- Alkoholen er kunstens største fiende, sier han og tar en stor slurk.
Midlertidig utørst vender Knut blikket mot Dean, hvis kjærlighetsliv har blitt heftig diskutert hele kvelden. Dog ikke like mye av ham selv som av hans reisemakker.
– Dean, hun blir 41 år – du er hennes siste sjanse til å få barn. Hvis du ikke vil gi henne barn må du gå fra henne!
Dean stotrer og forsøker å forklare at han er fornøyd med situasjonen. For Vikshåland virker det ikke overbevisende nok.
– Du er for feig til å slå opp med henne. Kanskje du heller bare burde gi henne det barnet hun ønsker seg. Skal man først være i et forhold må det være ektefølt. Det handler om etikk. Du av alle burde vite det, du som er professor i filosofi.
Kunstner og fritenker
– Mannen er en diktator, utbryter Dean. Vi står og venter på Knut i korridoren utenfor hotellrommet.
- Hvordan kjenner du Knut?
- Jeg var utvekslingsstudent til Norge i ett år, da jeg en dag møtte Knut på kafé i Oslo.
Dean er professor i filosofi. Han er opprinnelig canadisk, men jobber nå ved et privat college nord i staten New York,
- Hva fikk deg til å bli interessert i Norge?
- Damene og alt som er norsk, smiler Dean. - Da jeg kom dit første gang følte jeg meg bare hjemme, og nå har jeg virkelig blitt hektet på alt som er norsk. Jeg prøver å komme meg dit så ofte som mulig, i alle fall en gang i året.
- Hvorfor står dere her og henger?
Knut har kledd seg opp for kvelden. Snart befinner oss nede i hotellbaren. Hotellet ligger på 46. gate midt på Times Square, og er ifølge plakaten nede i resepsjonen det eneste i New York med roterende restaurant i toppetasjen. Den pågående praten om Deans kjærlighetsforhold fortsetter, tilsynelatende i det uendelige. Noe må gjøres, og vi vender i stedet blikket mot himmelen.
LES OGSÅ: Gunhild Stordalen - miljøvern - lavkarbo - klima
Vikshåland har tatovert tittelen på Sam Harris bok «The End of Faith» på armen. Som en protest mot religion og til menneskehetens beste, ifølge ham selv.
- Sammenblandingen av religion og nasjonalisme er den største trusselen mot erkjennelsen av at verden er ett land, at vi er ett folk og at alle barn har krav på de samme rettighetene. Religionen er i hele sin natur rasistisk, diktatorisk, nasjonalistisk og irrasjonell; et middel som er blitt brukt for å undertrykke menneskers fornuft i årtusener, sier Knut oppglødd
- Religion er en av de tingene vi må kvitte oss med for at hele menneskeheten skal bli som en stor biologisk datamaskin som løser problemer, forlenger menneskelivet og utnytter sitt potensial. Når et menneske går inn en menneskemengde og sprenger seg selv i filler er det ikke fordi han har et politisk budskap, men fordi han faktisk tror at han skal komme til himmelen og få sine 70 jomfruer. På samme måte som at en ekte kristen, som tar Bibelen på alvor, mener at alle ikke-kristne er Satans hjelpere. Det største problemet er allikevel ikke de fundamentalistisk religiøse, men de som ikke tar virkelig stilling. De som er liksom-religiøse, sier Knut, og viser anførselstegn med hendene.
LES OGSÅ: John Christian Elden - hvordan får du det til? Fra studietiden til å bli Norges mest kjente advokat | Studentopplysningen
- Menneskene er ikke født hverken onde eller gode, vi er født med et gitt biologisk potensial. Når vi ser folk lager kaos og ødeleggelse er det oppdragelsen det er noe galt med. Når størstedelen av verdens befolkning blir oppdratt i foreldrenes metafysiske fantasier, så går driten i arv. Som Arnulf Øverland sa det: «Gud og dumheten har evig liv».
TVs forbannelse
– Du er en uttalt ateist, for ikke å si en tatovert ateist. Men en del av maleriene dine er av engler?
– Jeg liker å leke med patos. Det er ironisk ment, og jeg bruker det som et politisk middel for å peke på absurditeten i religionen. For meg er det ikke engler, men mennesker med vinger. En metafysisk collage. Bildene mine er det de er. De er maling. Jeg er opptatt av er estetikken. Det handler om å hele tiden presse grensene for hvor godt jeg kan male. Men det er vanskelig, og jeg merker at jo bedre jeg blir, jo vanskeligere er det å fokusere på malingen. Jeg blir distrahert av alt mulig. Fokuset forsvinner fort når man drikker for mye, ser TV-serier og har feil døgnrytme. Jeg jobber hardt med fokuset, sukker Knut.
Dean drikker vin, og ser ut som han er fornøyd med å få litt fred.
LES OGSÅ: Vårens kulturanbefalinger - StudentTorget.no 2012
- Å reise hjelper. Jeg trengte en pause fra alt. Det er viktig å unne seg litt luksus innimellom.
Å holde fokus på seg selv er i det hele tatt nøkkelen, mener Knut.
- Man må slutte å ønske å bli likt, og aldri se det som positivt å drive med nettverksbygging. Nettverket blir et fengsel, på samme måte som religiøse bevegelser blir det. Man bør helst ikke omgi seg med kunstnere i det hele tatt. Det finnes vel knapt noe annet «yrke» med flere smålige mennesker enn dette. Jeg tror det handler om at mange av de som blir kunstnere har opplevd mye drit i barndommen. På grunn av at de tar et oppgjør med de underliggende nevrosene sine beholder de en trang til å bli sett, likt, og hørt.
LES OGSÅ: Cellotalentet Sandra fikk stipend på en million kroner
Et par dager etter at vi kommer hjem tikker det inn en sms fra Dean. Han har tydeligvis tatt til seg noe av det Knut har sagt. Mannen er klar for å skride til verket.
«Jeg skal knalle for barn. Hilsen Dean.»
Sjekk også ut Knut André Vikshåland nettside http://www.vikshaland.net
