Hvordan kom du fram til at det var til USA du ville dra?

Jeg hadde lyst til å oppleve den berømte amerikanske «school spiriten». Homecoming, fotballkamper, skolesport, prom og så videre.

Jeg ville også dra til et land hvor de snakket engelsk, fordi det er et språk jeg behersker godt, men hvor jeg allikevel hadde mye rom for forbedring.

Hvordan var søknadsprosessen?

Søknadsprosessen var egentlig veldig enkel.

Jeg reiser med STS, Student Travel School, og de hjalp meg gjennom hele prosessen.

Den største delen bestod av å lage online profil, med blant annet bilder, brev til vertsfamilie og legeerklæring.

Kan du fortelle litt om skolen og undervisningen?

Undervisningen er egentlig veldig forskjellig fra videregående og ungdomsskolen i Norge.

Jeg er vant til at lærerne snakker mye og bruker PowerPoint-presentasjoner i timene.

Her består undervisningen mer av aktiv jobbing, med for eksempel oppgaveark eller små prosjekter som skal leveres på slutten av timen.

Alle karakterene her er også basert på prosent, og oppgaver, prøver eller innleveringer teller en gitt prosent av den totale karakteren i faget.

Man har tilgang til å se hvilken prosent man ligger på i faget, når som helst under semesteret, så det blir ingen overraskelser, når karakerkortet kommer.

Foto: Ida Andersen

Hva er den største forskjellen på å gå på videregående i USA og i Norge?

Den største forskjellen må vel være at timeplanen er den samme hver dag. Jeg starter og slutter på samme tidspunkt, og har de samme fagene.

En annen stor forskjell er skolesport. Noen ganger virker det som alle her syntes skolesporten er enda viktigere enn selve skolen, og det er ikke sjeldent at man får dra tidlig fra skolen for å spille kamp.

Hvordan er en vanlig dag i Hastings?

Hverdagene består for det meste av skole og sport etter skolen.

Skolen starter kl. 07.45, og jeg er vanligvis ikke hjemme før rundt kl. 18.

Etter skolen, er det middag og lekser.

LES OGSÅ: Charlotte er på utveksling i Waikiki på Hawaii

Hvordan er miljøet på skolen?

Miljøet på skolen her er egentlig ganske likt en vanlig videregående skole i Norge.

De aller fleste er hyggelige og greie, men det kan bli litt mye drama og unødvendige konflikter noen ganger.

LES OGSÅ: Ane studerer Marketing Communications i USA

Hva gjør du når du ikke er på skolen?

Når jeg ikke er på skolen, bruker jeg tid med vertsfamilien eller vennene mine.

Vi drar ut og spiser sammen, drar på shopping, drar på stranda eller for å stå på skøyter, alt ettersom hvilken sesong det er. Det er veldig stor forskjell på vinter og sommer i Michigan.

Å dra på sportsarrangementer her er også veldig gøy, og jeg har vært på både fotballkamp og ishockeykamp!

Foto: Ida Andersen

Er det noe du synes er negativt eller utfordrende med å gå på skole eller bo i USA?

Kulturen her er veldig anderledes, når det kommer til blant annet politikk, kvinnesyn, dating og vennskap.

Noen av tingene jeg har hørt her, med tanke på politiske syn, er veldig ekstreme, og det kan være utfordrende å venne seg til å høre ting som dette.

Hastings er, for eksempel, en by hvor jakt er stort og hvor mange er republikanere, og de fleste her er veldig for å ha våpen i huset, noe man aldri ville hatt i Norge.

Er det noe du skulle ønske at du visste før du dro, som andre utvekslingselever kan ha nytte av å vite?

Jeg kan ikke komme på noe spesielt jeg skulle ønske jeg visste før jeg dro.

Jeg har egentlig hatt det gøy med å finne ut av ting som de kommer, og lære som jeg går.

Er det én ting som jeg syntes kunne være kjekt å vite for fremtidige utvekslingselever, så er det at man kan få kjøpt mobilabonnement på Walmart!

LES OGSÅ: Livet som utenlandsstudent for tretti år siden - utdanning i utlandet

Vil du anbefale andre å dra på utveksling til USA, og har du noen tips til nye utvekslingselever?

Jeg vil absoulutt anbefale å dra på utveksling i USA.

Det er en fantastisk opplevelse, og det er morsomt å komme så tett innpå en annen kultur.

Mitt beste tips må vel være å være åpen for alt, bli kjent med mennesker du kanskje ikke ville blitt kjent med hjemme, og ikke å være redd for å ta initiativ til å snakke med folk.