For mange studenter er nok ikke engasjementet og drivkraften like gnistrende som da de først søkte seg inn på studiet sitt. I tvilende øyeblikk spør en seg kanskje; hvorfor holder jeg egentlig på med dette? Har jeg tatt det riktige studievalget? Hva var det som var så kult med matematikk igjen? 

Å se fagområdet sitt fra en annen innfallsvinkel kan ha positivt utslag på både motivasjon, selvtillit og ikke minst resultater. Mange studenter møter veggen i løpet av studietiden og finner det vanskelig å komme seg videre. Da kan veien ut kanskje gå gjennom filmens verden?

 

Film: Good Will Hunting (1997)

Andreas har en bachelor i matematikk og tar for øyeblikket en mastergrad i stokastisk modellering, statistikk og risikoanalyse ved Universitetet i Oslo. Av filmer som kan være av interesse og relevans for matematikkstudenter nevner han blant annet Good Will Hunting

– Filmen handler om en ung gutt, Will Hunting, som er et matematisk geni. Filmen fokuserer på utfordringene Will har støtt på gjennom sin oppvekst, parallelt som hans utrolige evne til å forstå matematikk avsløres. 

Will sin utrolige evne til å løse ytterst kompliserte mattestykker gir tilskuerne både i og utenfor filmen et dundrende hakeslepp – med mindre en studerer matematikk? 

– Good Will Hunting kan være relevant for matematikkstudenter i den forstand at kulturelle ulikheter ofte kan stå i veien i overgangen fra et vanlig liv, inn i en verden full av forventninger. Den er kanskje også lettere å nyte for matematikere, som forstår mer av samtalene mellom Will og hans professor når de diskuterer matematiske problemer.

Filmen har heller ikke spart på budsjettet når det kommer til rollebesetning, og kan skilte med skuespillere som Matt Damon, Ben Affleck, Stellan Skarsgård og Robin William. Sistnevnte mottok en Oscar for sin rolle som terapeuten Sean. 


 

Film: A Beautiful Mind (2001)

En annen film Andreas mener det er verdt å få med seg som matematikkstudent er A Beautiful Mind, regissert av Ron Howard. I hans repertoar finnes blant annet filmene Apollo 13 og Da Vinci-koden. 

– Filmen baserer seg på John Nash, som kom med store bidrag til verden av spillteori. Spillteori baserer seg på matematiske modeller der rasjonelle spillere legger en strategi for å minimere risiko og maksimere gevinst. 

John Nash portretteres på uforglemmelig, genuint og elegant vis av Russell Crowe. 

– Nash var en matematiker diagnostisert med schizofreni, og filmen viser hvordan sosiale interaksjoner og matematikk ikke nødvendigvis går over ens. 

Til tross for enkelte dramaturgiske friheter portretterer filmen en nokså korrekt fremstilling av sykdommen, blant annet gjennom symptomene til Nash som kom til overflaten i relativt ung alder. 

– Det er flere scener der matematikk kommer frem. Den kjente Nash-likevekten (oppkalt etter John Nash), som illustrerer hvordan alle spillere kan havne i en optimal løsning gitt mulighetene til de andre spillerne.

Dette er en følelsesladd film, så vær klar med Kleenex.


 

Film: The Imitation Game (2014)

Denne historiske thrilleren utspiller seg under andre verdenskrig, og tar for seg en del av livet til Alan Turing; et matematisk geni fra Storbritannia. 

 

 

– The Imitation Game omhandler hvordan Alan Turing anvendte matematikk til å løse koder. Det brukes blant annet kombinatorikk for å anslå hvor vanskelig det er å løse tyskerne sin Enigma. 

Et av momentene filmen omfavner er hvordan matematiske konsepter endte opp med å spille en avgjørende rolle i utfallet av den andre verdenskrig.

– Det brukes også forsiktige tilnærminger preget av statistikk til å sørge for at fienden ikke mistenker at Enigma er brutt. Det er ikke alt for avansert matematikk The Imitation Game avslører, men det er nok til å vekke interesse til hvordan maskinen som løser Enigma fungerer.

Også matematikk-stipendiaten Edvard Aksnes trekker frem The Imitation Game som en film vel verd å se, og poengterer det historisk viktige hendelsesforløpet filmen tar for seg.

– Noen estimerer at arbeidet kodeknuserne i Bletchley Park gjorde forkortet andre verdenskrig med nesten to år!

