(StudentTorget.no):  

I kjølvannet av 22. juli har mange lyst til å strekke ut en hånd og hjelpe medmennesker i vanskelige situasjoner. Hvor skal man starte? Hva kan man birdra med som student?

Vi i studenttorget kommer nå med forslag til enkle medmenneskelige handlinger du kan gjøre for å redde liv i studietiden. Det trenger ikke ta mer enn en halvtime!

Medisinstudent ved UiO, Maren Gartland (22) er både blodgiver og har ført seg opp i beinmargsregisteret.

- Jeg har lenge tenkt på å bli blodgiver, og da jeg flyttet til Oslo ble det lett tilgjengelig for meg å gjennomføre. Når jeg gir blod møter jeg flinke og profesjonelle folk, og det har vært en bra opplevelse, sier Maren.


Hun forteller også at det har helseeffekt for henne selv å gi blod.  


- Når vi gir blod trigger det vår egen blodproduksjon, forklarer medisinstudenten. Nylig har hun også registrert seg i beinmargsregisteret.

- I vår leste jeg boka «Idas dans» og den gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg fikk lyst til å gi beinmarg. Hvis et lite bidrag fra meg for eksempel kan gi andre et 20 år lengre liv, vil jeg såklart gi dem det, sier hun. 

GIR BLOD: Medisinstudent Maren Gartland (22) gir blod fire ganger iåret. - Å gi blod gir også meg en helsegevist, forklarer hun.


1) Gi blod


Det er alltid behov for nye blodgivere. I motsetning til mange andre livsviktige legemidler kan blod hverken kjøpes eller fremstilles kunstig. Mange kan i dag ikke overleve uten blodoverføring - disse er avhengig av hjelp fra medmennesker. Det å gi blod tar bare en halvtime og foregår under nøye overvåking.
Blodet du gir vil kunne hjelpe mennesker som er rammet av for eksempel trafikkulykker, kreftsykdommer, blodsykdommer og brannskader. Det kan være livsviktig med utskifting av blod på nyfødte.

- Blodet har en begrenset holdbarhetstid, derfor er det viktig at så mange som mulig gir blod slik at det alltid er mye på lager, forklarer Maren Gartland.

Vil du registrere deg som blodgiver, gå inn på nettsiden til Røde Kors sitt blodprogram.

LES OGSÅ: 5 Instagram-profiler for studenter

 2) Registrer deg som organdonor

«De fleste av oss vil takke ja til å motta et organ fra en annen hvis det kan redde livet vårt. Men er det annerledes hvis vi må ta stilling til å gi bort egne organer? Hundrevis av nordmenn venter i kø for et nytt, livreddende organ. Mange dør i køen» skriver organdonasjon.no på sine sider.


Norge er kommet langt på donasjonsfronten, og har dobbelt så mange donasjoner enn våre naboland, sett i forhold til folketallet. TV-serien «Livet på vent» har gitt oppmerksomhet til dette temaet og bare i vår fikk 262 pasienter mulighet til et et nytt liv på grunn av organdonasjon. 

LES OGSÅ: Kroppspress i sosiale medier – hvor går grensen?

Til syvende og sist er det pårørende som bestemmer, men ved å registrere deg viser du en postiv holdning til organdonasjon.

- Vår hverdag synes enklere da det muligens er flere pårørende som er mer obs på at det finnes en mulighet for organdonasjon hvis all behandling ikke fører frem, og deres familiemedlem dør, sier overlege Johan Arnt Hegvik på St. Olavs Hospital.
 
Donasjonsdagen 2011 avholdes lørdag 22.oktober, og da vil du få mulighet til å lære mer om organdoasjon. Til denne dagen trengs også frivillige på stands.Vil du lese mer om organdonasjon, eller skaffe deg donorkort som applikasjon for iPhone? Gå inn på organdonasjon sine nettsider.

3) Gi penger eller innsats

LES OGSÅ: Trene etter sykdom - slik bør du trene etter å ha vært syk

Mange organisasjoner arbeider for å gi medmennesker muligheter også i andre land. Gjennom Røde Kors eller Redd Barna kan du som vil engasjere deg, arbeide frivillig eller gi penger til gode prosjekter.


En frivillig i Røde Kors er en person som er registrert i en aktivitet/verv og som gjør en frivillig innsats minimum en gang per år. Les mer om å være frivillig her.

Gjennom Røde kors kan man også gi penger. Vil man for eksempel gi 200,- til de som er rammet av sult og tørke på Afrikas horn kan man sende SMS HJELP til 2090. Les mer om å gi penger på denne linken.

Redd barna har også en fadderordning hvor man kan opprette en fast avtale. Les mer om det her.


4) Verv deg til det norske beinmargsgiverregisteret
 
Å gi beinmarg er en mer omfattende handling, men samtidig også en handling som virkelig kan redde liv.
 
«Rammes man av leukemi eller en annen alvorlig blodsykdom er sjansen for å overleve mer enn noen få år liten. Transplatasjon med stamceller høstet fra beinmargen kan redde liv. Jo flere som er villige til å gi stamceller, jo flere pasienter kan få en egnet giver og bli transplantert, skriver Oslo universitetssykehus i folderen Gir du beinmarg – gir du liv».

LES OGSÅ: Prokrastinering - Hvorfor utsetter vi ting, og hvordan slutte med det? Med ekspert Jon Arne Løkke #53

Hvis en søster eller bror har de samme vevstypene som pasienten, er hun eller han den beste giveren. Hvis pasienten ikke har søsken eller annen nær slektning med de samme vevstypene, må en prøve å finne en ubeslektet giver med de samme vevstypene som pasienten.  
 
Hvordan foregår høstingen av beinmarg?

- Høstingen av benmarg skjer på et sykehus med god erfaring i høsting av benmarg. Benmargsgiveren får full narkose og deretter stikkes en nål inn i bakre del av hoftebens
kammen på begge sider. Bare en liten del av giverens benmarg tas ut, og den fornyes i løpet av
få uker. Høstingen tar om lag én time. Giveren kan reise hjem dagen etter, skriver Oslo Universitetssyehus.

LES OGSÅ: Fattig student? Kjøp færre ting og bli mer miljøvennlig


- Jeg har nylig registrert meg i beinmargsgiverregisteret. Hvis min beinmarg kan gi andre lengre levetid, så synes jeg det er utrolig bra. Det gir også meg noe, sier medisinstudent Maren Gartland.

En informasjonsbrosjyre om Beinmargsgiverregisteret kan lastes ned fra www.giblod.no (finnes nederst i høyre hjørnet).