Mange skal nå har hjemmeeksamen for første gang, og lurer på hvordan de kan lykkes.
Vi har spurt pedagog Grethe Moen Johansen, fra Studieverkstedet ved Universitetsbiblioteket OsloMet, som gir deg sine beste tips.
Skoleeksamen og hjemmeeksamen – hva er egentlig forskjellen?
En skoleeksamen varer ofte mellom 3-7 timer, og utføres i et utvalgt eksamenslokalet ved universitetet. Den skrives for hånd eller på datamaskin. Som regel, er det få eller ingen hjelpemidler tillatt under skoleeksamen, og den skal utføres alene.
En hjemmeeksamen varierer i lengde, alt fra to dager til over en uke. Siden du har mer tid enn på skoleeksamen, kreves det at du bruker mer faglitteratur, kildehenviser korrekt, skriver strukturert og mer velformulert (Startpakka i oppgaveskriving).
Du har alle hjelpemidler tilgjengelige; internett, pensumbøker, annen litteratur, venner og familie.
Det regnes ikke som juks å snakke med andre om oppgaven, og du kan få veiledning fra ulike institusjoner eller ansatte ved universitetet ditt.
Oppgaven skrives alene, så lenge det ikke er blitt oppgitt at det er en samarbeidsoppgave.
Forberedelser før hjemmeeksamen
En hjemmeeksamen krever mindre pugging enn en skoleeksamen, men det betyr ikke at du ikke må forberede deg til denne.
Det er viktig å ha god oversikt over pensumlitteraturen, og vite hvor du kan finne relevant informasjon. Alle spørsmål du har til pensum og alt du ikke forstår, burde du få svar på, før eksamen begynner.
En god forberedelse til eksamen, kan være å bla gjennom pensum for å friske opp hvor ting står, og jobbe med relevante oppgaver til dette.
Kontakt foreleser/fagansvarlig i god tid før eksamen, for å få svar på det som ennå er uklart.
Johansen forteller at det er viktig å reflektere over sine egne styrker og svakheter i forkant av en eksamen.
Reflekter over dine styrker og svakheter, og legge opp en plan for å motvirke svakhetene dine, sier Johansen.
Er du en som prokrastinerer, kan det være lurt å ha flere delmål/frister. Trenger du belønninger, eller å beskytte deg fra sosiale medier som distraksjon? Må du avtale med og forberede familie og/eller barn? utdyper hun.
LES OGSÅ: Angst og eksamensangst: Slik kommer du deg gjennom eksamensperioden
Ha alt av utstyr tilgjengelig
Før hjemmeeksamen begynner, er det viktig å ha alt du trenger til eksamen. Ha alt av utstyr tilgjengelig, som penner, blyanter, kalkulator (og batterier til denne), notatbøker, markeringstusjer, med mer.
Sørg for at du har alle pensumbøkene. Finn frem annen relevant litteratur, enten på biblioteket eller på nett, og last ned relevante artikler.
Grunnet koronaviruset, har mange forlag og biblioteker nå valgt å gjøre sine nettressurser tilgjengelige for alle, helt gratis. Her er noen av disse:
- Nasjonalbiblioteket: På nettsidene til Nasjonalbiblioteket, kan du finne mange bøker, tidsskrifter, aviser og lignende.
- Universitetsforlaget: På Idunn, finner du akademiske tidsskrifter, fagbøker, med mer.
- Oria: I Oria, finner du e-bøker, artikler, tidsskrifter og studentoppgaver. Du har også tilgang til en rekke databaser. Logg deg inn via universitetets nettsider, for å få tilgang her.
Finn deg en arbeidsplass og lag avtaler med de du bor med
Finn deg et sted du skal jobbe. Dette kan for eksempel være skrivebordet ditt, eller et hjørne av stuebordet.
Her legger du frem alt du skal bruke under eksamen. Det er også en fordel å kunne bruke bordet aktivt for å legge frem litteratur, lage lister osv. underveis i eksamen, uten å måtte rydde bort alt flere ganger.
Johansen anbefaler alle studenter å avtale hvordan hjemmeeksamen skal foregå med dem de bor med, uavhengig av om du bor i kollektiv, med kjæresten, familie, barn eller søsken.
Jobber du hjemme sammen med kjæresten, romkameratene, familie eller barn, kan det lønne seg å avtale med disse på forhånd om hvordan hjemmeeksamen skal foregå, sier Johansen.
Slik kan du unngå distraksjoner, konflikter og misfortåelser med de du bor sammen med.
LES OGSÅ: Syk på eksamen: Her er dine rettigheter og plikter
Ekspertens tips til deg som skal ha hjemmeeksamen
Grethe Moen Johansen er pedagog i Studieverkstedet ved Universitetsbiblioteket OsloMet.
Hun er redaktør for nettressursen Startpakka, og holder kurs og veileder i både studieteknikk, oppgaveskriving, eksamensmestring/eksamensforberedelser ved Studieverkstedet.
Her er hennes tips til deg som skal ha hjemmeeksamen:
- Les oppgaveteksten nøye.