Edvard har utdanning fra Universitetet i Oslo med en bachelor i Matematikk, Informatikk og Teknologi (programmet heter nå Matematikk med Informatikk), med spesialisering i matematikk. Videre i studieløpet befinner det seg en master i matematikk, også fra UiO, med spesialisering innen algebra, geometri og topologi. Masteren ble skrevet innen tropisk geometri. 

– Etter masteren jobbet jeg ett år som konsulent i PwC, for så å vende tilbake til Blindern for å bli doktorgradsstipendiat. Til daglig forsker jeg på tropisk geometri, samt koblinger til kompleks algebraisk geometri. For tiden ser jeg på spektralsekvenser av miksede Hodge strukturer, og koblinger til tropisk homologi. 

På spørsmål om anbefalinger for motivasjonssøkende matematikkstudenter forteller Edvard at tidene har endret seg når det kommer til inspirerende og engasjerende måter å formidle fagstoff. 

– Fysikere har lenge vært flinke til å formidle sitt fagfelt ut til folk flest og skape entusiasme i samtidskulturen for fysikk. For matematikere har dette vært et litt nyere fenomen. Det finnes imidlertid nå mye spennende for de med matematikkinteresse, om man leter litt.


 

YouTube-kanal: Numberphile 

 Det er slett ikke bare filmer som byr på spennende innhold i videoformat av en viss kvalitet. I løpet av de senere år har mye av innholdet på YouTube utviklet en profesjonell karakter, og Edvard trekker frem et par kanaler som er verd å få med seg som matematikkstudent.

– Numberphile er en YouTube-kanal som intervjuer matematikere om hva de driver med, ser på interessante problemer og gåter, og generelt sprer glede for matematikk. Anbefales for den mattenysgjerrige. 

I myriaden av videoer på Numberphile kan det være vanskelig å vite akkurat hvor en skal begynne.

– Et godt sted å starte er videoen om Riemann-hypotesen med Edward Frenkel, en av verdens ledende matematikere om det største problemet i matematikk.

– En annen god video er den om matematiker-blitt-hedge-fond-milliardær James Simons, for å se hvilke veier matematikken kan føre en.

 

 

YouTube-kanal: 3blue1brown

 Det er ingen tvil om at visuelle fremstillinger er en god og effektiv måte å lære på. Særlig gjelder dette komplekse fenomener, som vanskelig lar seg bli forstått gjennom ord eller stillbilder. Det er blant annet dette YouTube-kanalen 3blue1brown er spesielt god på.

– En fantastisk kanal med nydelige animasjoner av matematiske konsepter. Man finner neppe bedre visuelle forklaringer på kalkulus og lineær algebra enn her.

Kanalen har et gjennomgående stilrent layout som gir et helhetlig og pålitelig inntrykk for den som ønsker å gi seg i kast med videoene. 

– De er heller ikke redde for å forklare svært avanserte konsepter, som for eksempel i en fantastisk video kalt «Group Theory Abstraction and the 196,883-dimensional monster»

Er man av typen som heller foretrekker en god gammeldags tekst finnes det selvfølgelig mye å hente i den avdelingen også, som kanskje er noe mer spennende og inspirerende enn det tørreste av pensumlitteratur. Edvard foreslår et tidsskrift, som har den lukrative egenskapen å alltid være ute med det nyeste innholdet. 


 

Tidsskrift: Quanta Magazine

 – Kanskje det beste populærvitenskapelige tidsskriftet om matematikk (og fysikk og biologi). Her kan man lese om det aller nyeste som har skjedd i matematikk, samt noen artikler om generelle konsepter.

Det prisvinnende tidsskriftet gjør god bruk av multimedie-funksjoner som gjør innholdet både mer underholdende og lettere å forstå, selv for de som ikke studerer matematikk.  

– Alt er skrevet på et nivå som burde være overkommelig uten veldig mye matematikkbakgrunn. Selv lærer jeg ofte om utviklinger i andre fagfelt her.

I likhet med YouTube-kanalen 3blue1brown berikes også Quanta Magazine av vakre illustrasjoner, samt et oversiktlig og profesjonelt layout.

Selv i en verden der det meste av informasjon og underholdning ekstraheres gjennom skjermer finnes fremdeles de som foretrekker å kjenne de fysiske sidene i en bok mellom fingrene.

LES OGSÅ: Tre filmer enhver kunststudent burde ha sett

 

Bok: Mathematics Made Difficult (1972)

 Boken ble skrevet av Carl E. Linderholm og utgitt i 1972, og egner seg godt for studenter som trenger et friskt blikk på eget fagfelt. 

