(StudentTorget.no):

Etter en sosial og spennende studiestart er semesteret nå i gang for fullt. Da gjelder det å legge en slagplan for hvordan du skal få mest mulig ut av timene du kommer til å bruke på forelesnings- og lesesalen utover høsten, slik at du slipper å ty til det velkjente skippertaket rett før eksamen.

Det innebærer blant annet å finne ut av hvilken leseteknikk, notatteknikk og hvilke generelle studieteknikker som passer best for deg. Alt dette finner du hjelp til her på StudentTorget.no.

I denne artikkelen har vi gått vitenskapelig til verks og sjekket et utvalg psykologiske studier som omhandler læring og produktivitet. Her er noen av tipsene vi fant:

 

Spør deg selv "hvorfor"

Når vi er barn motiverer nysgjerrigheten oss til å spørre “hvorfor” om alt mulig. Studier gjort av Dunlosky et. al. (2013) viser at studenter kan bruke dette spørsmålet effektivt når vi skal lære oss noe nytt. Når du står overfor et nytt begrep eller tema, kan du spørre deg selv ett eller flere av de følgende spørsmålene: “Hvorfor fungerer det akkurat sånn?”, “Hvorfor defineres det på akkurat denne måten?”, “Hvorfor stemmer dette?”. Når du tvinger deg selv til å tenke nøye igjennom svarene, linker hjernen ny informasjon med ting du allerede vet, ved hjelp av logisk resonnering. Denne prosessen kickstarter læringsprossesen og hjelper hjernen til å organisere ny kunnskap, slik at det er lettere tilgjengelig når vi trenger å hente den frem.


 

Mentale huskeregler

Dette er en annen effektiv teknikk fra Dunolskys et. al. (2013) studie som passer godt når man må huske lister med begrep, årstall eller navn. La oss si at du pugger navnet på flere historiske perioder som trias-, jura- og kritt-perioden. En mental huskeregel kan være å knytte hvert begrep opp mot et passende mentalt bilde som er lett å huske. For å huske “kritt-perioden” kan du for eksempel mentalt forestille det at du selv skriver ordet på en tavle med et kritt i hånden. Trikset fungerer med ord også, ikke bare bilder. For å huske rekkefølgen trias, jura, kritt, kan du lage deg en regle med forbokstavene t, j, k, i den riktige rekkefølgen. For eksempel: tre jungeldyr klatret. Det høres kanskje dumt ut, men når du sitter med jernteppe på eksamen er sjansen høyere enn du tror for at du husker slike komiske regler.

LES OGSÅ: Tre filmer enhver kunststudent burde ha sett

 

Bruk flashcards

Det er bevist at du husker bedre når du gir deg selv en pause mellom hver gang du pugger nytt stoff og gjengir informasjon korrekt mer enn én gang (Bartoszewski, 2015, s. 220). Et godt tips for å få til dette er å bruke såkalte “flashcards”. Dette er kort eller lapper med et begrep eller symbol på den ene siden, og en forklaring på den andre. Du kan sortere kortene i fargekoder, kapitler eller tema. Kortene kan skrives for hånd, eller du kan bruke nettsider som quizlet.com, hvor du lager kortene digitalt. Flashcards gir deg muligheten til å pugge mer effektivt og lettvint, da du kan spare kortene til senere, legge dem i vesken eller i nattbordskuffen for å holde puggingen ved like.


 

Ta så mange prøveeksamener du kan:

Studier viser at vi setter langtidshukommelsen i høygir når vi jevnlig tester oss selv. Dette gjør at informasjon lagres mer tilgjengelig i hjernen (Dunlosky, 2013, s. 31). Dette gjelder tester i alle slags former som flervalgsprøver, å fylle ut begreper, eller å skrive lengre tekster. Poenget er å sette deg selv i en prøvesituasjon før eksamen. Ikke bare hjelper det på hukommelsen, det gir deg en oversikt over hvordan du ligger an. Mange studiesteder legger ut tidligere eksamensoppgaver eller andre oppgaver på sine nettsider. Det er også veldig effektivt å lage sine egne prøver, fordi man da får en ekstra gjennomgang av pensumet.

LES OGSÅ: Slik får du mer selvdisiplin i studiehverdagen

 

Distribuer lesingen

Vi har hørt det før, men det er fortsatt vanskelig å gjennomføre: Men vitenskapen bekrefter nok en gang at det beste du kan gjøre for deg selv er å starte lesingen så tidlig som mulig. Skippertak, ni-pugging og forhastet skumlesing før eksamen fungerer dessverre dårlig. Hjernen får ingen tid til å lagre informasjon, slik at du får tak i den når du trenger det som mest. Heldigvis har et nytt semester så vidt begynt, og den største tjenesten du kan gjøre for deg selv er å få en oversikt over pensum så fort som mulig. Et godt tips er å lage en skriftlig leseplan for hver uke fremover. Da vil du fort merke at det ikke er mange timene som skal til hver uke for å gjennomføre én eller flere av teknikkene ovenfor.

Lykke til med lesingen!

Kilder:
Bartoszewski, B. L., & Gurung, R. A. R. (2015). Comparing the relationship of learning techniques and exam score. Scholarship of Teaching and Learning in Psychology, 1(3), 219–228. https://doi-org.libproxy.chapman.edu/10.1037/stl0000036

Dunlosky, J., Rawson, K., Marsh, E., Nathan, M., & Willingham, D. (2013). Improving Students' Learning With Effective Learning Techniques: Promising Directions From Cognitive and Educational Psychology. Psychological Science in the Public Interest, 14(1), 4-58. Retrieved August 13, 2020, from www.jstor.org/stable/23484712