Undervisningslederens tips til nye studenter

Jemima García-Godos er professor i samfunnsgeografi, undervisningsleder for samfunnsgeografi (bachelor- og masterprogram), og nestleder på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Hun gir informasjon om hva samfunnsgeografi er, samt ekspertråd til deg som vurderer å studere samfunnsgeografi, eller skal begynne til høsten. 

Hvordan vil du forklare samfunnsgeografi til en som aldri har hørt om det før?

Først og fremst er det en samfunnsvitenskapelig disiplin, som er opptatt av å se sammenhenger mellom ulike steder og sosiale samfunnsprosesser.

Man kan si det høres generelt ut, men vi er veldig fokusert på steder og hvordan de prosessene vi observerer har et utslag på bestemte steder i verden, og hvordan de er knyttet til hverandre.

Krigen i Ukraina f.eks. gjør utslag på oljeprisen, og etter hvert også på matvareprisen. Det fører til at bl.a. studenter må kjøpe dyrere mat her i Norge, men også i fattige land som eksporterer mye mat.  

Akkurat nå, har jeg vært på et seminar som diskuterte hvordan den grønne omstillingen krever forskjellige ting fra ulike samfunnsgrupper. Konsekvensene for en oljearbeider i Norge er helt annerledes enn konsekvensene for en oljearbeider i f.eks. Nigeria.

Noen nøkkelbegreper i samfunnsgeografi er: sted, rom, skala, nettverk og kontekst.

Hvordan vil du forklare kompetansen og kunnskapen studenten skal sitte igjen med etter fullført studie?

Vår ambisjon er at studenten skal kunne se de sammenhengene de ikke så før de begynte på studiet.

De skal ha den ferdigheten og med det kunne forstå hvordan verden henger sammen. Det er en ferdighet man kan lære, og som blir veldig spennende når det først går opp for en. Det er som om man får åpnet øynene for prosesser i verden.

Når jeg sier det, høres det kanskje ut som om vi bare er opptatt av internasjonale prosesser, men vi er også interessert i lokale prosesser. Vi er gode på å bevege oss opp og ned på skalaen.

Mange samfunnsgeografer er opptatt av spesifikke steder. Da er det ikke bare leksikon-kunnskap, men alt man kan vite om stedet, bl.a. sosiale forskjeller som lønn, arbeid og levealder.

Det er ikke bare store prosesser som påvirker det lokale, men lokale prosesser påvirker også det store.

LES OGSÅ: Samfunnsgeograf | Yrkesguiden | Yrke Samfunnsgeograf

Hvilke egenskaper og interesser mener du en student ved samfunnsgeografi bør ha?

Nysgjerrighet. Rett og slett å tørre å være nysgjerrig. Da graver du det meste fram.

Og engasjement!

Vi har veldig engasjerte studenter. Veldig mange hos oss er opptatt av den grønne omstillingen og klimaspørsmål, men også av politikk og det globale sør.

Mange av studentene, ikke fordi vi oppfordrer til det, er allerede engasjert i ulike frivillige organisasjoner.

Hvordan mener du en kommende student bør forberede seg til dette studiet?

Les pensum.

Følg med på nyhetene. Om det er lokale, globale eller nasjonale nyheter er ikke så viktig, men følg med.

Da skal man, etter hvert, lettere kunne koble det man lærer til eksempler og den virkelige verden. Man begynner da å koble sammen ting på egenhånd ut fra nyhetsbildet.

LES OGSÅ: Bli med til studiebyen Ås!

Hva er de største utfordringene ved å studere samfunnsgeografi, slik du ser det?

Mange sier at det er kvantitativ metode, men det er bare tøys, for mange av våre studenter har gode karakterer derfra.

For bachelorstudenter generelt, tror jeg det er å strukturere hverdagen og arbeidsdagen sin.

Det er noe jeg alltid sier til nye studenter: nyt den tiden du har nå til å fordype deg i akkurat det du vil. Selv om du tror det blir altfor mye å gjøre, er tiden som student tiden du har til å gjøre akkurat det du vil.

Nå kan du velge hvilke emner du synes er interessante, og utforske din egen nysgjerrighet.

Det er nok en del som ikke tar det på alvor, og synes andre ting er viktigere, f.eks. sidejobb. Mitt råd er: ta studiene på alvor.

Lag en overkommelig plan for hva du skal få til i løpet av en dag. Ikke vær altfor ambisiøs, da blir man bare skuffet.

Sats på 1 eller 2 kapitler, og kanskje en kollokvie, så får man en god følelse av å oppnå målene sine for dagen.

Og ta livet ditt som student på alvor! Studenter skal ha det gøy.

Hva opplever du at studentene selv mener er de største utfordringene?

Noen studenter har vanskeligheter med å forstå hvorfor de må ta kvantitativ metode som obligatorisk emne.

Det svaret vi gir, er at selv om ikke alle skal bli statistikere, skal alle kunne lese statistikk og forstå statistikken de leser i løpet av studiet og livet.

Det er ikke så skremmende som mange tror, det bare krever litt tid.

