(StudentTorget.no):

Enkelte folk velger å utsette viktige gjøremål til siste stund. For noen er dette et fremtredende personlighetstrekk, som kalles prokrastinering.

Ifølge nettstedet Wikipedia er prokastinering noe studenter og andre med stor arbeidsfrihet lett blir offer for. På godt norsk kan vi kalle det utsettelsesatferd, og da ofte i tilknytning en eller annen form for «deadline».

Inga Lerfald Hagen studerer religionshistorie på Universitetet i Oslo. Hun innrømmer at hun kan ha en tendens til å utsette skoleoppgaver.

– Grunnen til at jeg kan utsette skoleoppgaver er fordi jeg er redd for å gjøre feil. Redd for at jeg ikke gjør det like bra som det kreves at jeg gjør. Det er nesten sånn at jeg tror at det skal ordne seg av seg selv, eller at det skal skje noe som gjør at det vil bli lettere, sier Hagen.

INGA LERFALD HAGEN: – Hvis jeg utsetter det til siste stund, så blir det nok ikke like bra som det kunne ha blitt, og jeg blir stressa!


 

Press fra skolen

Hagen forteller at presset fra skolen gjør at hun velger å utsette enkelte oppgaver, og at hun ikke vet helt hvordan hun skal begynne.

– I tillegg er det mye pensum vi skal igjennom, som jeg skal lese. Når jeg mottar oppgaven hender det at jeg begynner med å lese masse pensum. Jeg tenker at oppgaven blir lettere å gjøre etter hvert, fortsetter Hagen.

– Jeg tror jeg må ha litt mer tro på meg selv. Og bør være ganske selvsikker i forhold til oppgavene jeg får. Det jeg kan, det jeg vet, og det jeg mener om et tema, forandrer seg jo ikke så voldsomt uansett. Men når man utsetter det, har man til slutt ikke noe valg lenger.

– Hvis jeg utsetter det til siste stund, så blir det nok ikke like bra som det kunne ha blitt, og jeg blir stressa! Men så er det også dette med at hvis man utsetter det lengst mulig, så må man tilslutt få det unnagjort. Hvis jeg skulle begynt med engang, mens jeg hadde hatt god tid, måtte jeg ha vært ganske sikker på det jeg skulle gjøre. Men hvis jeg har dårlig tid, så må jeg bare gjøre det jeg får til. Heldigvis er ikke dette noe stort problem jeg har ellers i hverdagen, avslutter Hagen.


 

Et personlighetstrekk

Psykiater Nils Håvard Dahl forklarer at det å prokrastinere er et personlighetstrekk og en svakhet enkelte kan ha. Det gjør at man har en tendens til å utsette ting, selv om man har forståelse for at det ikke er smart.

Dahl forteller at alle kan utsette ting til en viss grad, men at det skal være fremtredende for å kunne kalle det prokrastinering. Han tror heller ikke det er noen som vet hvordan man får dette personlighetstrekket, men at det ofte er et trekk man har hatt helt siden man var liten. 

 FAKTA OM PROKRASTINERING:

✔ Ordet prokrastinering er dannet av de latinske ordene pro, som betyr «for», og crastinus, «det som angår morgendagen» (av cras, «i morgen»). Begrepet kan fritt oversettes med «utsettelsesatferd».

✔ Prokastinering er fremskyving eller unnvikelse av en handling som skal avsluttes. Dette innebærer at fokus forflyttes til andre handlinger som vil føre til at personen ikke får utført sitt opprinnelige arbeid.
 
✔ Prokrastinering kan føre til stress, dårlig samvittighet og minsket produktivitet. Det er normalt for de fleste mennesker å prokrastinere til en viss grad, men det kan bli et problem når det går ut over sosiale og daglige funksjoner.
 
✔ Kronisk prokrastinering kan være et tegn på at en psykisk eller fysisk sykdom ligger bak. Eksempel på slike psykiske sykdommer kan være ulike fobier, depresjon og angst. Hyperaktivitet og manglende konsentrasjon og fokus ved ADHD kan også lede til prokrastinering.
 
Kilde: Wikipedia

– Noen har en tendens til å utsette ting selv om de har en forståelse for at de gjør det. I tillegg blir de sinte på seg selv neste gang de gjør det. Et eksempel kan være at, selv om man har fått arket med selvangivelsen i januar, så venter man med det helt til siste frist, sier Dahl.


– De som har dette som et personlighetstrekk vil gjøre slik med de fleste oppgaver de har. Selv om de tenker at de ikke skal gjøre det neste gang.

LES OGSÅ: Studieteknikk - 10 tips

 

Et stort problem

– Det er et veldig stort problem for mange. Disse utfører oppgaver i siste liten, slik at det ofte blir et dårligere produkt. Da kan de påføre seg selv store belastninger ved å jobbe dag og natt når det virkelig nærmer seg. Mens det å gjøre ting systematisk og over tid, ville spart dem for mange ulemper, fortsetter han.

Dahl sier at man skal ha en veldig sterk viljestyrke for å unngå dette, og at man må planlegge på en bedre måte for en kommende oppgave.

– Man må legge planer for neste prosjekt. Gjøre det på en annen måte, sier Dahl.

– For de som prokrastinerer, er det typisk å gjøre dette med ting som er viktig, og som har en deadline man gruer seg til. Enten det er å levere en stil på videregående skole, til en prosjektoppgave i studier, eller et foredrag som man da venter med å lage klart før kvelden før, sier han.


- Hvordan kan man unngå dette?

– Jeg tror personlighetstrekket er uavhengig av om man er under press eller ikke. Selv om du ikke har veldig mye å gjøre i uken før fristen, og du har hatt god tid, så blir det likevel utført i siste liten. Det er det som er denne personlighetssvakheten. Nettopp det at man kunne ha gjort det før, men likevel utsetter det, avslutter Dahl.