Emil tok bachelor i Kultur og Kommunikasjon, og tar nå master i Screen Cultures.

Han forteller oss hvor bredt studiet er, og at man står veldig fritt til å velge hva man vil skrive masteroppgave om.  

Hvorfor valgte du dette studiet?

– Jo, det var en ganske naturlig vei videre fra bachelorgraden min i kultur og kommunikasjon med spesialisering i medievitenskap. Jeg syntes dette virket som det var nærmest medievitenskap av de masterne jeg vurderte, men også med litt humaniora innblandet.

– Det virket også som om det var veldig relevant, med ny teknologi og bruk av det. Og så virket det veldig bredt, med tanke på hva man kan gjøre i masteroppgaven.

Emil ble også tipset av en kompis som går året over, om at dette kunne være et program for han. Dessuten, er det et fagfelt i utvikling, forteller studenten, noe han syntes virket spennende.

– Det virket som et veldig nyskapende felt. Masterprogrammet er bare fire år gammelt, så det er jo veldig nytt alt sammen. Veilederne er også veldig aktive i fagmiljøet selv.

– Det er spennende å ta del i noe nytt. Har man lyst til å drive med forskningsarbeid på et nytt felt, istedenfor å bare gå og tråkke opp de stiene andre akademikere har tråkket opp før deg, så er dette et studie for deg.

Kan du fortelle om studiets innhold og hvordan undervisningen foregår?

Et gjennomgående teoretisk tema er skjerm, forteller Emil.

– I introduksjonsfasen, handler det mye om hvordan man skal skrive en masteroppgave, og så har vi mye om skjermhistorie; altså historien til konseptet om en skjerm.

– Det går langt utover digitale skjermer og tv-skjermer. Det handler mer om konseptet om å vise noe og visualisere noe på en overflate.

De begynner også tidlig å forberede studentene til å skrive masteroppgave, noe som både er positivt, men som også kan være litt skremmende i starten.

– De tre av fire emnene vi har akkurat nå handler om å skrive masteroppgaven, og det er et veldig tidlig fokus på det. Allerede første uke, ber de oss om å finne forskningsspørsmål og forberede masteroppgaven.

– Det har jo fordeler og ulemper. På en måte, er det bra å starte prosessen tidlig, slik at man har tid til å skifte tema og endre ting underveis.

– På den andre siden, er det vanskelig å vite hva man skal skrive om, fordi vi har jo lite info på det tidspunktet om hva man kan skrive om.

En stor fordel ved dette programmet, mener Emil, er bredden. Det er nemlig lite begrenset hva du kan skrive masteroppgave om.

– Det er veldig bredt, hva man kan skrive om. Alt som har med skjerm og kultur å gjøre, egentlig, f.eks. film og teknisk filmproduksjon, internettkulturer, skjermkulturer osv. Alt som fasiliteres gjennom skjermer er egentlig relevant.  

Emils oppgave skal handle om medier og musikk.

– Jeg ser på medier og musikk, og hvordan mediumet påvirker musikken. Noen eksempler er Spotify, YouTube, Applemusic, TikTok osv.

– Det jeg vil inn i er om viten om at musikken kommer til å bli spilt gjennom et spesifikt medium, påvirker den kreative prosessen til låtskriveren/komponisten, og produsenten.

Han sammenligner her med hvordan låter tidligere ble skrevet og tilpasset til radio.

Metodefag er også noe man må gjennom i løpet av graden, og det er forelesning som er den vanligste formen for undervisning i alle emner.

– Vi har metodefag, men vi velger selv om vi vil ha kvantitativ eller kvalitativ metode. Så da velger man jo den metoden man vil bruke i sin egen oppgave. Det vanligste her er å velge kvalitativ metode.

Forelesningene er dog mer interaktive enn han er vant til fra før av, noe som skaper en fin dynamikk i forelesningssalen.

– Vi har noen forelesninger som er ganske interaktive. Vi er jo på IMK (institutt for medier og kommunikasjon), og de er flinke til å bruke interaktive verktøy, både i løpet av forelesningen og i etterkant.

– De minner litt mer om seminarer egentlig, og det er forventet at man deltar.  

Semestrene er bygget opp på vanlig vis, med 30 stp. per semester. Graden går over 2 år, og er totalt 120 stp.

– Første året er det fire fag per semester, og neste året er det tre per semester, men det er 30 stp. hvert semester som vanlig.