- Se nøye på vurderingskriteriene. Disse kan brukes både i begynnelsen av skriveprosessen for å skjønne hva lærer vil at du skal ha med/vise at du kan, men også som sjekkliste før du leverer oppgaven. Har du oppfylt alle kriteriene?
- Skriv ned ideer og alt du kan om temaet i en første brainstorm.
- Få oversikt over hva i pensum og annen litteratur du vil ha med.
- Lag en liten tidsplan med milepæler for ulike faser i arbeidet, for eksempel:
- når skal du være ferdig med idémyldringen?
- når skal første utkast være ferdig?
- hvis du skal få noen til å se gjennom teksten din for å få tilbakemelding, når skal det skje? - Vent med rettskriving – det er viktigere å få ned hovedpoengene og den røde tråden i oppgaven.
- Begynn å skrive med en gang:
- tanker og ideer
- poenger fra faglitteraturen som du vil ha med (samtidig noterer du ned forfatternavn og sidetall, samt URLer med dato for når du leste de).
- Hvis du på et tidlig tidspunkt vet hva du vil konkludere med, kan du begynne med å skrive konklusjonen, og deretter se hva du må ta med for å kunne komme frem til en slik konklusjon.
- Noter ned kildene dine fortløpende, mens du skriver. Helt korrekt kildehenvisning kan du vente med til slutt, men det er kjekt å ha oversikt over hva du har hentet hvor. Husk også dato for når du leste eventuelle nettsider som du refererer til.
Når du får eksamensoppgaven
Når du får eksamensoppgaven, er det viktig at du leser nøye gjennom oppgaven, slik at du ikke har misforstått denne. Står du helt fast, kan du sende en e-post til emneansvarlig, og spørre om du har forstått den riktig.
Studenter kan også få hjelp til å forstå/analysere oppgaveteksten på Studieverkstedet ved OsloMet, sier Johansen.
Lag først en disposisjon over oppgaven: Hva skal den inneholde? Alle oppgaver har en innledning, hoveddel og konklusjon.
Akademiske oppgaver består ofte av en innledning, teoridel, metodedel, diskusjon og avslutning. Diskusjonen/drøftingen av oppgavens problemstilling skal utgjøre den største delen av oppgaven. Det er her du viser at du forstår og kan anvende pensum, ikke bare gjengi det.
Disposisjonen kan du lage som en innholdsfortegnelse eller et tankekart, forteller Johansen.
Start med å skrive ned korte stikkord og/eller setninger for hva som skal med i oppgaven. Hvilke idéer kommer du på med en gang?
Sett så i gang med skrivingen, mange gode idéer kommer når vi skriver!
Sett opp en timeplan for hjemmeeksamen
Sett opp en timeplan for hjemmeeksamen. Hva skal du ha gjort ferdig de ulike dagene?
Planen bør inneholde alt du skal gjøre i løpet av eksamen, alt fra å skrive de ulike delene av oppgaven, til å hente inn informasjon og se over oppgaven til slutt.
Skriv ned når du skal jobbe med alle delene av oppgaven, og når du skal være ferdig med de ulike delene.
Ta med når du skal ha pauser og hvor lange de skal være. Pausene kan du bruke til å trene eller gå deg en tur. Frisk luft er viktig under en eksamen som varer i flere dager!
Johansen forteller at selv om detaljerte tidsplaner fungerer for mange, passer ikke disse for alle.
Det handler om å kjenne seg selv, og hvordan du jobber mest mulig effektivt. Hva fungerer best for deg? Vi er forskjellige, og for noen fungerer ikke detaljerte planer, sier hun.
LES OGSÅ: Eksamensangst - er eksamensmånedene tunge å bære?
Å henvise til kilder
Under en hjemmeeksamen, kreves det at du henviser til kildene du bruker på en korrekt måte.
Stiler for kildehenvisning kan være APA, Harvard eller Chicago, og ofte får du oppgitt hvilken stil som skal brukes på akkurat denne eksamenen. Henviser du til kilder i teksten, og oppdaterer litteraturlisten underveis, sparer du deg selv for mye tid og arbeid mot slutten av eksamen.
Husk at direkte sitater skal stå i anførselstegn, med henvisning til forfatter, år og sidetall rett etter.
Ved parafrasering, kan du oppgi kilder mot slutten av avsnittene, eller etter du er ferdig med å henvise til én kilde, og skal begynne å henvise til en annen kilde.
Ved bruk av APA-stilen, oppgis bøker slik i referanselisten: Forfatter, A. A. & Forfatter, B. B. (Årstall). Tittel (utg.). Utgivelsessted: Forlag.
Husk at stilen for hvordan kildene skal oppgis avhenger av om det er en bok, kapittel i en bok, artikkel i tidsskrift, artikkel på nett, og så videre.
I teksten, oppgis kilder slik: (Forfatter, årstall, sidetall).
Til alle dere studenter der ute som skal ha hjemmeeksamen, enten det er første gang eller ikke, ønsker vi i StudentTorget dere lykke til!
Kilder
Startpakka https://student.oslomet.no/startpakka
Søk & skriv http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/apa-6th/
