(StudentTorget.no):

Det er flere ting du kan gjøre for å spare penger når du handler mat og som samtidig gjør at du kan være mer miljøvennlig i hverdagen. Her er noen av de:

 

Unngå unødvendige handleturer

Handler du mat mange ganger i uka vil du gjerne oppleve at totalsummen av alle de små handleturene kan bli mye større enn det du hadde planlagt. Planlegg derfor hvor mye penger du vil eller kan bruke på mat hver måned. Ta færre handleturer og prøv gjerne å handle inn for en hel uke av gangen. Slik er det lettere å holde oversikten over hvor mye penger du bruker på mat. 

Før du drar i butikken bestemmer du hvor mye penger du skal bruke og hva du skal kjøpe. Sjekk også hva du allerede har i kjøleskap, fryser og kjøkkenskap, og som du ikke trenger å kjøpe inn. 

Ikke fall for fristelsen å plukke med deg alt du har lyst på i butikken, men hold deg til handlelisten.

 

Ikke kast mat

I Norge kaster forbrukerne, dagligvarebutikkene og matindustrien 355.000 tonn mat i året (NHO). Som forbruker er det mye du kan gjøre for å kaste mindre mat. Unngå å kjøpe mat du ikke spiser og planlegg hva du skal spise hele uka. Bruk mat du allerede har i kjøkkenskapet, fryseren eller kjøleskapet, og kjøp det du eventuelt trenger for å lage rettene du har planlagt. 

Sjekk alltid datoen på maten før du kjøper den. Planlegger du å spise noe i helgen kan du se allerede når du handler om maten vil holde seg til dagen du planlegger å spise den. Det er også lurt å holde oversikten over hva du har og hva som burde brukes opp før det blir dårlig.

Usikker på om du kan spise mat som har gått ut på dato? Husk at mange ting som er merket «best før» er like bra etter denne datoen har passert. Eksempler på slike matvarer kan være egg, ketchup, sennep, krydder eller mel. Lukter og ser maten fin ut kan du spise den. Står matvarene merket med «siste forbruksdag» burde du være forsiktig med å spise maten etter denne datoen. Eksempler på slike matvarer er salatblandinger eller kjøtt.


 

Spis mindre kjøtt

Å spise kjøtt er verken miljøvennlig eller spesielt dyrevennlig. Forskning viser at vi kan redusere CO₂-utslippene fra landbruket med 50 prosent ved å dyrke korn og grønnsaker i stedet for å holde dyr (forskning.no).

Kjøtt er dyrt og du kan spare mye penger ved å kutte ned på kjøttforbruket ditt. Bytter du ut kjøtt med linser, bønner eller lignende, kan du spare mye penger. Prøv for eksempel å lage taco med kidneybønner i stedet for kjøttdeig. Stek bønnene i stekepannen, krydret med vanlig tacokrydder.

Det finnes utallige erstatningsprodukter for kjøtt i butikkene i dag, som filetbiter av soya, ulike vegetarburgere, «kjøtt»pålegg eller lignende. Slike kjøtterstatninger er ikke nødvendigvis billigere enn kjøtt. Lær deg derfor egne måter å lage erstatningsprodukter på. Kjøtterstatninger er også billigere i Sverige, så om du har muligheten, kjøp gjerne med deg det du trenger her.

LES OGSÅ: The Last Supper... Sommerferie, sex og nye eventyr i Studentopplysningen #34

 

Kjøp billige råvarer

Noen råvarer er billige og du kan spare mye penger ved å kjøpe større pakker av utvalgte produkter. Pasta, linser og ris kan kjøpes billig på asiatiske markeder eller middelhavsmarkeder, og kommer ofte i store sekker. Oppbevares disse tørt kan de holde lenge. Også grønnsaker kan være billigere på slike markeder.

Bønner, kikerter, linser og hakket tomat kan kjøpes billig på boks i dagligvarebutikkene, både i Norge og Sverige. Ofte koster en boks mellom 5-10 kroner.


 

Lag mat fra bunnen av

Å lage mat fra bunnen av er ofte billigere enn å kjøpe ferdigproduserte varer. Bruk gjerne billige råvarer til å lage lekre, smakfulle retter som paier, gryter, currys med mer.

Gå til innkjøp av basisprodukter som er et must å ha på kjøkkenet til enhver tid. Dette kan være ting som olivenolje, eplesidervinegar, balsamico, salt, pepper, ulike krydder, mel, havregryn, ris, pasta, linser, bønner, kokosmelk med mer. Når du har flere basisprodukter stående i kjøkkenskapet blir det billigere å lage mat. Hold oversikten over hva du har, så ting ikke blir dårlige før du får brukt de opp, eller så du unngår å kjøpe ting du har fra før.

Lag større porsjoner når du lager mat, så du kan fryse ned noe av maten til senere. Slik sparer du både tid og penger, og har mat til de dagene du ikke rekker å lage mat, som smaker mye bedre enn fast food. Selv om mat holder lenge i fryseren, er det lurt å passe på at du ikke fyller opp fryseren og til slutt ender med å kaste maten du har der.

