Juks på eksamen kan virke fristende med de ferske tallene fra Sentio om at 9 av 10 slipper unna. Men er det egentlig en fordel å jukse? Vi har pratet med en 3 studenter fra 3 forskjellige byer om deres syn på fusk, erfaring med juksere og forslag til løsning på problemet.
Eksamensjuks: |
(Kilde: Universitas.no) |
Thea Kvelle Eliassen (22) er sosionomstudent ved høgskolen i Trondheim og kjenner til flere tilfeller hvor medstudenter har jukset på eksamen.
– Jeg vet om flere som har juksa på skriftlig eksamen i min klasse, blant annet ved å lese huskelapper på toalettet eller skrive ting på lår og armer. Jeg vet også at folk har juksa på hjemmeeksamen og semesteroppgaver ved å kopiere ting andre har skrevet.
Eliassen er usikker på om noen er blitt tatt for ugjerningen, og derfor hvor lønnsomt det var for de involverte.
– Jeg vet ikke om noen som er blitt tatt. Sånn sett kan det jo faktisk lønne seg. Jeg har aldri snakka med noen som har sagt at de har tenkt til å jukse, men jeg har snakka med folk som senere har sagt at de juksa på forrige eksamen.
LES OGSÅ: Disse personlighetene må man håndtere i gruppearbeid
Urettferdig overfor andre
Ved Høgskolen i Volda går journaliststudenten Einar Slangsvold (22), for han representerer juks urettferdighet overfor medelevene.
– Jeg mener at folk som jukser gjør den skriftlige eksamensformen enda mer urettferdig enn den allerede er, og det synes jeg er forkastelig.
Selv har han vurdert å ty til metoden, men aldri gjennomført det. Det er han fast bestemt på at aldri skal forekomme heller.
– Iblant kan man nok irritere seg litt over eksamensspørsmål man ikke klarer, da kan det være fristende å hente frem notatboka. Men jeg har aldri gjort det, og jeg kan love deg her og nå, overfor allmennheten, at jeg aldri kommer til å gjøre det heller! Sverger studenten opprømt.
LES OGSÅ: Dette burde du spise for å forbedre konsentrasjonen
Holder sin del av avtalen
Eivind Trædal (25) studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han synes juksing er moralsk ubehagelig.
– Jeg liker å tro at jeg sjelden jukser, i hvert fall ikke med viktige ting. Det er ubehagelig å lure andre, og ubehagelig å ikke kunne stå inne for det man gjør. Men ettersom 9 av 10 slipper unna med juks, ville det kanskje ikke fått så store konsekvenser. – Sannsynligvis ville det gitt meg en fordel, og frigjort mer tid til å gjøre andre ting. Men ville nok også ha ført til at jeg lærte stoffet dårligere.
Trædal ser på juksingen som et skamfullt grep, spesielt overfor medstudenter.
– Jeg hadde følt en større skam overfor mine medstudenter hvis jeg juksa, som tross alt konkurrerer med meg om de beste karakterene, enn overfor autoritetene. På mitt studie er det dårlig tilrettelegging, med nedlegging av seminargrupper og kun 4-timerseksamen som evalueringskriterie. Under slike forhold kan karaktersetting kanskje føles vilkårlig for mange, og lojalitetsfølelsen overfor "autoritetene" blir svekka.
Statsvitenskapstudenten tror imidlertid at det lønner seg å holde seg til spillereglene.
– Det blir et slags fangens dilemma: Hvis alle de andre jukser taper jo jeg desto mer, men for meg er det eneste moralsk riktige å holde min del av "avtalen", konkluderer Trædal.