– Denne humoristiske boken gjør litt narr av matematikere, på en god og underholdende måte. Forfatteren bruker avanserte konsepter til å bevise enkle ting. Perfekt for masterstudenten som plutselig lurer på om det hun gjør bare er tull! 

Matematikk er ikke et fag som enkelt kombineres med humor. Likevel er dette noe Linderholm behersker i boken sin – hvilket gjør den til en «must-have» blant matematikkstudenter som også har interesse for bøker og litteratur.  

Videre nevner Edvard en annen bok, skrevet av Marcus du Sautoy, som har hatt stor innvirkning på hans egen interesse for matematikk.

 

 

Bok: The Music of the Primes (2003)

 – Hvorfor kan 7 bare deles på seg selv (og 1), når 6 kan deles på 2 og 3? Og hvorfor er det 11 som er neste slike tall, kalt primtall, og ikke 8, 9 eller 10?

Marcus du Satoy er en britisk matematiker på Universitetet i Oxford, som har spesialisert seg på teorien om primtall. Avisen The Independent har utnevnt Satoy som en av Storbritannias ledende forskere innen sitt felt. 

– Spørsmål om primtall går tilbake så langt som mennesker har kunnet telle. The Music of the Primes går gjennom historien av vår forståelse av primtall, og dekker samtidig mye av matematikkens historie. 

Boken undersøker spesielt Riemann-hypotesen, hvilket har spilt en signifikant rolle i måten vi forstår primtall på. I tillegg til primtall er også modulær aritmetikk, eller «klokkearitmetikk», et av temaene boken tar for seg. 

På spørsmål om det finnes noen kulturelle opplevelser som egner seg for matematikkstudenter foreslår Edvard de tradisjonelle Abelforelesningene, for de som studerer i hovedstaden. 


 

Kulturopplevelse: Abelforelesningene

– Er det nerdete å kalle en forelesning for en kulturopplevelse? Det får så være, fordi Abelforelesningene, som jo holdes i Oslo, er en fantastisk anledning til å høre verdens ledende eksperter snakke om sine fagfelt. 

På deres egne nettsider finnes mye god informasjon om både Abelprisen og forelesningene.

– Det gis flere forelesninger, som rangerer i vanskelighetsgrad fra allment publikum helt opp til ekspertnivå. 

Victor Balch Barth jobber også som stipendiat på Matematisk institutt på UiO. Hans studieløp begynte på en sivilingeniørlinje på NTNU, men ble avbrutt i det han byttet til bachelor- og påfølgende mastergrad i matematikk. 

Victor trekker blant annet frem en bok av Douglas Hofstadter, som kan anbefales til inspirasjonssøkende matematikkstudenter.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med faget SVEXFAC?

 

Bok: Gödel, Escher, Bach: An Eternal Golden Braid (1979)

 – Gödel rystet den matematiske verden da han viste at det (i ethvert formelt system) finnes sanne påstander som ikke kan bevises. Han beviste dette gjennom å få matematikken til å referere til seg selv, ikke helt ulikt Eschers selvrefererende bilder eller Bachs fuger. 

I likhet med Quanta Magazine kan boken forstås av studenter som ikke nødvendigvis studerer matematikk selv. Dermed fungerer den kanskje som en øyeåpner ovenfor matematikkens verden for en som skal velge studie og vurderer matematikk?

– Boka krever ingen forkunnskaper, men klarer likevel å formidle ganske avansert matematikk.

Gödel, Escher, Bach ble utgitt i 1979, og vant den amerikanske Pulitzerprisen påfølgende år. Boken tar blant annet for seg kognisjonens utspring fra skjulte neurologiske mekanismer. 

 

 

Film: Primer (2004)

 Fra filmens verden anbefaler Victor den psykologiske science-fiction filmen Primer.

– Jeg mistenker at matematikkstudenter er over gjennomsnittlig glade i tidsreiser. I Primer reiser de i tid på en helt unik måte. 

De to ingeniørene Aron og Abe snubler over en oppdagelse som gjør at de kan få objekter til å reise i tid, som leder opp til konstruksjonen av en tidsmaskin. 

– Filmen skildrer også veien mot vitenskapelige oppdagelser veldig godt. Det er vanskelig, uglamorøst og mye «grinding»; kanskje litt som å være matematikkstudent og jobbe seg gjennom et vanlig oppgavesett?

Primer er en lavbudsjettsfilm regissert av Shane Carruth, som også stod for filmens manus, musikk og produksjon. Carruth er kjent for sin noe bisarre filmteknikk, og har blitt omtalt i Entertainment Weekly som etterkommeren til David Lynch og James Cameron.