LES OGSÅ: Linus ble gründer som 15-åring!

 

Ta med egne poser

Plastikk, spesielt plastikk og mikroplast som ender opp i naturen, er et stort miljøproblem i verden i dag. Unngå derfor å kjøpe med plastikkposer hver gang du er i butikken. I tillegg koster det mye i lengden å kjøpe bæreposer hver eneste gang du handler.

Ta med egne bærenett når du skal handle, som du kan legge matvarene i. De fleste dagligvarebutikker selger nå også egne bærenett, som er store og har plass til mye.

Trenger du poser til å ha søppel i hjemme? Da kan du kjøpe en rull med avfallsposer i butikken.


 

Velg lavutslippsmat og unngå matsvinn

Bob van Oort er seniorforsker ved CICERO – Center for International Climate Research. Han mener det er flere ting studenter kan gjøre når det gjelder mat, for å bli mer miljøvennlige. Oort anbefaler studenter å velge lavutslippsmat og å spise mest frukt, grønt og korn. Samtidig burde man spise mindre rødt kjøtt, som storfe og lam.

– Det er viktig å begrense inntaket av høyutslippsmat, som rødt kjøtt. Spis fortsatt ernæringsmessig riktige mengder av meieriprodukter, hvitt kjøtt (svin eller kylling) og fisk, sier Oort.

Oort forteller at man kan begrense matsvinn ved å handle kun det man faktisk spiser, og unngå å falle for tilbud som «tre for to», som kan føre til at du kjøper mer enn det du trenger. Han anbefaler også å finne ulike måter å bruke leftovers på.

– Lag suppe, gryter eller pizzatopping av det du ikke spiser. Ikke frys ned mat for å kaste den senere.

Oort anbefaler også å ikke spise mer enn det du trenger.

– Vi kan begrense matsvinn, helseproblemer og øke mengden tilgjengelig mat ved å spise mer balansert, og ikke mer (eller mindre) enn vi burde for vår aldersgruppe og aktivitetsnivå, sier Oort.


 

Må gjøre mer enn å endre spisevanene våre

Samtidig mener Oort at vi ikke kan endre miljøet gjennom å kun endre spisevanene våre.

– Mat løser ikke alle problemer. Miljø er større enn klima, og begge to er større en mat. Spis klimavennlig og gjør dette samtidig som du begrenser plastbruk, deler bil, verktøy og lignende med andre, bruker sykkel, tar færre fly-ferier, bruker genser innendørs og skrur ned varmen litt, har insektsvennlige blomster på balkongen med mer.

– Forbruk mindre, kast mindre, og tenk bevisst på miljø og klima.

Mange studenter har et lavt budsjett, men har samtidig mer fleksibel tid som kan brukes på matlagning eller på å hente mat som ikke kan selges.

– Studenter kan med fordel begrense matsvinn, med positive effekter for egen økonomi, ved å bruke applikasjoner som «Too Good To Go». Noen av disse appene har et begrenset tidsvindu for å hente mat som ellers kastes, sier Oort. 

– Studenter kan også kutte utslipp fra matlaging ved å spise sammen i stedet for alene. Det er koseligere også!

LES OGSÅ: Victoria Steen Hansen er leder for Amnesty Studentråd | Ukas student

 

Studenter kan påvirke fremtiden

Oort mener det er flere ting studenter kan gjøre for å påvirke fremtiden på en positiv måte, når det gjelder klima og miljø.

– De fleste studenter er unge, og dermed er det viktig hvordan fremtiden ser ut for dem. Det er deres fremtid. Studenter kan, som eldre generasjoner, påvirke miljøet gjennom sine egne miljø, klima og konsumvalg – og slik igjen påvirke næringer og markedet, forteller Oort.

– Flere studenter er nettopp blitt stemmeberettigede, og de kan faktisk påvirke dagens politikk og beslutninger gjennom valg, i tillegg til å delta i demonstrasjoner og ta egne valg som konsumenter. Gjennom å stemme og være med på å påvirke politikk kan studenter påvirke ulike næringer.

– Ellers er studenter både utdannet, ofte idealistiske, og som gruppe ofte interessert i trender. Alle disse tre faktorene gjør dem til en gruppe som ønsker endring – og trender og endringer peker mot større miljøbevissthet og riktige klimavalg, forteller Oort.

Kilder
Sjøgren, K. (2018). Enorm utregning: Så ille er kjøtt for miljøet. Forskning.no. Hentet fra: https://forskning.no/landbruk-mat-miljo/enorm-utregning-sa-ille-er-kjott-for-miljoet/259128  11.06.19, kl. 10:11.

NHO Mat og drikke. Matsvinn. Hentet fra: https://www.nhomd.no/politikk/en-barekraftig-mat--drikke--og-bionaring/matsvinn/ 11.06.19, kl. 10:19.