– Masteroppgaven er 60 stp., så det er jo en stor oppgave.

Hva slags kompetanse går man ut med?

– Siden det er så bredt, er kompetansen du går ut med basert på hva du velger å skrive masteroppgave om.

Likevel har alle en grunnkompetanse som er lik, i og med at det er en del obligatoriske emner alle på graden må gjennom.

– Mye av det handler om skjerm, både som et konkret konsept, og også om hvordan det blir brukt. Teoriene opererer både på samfunnsnivå og på individnivå.

– «Hvilken rolle spiller skjermer i vårt liv?» Så man får jo en ekspertise innenfor skjerm og skjermbruk.

Når det gjelder å gjøre seg attraktiv for arbeidsmarkedet, har programlederen gitt studentene et råd.

– Ta et bevisst valg når du velger hva du skriver master om, sa han. Tenk over om du skriver for industri eller for akademia.

– Jeg velger jo musikk og media, og sikter meg inn på hva musikkindustrien kan være interessert i, med fokus på samspillet mellom musikk og medier.

Han understreker at det er veldig bredt hva man kan velge mellom, og at de ulike veilederne som er tilgjengelig har veldig forskjellig spisskompetanse.

– Det var en i kullet som valgte «female gaze in lesbisk cinema». Så folk velger veldig mye forskjellig, og det er veldig bredt hva du kan velge. Det vil jeg si er en stor styrke ved dette studiet.

– Du velger deg jo en veileder som kan det du vil skrive om, og det kan også være nyttig med tanke på videre jobb. Veilederen din kan jo ha kontakter i akkurat den bransjen du vil inn i.  

Hva er det beste med å studere Screen Cultures?

Mastergraden i «screen cultures» er en internasjonal grad, hvor undervisningen foregår på engelsk.

– Jeg syns det er gøy at det er et veldig internasjonalt miljø. Jeg vil anslå at kanskje 80% av studentene er utenlandske studenter. Stort sett fra Europa og Nord-Amerika, men også noen fra andre steder.

Dette har en positiv innvirkning på det sosiale miljøet, mener Emil.

– Siden de kommer utenfra, er de veldig interessert i å danne sosiale bånd og bli kjent med folk.

Han trekker frem en annen fordel ved studieprogrammet, nemlig at mye av pensum er tilgjengelig digitalt.

– Så du trenger ikke å kjøpe alle bøkene. Mye av pensum kan du laste ned fra Canvas i PDF. Jeg har bare kjøpt én bok så langt. Det er jo en fordel å slippe å kjøpe så mange bøker.

LES OGSÅ: Vurderer du master i digitalt liv? Les dette først!

Hva er det morsomste du har gjort på studiet?

– Vi har jo en del internasjonale studenter, og vi hadde en studietur på studenter-hytta i Nordmarka, og det var veldig gøy.

– Vi var der én natt, og det var organisert av instituttet. Noen veiledere og representanter fra universitetet var med i starten. Det var også studenter fra noen andre studieprogrammer som var med på turen.

Hvilke muligheter åpner studiet for m.tp. jobb og videre studier?

– Når det gjelder videre studier, er det jo ganske naturlig å ta doktorgrad, og så forske videre innenfor media. Hva du kan velge innenfor media tror jeg kan være ganske bredt, men det må jo være medievitenskapelig.

– Når det kommer til jobb vil det komme an på hva du har tatt som spesialisering, og jeg vil anta at det er mye rådgivning, analysearbeid og prosjektarbeid. Og så kan man jobbe med akademia.

Emil mener kunnskapen masterstudentene tilegner seg på programmet også vil kunne komme til nytte i utvikling, for eksempel av nye skjermer.

LES OGSÅ: Mitt studie: Japansk – et innblikk i studiet

Hva har vært mest utfordrende? 

Programmet startet veldig rett på, forteller Emil, og studentene ble tidlig bedt om å komme på et forskningsspørsmål til masteroppgaven.

– Man føler at man er ute på dypt vann ganske raskt, det kan være litt overveldende i starten.

– For meg personlig var det også utfordrende at jeg hadde en pause fra studiene mellom bachelor og master, så det tok litt tid å akklimatisere seg til studiehverdagen igjen.

Dessuten er det et nytt felt, slik Emil har forklart, og det har også sine utfordringer.

