet for alle. Da fikk også kvinnene stemmerett
etter lang tids kamp.
I Storbritannia var det to store partier, de konservative og
de liberale, som vekslet om å styre. Siden landet hadde et
parlamentarisk system, utnevnte dronningen lederen for det
største partiet til statsminister.
Irland.
Irland var en del av Storbritannia. Britiske gods eiere
hadde lagt under seg nesten all jorda på Irland, og leide den
ut til fattige irske bønder. Stadig flere irer ville bli fri
fra storbritannia, ikke minst fordi de fleste irer er katolikker,
mens britene er protestanter.De irske frihetskjemperne tok
harde metoder i bruk, som mord på britiske politikere.
I i 1914 vedtok Underhuset i London en lov om irsk
selvstyre.
Fra nå av var det meningen at irene skulle få bestemme
det meste selv på øya si. Men så brøt første verdenskrig
ut, og loven ble utsatt på ubestemt tid.
Østerrike-Ungarn
En stat med mange folkeslag
"ett lappeteppe" ble Østerrike kalt.
Østerrike var altså et flernasjonalt samfunn.
Det betyr at det bodde mange ulike nasjonaliteter innenfor
landets grenser. Nasjonalismen, som spilte en slik rolle i norsk
historie,fikk også mye å si for mange av folkeslagene innenfor
østerrike-Ungarn. En del av dem, for eksempel tsjekkerne,
begynte å drømme om en uavhengig stat.
Russland
Et kjemperike med mange folkeslag
på et viktig punkt var forholdene i Russland og Østerriket-
Ungarn like: begge land estod av mange ulike folkeslag.
Idet veldige Russland bodde det foruten russere blant annet
mongoler,tartarer,samer,jøder og mange mange flere.
Men men forholdet i Østrerriket-Ungarn var ganske frie,
var russland et hardt diktatur.De ulike folkeslagene ble
ofte undertrykt av tsarens politi.
Det gikk verst ut over jødene.Helt fram til 1861 var
de russiske bøndene livegne. De var en del av godseierens
eiendom, på lik linje med dyrene og bygningene på godset.
hvis godset ble solgt, fulgte bøndene med på kjøpet