Jeg synes studentene er litt utålmodige på den måten, din generasjon er vant til å få det meste gjort med et tastetrykk, mens dette kan ta litt lengre tid. Det krever bare litt konsentrasjon og godt håndverk.

LES OGSÅ: Vurderer du å studere Sammenlignende politikk? Les Espens tips!

Hva mener du er den største fordelen med å studere samfunnsgeografi?

Det går litt tilbake til at man utvikler sin evne til å forstå sammenhenger. Det er en ferdighet man kan bruke i hvilken som helst type arbeid.

LES OGSÅ: Min studentforening: Cari Anna er leder i Spire Oslo

Hva mener du er samfunnsnytten til dette studiet?

Da vender jeg tilbake til å se sammenhenger og nettverkskoblinger.

Du skal kunne se de lange linjene og den røde tråden, og konsekvenser av noe som skjer langt bortenfor din bedrift eller virksomhet.

Kritisk tenkning er også et kjennetegn ved hele SV-fakultetet og ved UiO, og det settes ut i praksis for å forstå disse sammenhengene lokalt og globalt.

Enda mer spesifikt har våre studenter et tilbud om å ta SGO1910: Geographical Information Systems.

Da lærer man å lage kart, å visualisere data via kart, og ikke minst å analysere denne dataen. Da kan man se den romlige fordelingen av forskjellige temaer, enten du er interessert i innvandring, barnehagetilbud, utdanningsnivå eller levekår i ulike bydeler og fylker i Norge.

Du kan illustrere det via kart og analysere det. I et kart skjuler det seg veldig mye informasjon. Det er et veldig praktisk emne, som er svært ettertraktet i arbeidslivet.

Alle tenker på google maps, men dette blir ikke bare kart over gater og bygninger. Du kan utforske befolkningssammensetning, alder, utdanning, yrke, inntekt, flytting osv. Det emnet tilbyr vi hvert høst-semester.

Hvilke muligheter åpner samfunnsgeografi for, når det kommer til videre studier?

Først og fremst, er det master i enten samfunnsgeografi eller geografi, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har et eget internasjonalt masterprogram i samfunnsgeografi her hos oss.

Man er også kvalifisert til en rekke tverrfaglige masterprogrammer, både nasjonalt og internasjonalt. 

Det er veldig mye spennende man kan velge mellom.

Det er fint å se at flere av våre studenter går videre til master her hos oss, og det er ganske kompetitivt, så det er vi veldig fornøyde med.

Vanligvis er det 4-6 studenter som søker per studieplass vi har.

LES OGSÅ: Sannah studerer samfunnsgeografi i Vancouver

Hvilke muligheter åpner samfunnsgeografi for, med tanke på jobb og karriere?

Ja, nå er det slik at de fleste bachelorstudenter går videre til en master, enten hos oss eller andre steder.

Men vi vet, som man også kan se på karriereintervju på programmets nettside, at flere går ut i jobb enten i kommunen eller i staten, også i frivillige organisasjoner og i næringslivet. Noen går videre til å bli lærere. Så det er ikke uvanlig å se at folk går rett fra bachelor til jobb.

De fleste av våre kandidater finner en jobb innen 6 mnd.

Dette argumentet med «åh, jeg får ikke jobb» generelt i samfunnsvitenskapene er litt oppblåst – de aller fleste får jobb innen 6 mnd.

Men som sagt, er det jo nå en trend at de fleste går videre til master, før de søker jobb.

Har du noen andre tips til folk som vurderer å søke?

Det er noen ungdommer der ute, som har et stort engasjement for miljøspørsmål, klima og grønn omstilling.

Jeg vil si at samfunnsgeografi er et fornuftig valg, hvis du vil lære mer om det, og være med på det grønne skiftet.

Enten det er nasjonalt eller globalt nivå du er opptatt av.

Har du noen andre tips til folk som skal begynne til høsten?

Vær med helt fra begynnelsen av, og følg godt med. Bli kjent med folk og spør om det du lurer på.

En fordel med samfunnsgeografi er at vi er et program med opptaksramme på ca. 50 studenter, som gjør det enklere for oss å følge opp studentene enn på programmer med mange studenter.

På innføringsemnene, har vi et litt annerledes opplegg, som kalles «flipped classrom», omvendt klasserom. Studentene settes da i grupper fra første stund. Dette skaper dialog mellom studentene, og fører til at man enkelt blir kjent.

Vi er veldig opptatt av god studentaktiv undervisning, og satser mye på undervisning her på ISS.

I innføringsemnene, er det også flere av staben som deltar, så man får raskt et innblikk i disiplinen fra flere hold.
 
Nettopp derfor er det viktig å være med helt fra begynnelsen av.

Jeg vil også si at vi som jobber her er veldig imøtekommende. Nettopp fordi vi er et litt mindre program, er vi også litt mer tilgjengelige, og vi har litt "open door"- holdning.

Alle studenter skal jo gjennom SV-info først, men det er lett å komme i kontakt med staben for å stille spørsmål og få hjelp.

På en måte, blir det et litt mer intimt program, som gjør det lettere å skape et godt og trygt læringsmiljø.