– Fordi det er et nytt felt, kan det være vanskelig å finne god tidligere forskning. Det er lettere å bygge videre når det finnes en haug med tidligere forskning og data.

– Det er selvsagt utfordrende, men på en spennende måte.

Kan du fortelle litt om skolen og studiemiljøet?

I og med at UiO er et svært universitet, er det ikke mye samlet miljø å snakke om, forteller Emil. Den sosiale tilhørigheten er primært knyttet til programmet og kullet.

– Det blir mer at man kommer til å holde seg til sitt masterprogram, og kanskje noen fra bror-studier som ligger nærme og er på samme fakultet.

– Men det er som sagt mange internasjonale studenter, og det synes jeg er veldig gøy. De er veldig interessert i sosial kontakt, og man kan være litt "guide" for dem. Hvis man er interessert i andre kulturer, kan man også lære en del.

LES OGSÅ: Lyst til å studere tegnspråk? Les om Henriks erfaringer!

Hva er det kuleste med plassen du studerer?

– Det som er veldig greit med Oslo, er at det er såpass stort. Det er veldig greit å komme seg ut av rutinene, ved å dra andre steder og gjøre andre ting, dersom man føler at man er litt støkk.

– Og så er Oslo en veldig bra kulturby. Det skjer mange ting her: festivaler, konserter osv. I tillegg, er ikke byen for stor heller, så man blir ikke overveldet.

UiO er kanskje ikke det beste stedet når det gjelder studiemiljø og sosiale arrangementer, men foreleserne er Emil veldig fornøyd med.

– UiO i seg selv, vil jeg si ligger midt på treet. Jeg har hørt bedre ting fra Trondheim og Bergen. Det er så stort, så det er kanskje å forvente, men det kunne vært flere arrangementer og slikt.

– Men når det kommer til forelesere og slikt, vil jeg si at de er veldige gode, og engasjerte.

Hva er drømmejobben din?

Musikk har lenge vært en lidenskap for Emil, og han ønsker å kombinere kunnskapen han nå tilegner seg på studiet med sin egen lidenskap for musikk i sin fremtidige karriere.

– Drømmen har jo lenge vært å jobbe med noe innenfor kommunikasjon med musikk.

– Jeg vil jobbe med litt større prosjekter rundt musikk i samfunnet, om det er gjennom et statlig organ som f.eks. Kulturdepartementet, eller lignende ting.

– Jeg kunne også tenke meg å jobbe med utvikling, og å være med på noe nyskapende innen musikk.

Han forteller om et prosjekt som har inspirert han, som ble startet opp av to karer på Forskningsparken. De lanserte strømmetjenesten Wimp, som senere ble solgt for ca. 450 millioner kroner til Tidel, eid av Jay-Z.

– Det synes jeg er en inspirerende og kul historie. De to karene kjenner visst han som er veilederen min nå, og han var visst med på den reisen i en eller annen grad.

LES OGSÅ: Lyst til å studere allmenn litteraturvitenskap? Les om Majas erfaringer!

Har du noen tips til andre som vurderer dette studiet? 

– Jeg vil tipse om å tenke over forskningstema tidlig, gjerne før du søker, og om det kan gjøres relatert til skjermstudier. Om det passer med det du vil.

– Det starter så raskt, så hvis du allerede har en del idéer er det en fordel.

Han understreker at det ikke er nødvendig å vite nøyaktig hva man vil skrive masteroppgave om i forkant, men at det kan være lurt å ha begynt tankeprosessen.

– Det er jo ikke sånn at du er ute å kjøre hvis du ikke har peiling, men det er lurt.

Videre forteller han at det meste vil passe, så lenge det har med skjerm og/eller medier å gjøre, og at veldig mye kan kombineres med skjerm og/eller medier.

– Eksempler jeg kommer på nå er: medisin og skjermbruk/medier, miljø og skjermbruk/medier, feminisme og skjermbruk/medier. Bare for å illustrere at det er mulig å kombinere med andre interesser.

Emils siste tips handler om å skaffe seg oversikt, og sørge for at man får med seg informasjonen man trenger.

– Det handler jo mye om selvstendig arbeid, og du må ha ganske god kontroll på hva som foregår selv.

– Du har jo en veileder som hjelper deg og som du kan spørre, men du må stort sett ha kontroll på hva som skjer og hva du skal kunne selv.