Synnøve tar en bachelor i utøvende musikk ved Barratt Due musikkinstitutt. Hun forteller om studiehverdagen, og gir noen tips til fremtidige søkere.  

Sa du fire år? Pleier ikke en bachelor vanligvis å være 3-årig?

– Hvis du har en lærer i fire år, blir du vanligvis bedre til å spille enn hvis du bare hadde hatt den læreren i tre år. Du får bedre tid med læreren.

Fordi det er et veldig praktisk fag, bruker vi en del tid på det praktiske, forklarer Synnøve.  

Når jeg spør henne om når hun begynte å spille bratsj, ler hun og svarer:

– Nå må du ikke spørre om det da. 

Alle begynner når de er seks. Jeg begynte å spille bratsj da jeg var fjorten, men jeg spilte strykeinstrumenter før det. Jeg var ikke helt grønn da jeg var fjorten, bare nesten, forteller hun.

Videre forteller Synnøve at hun spilte både hardingfele og fiolin før hun landet på bratsj. Hun bestemte seg ganske sent for å satse på en karriere som musiker; valget ble tatt en liten stund før opptaksprosessen startet.

Kan du fortelle litt om hvordan undervisningen foregår?

– Vi har en hovedinstrumentlærer som vi har ukentlige timer med, og så har vi litt forskjellige teoretiske fag spredd utover årene, som musikkhishistorie, hørelære, dirigering, satslære og arrangering.

Synnøve forklarer at man har obligatoriske fag de to første årene, og valgfag de to siste.

Hvilke valgfag man kan velge mellom varier fra år til år, og noen eksempler kan være prøvespillforum og samtidsmusikk. I tillegg, kan man velge yoga. 

– Det er ikke alle musikere som er like flinke til å ta vare på kroppen, så man fant ut at det kanskje ikke var så dumt å gi oss litt inn med teskje. 

Fra 2. til 4. klasse har studentene ved Barratt Due noe som heter entreprenørskap. Det hele ender med at studentene planlegger og arrangerer en festival – Fagerborgfestspillerne.

Synnøve befinner seg for øyeblikket midt i forberedelsene, og kan meddele at prosessen har vært stressende så langt. 

– Altså, det er veldig mye som kan skje. Vi starter helt på blanke ark.

Vi må lage hele konseptet selv, vi må skaffe penger selv, vi må velge repertoar selv, vi må velge musikere selv, fortsetter Synnøve. 

Likevel påpeker hun viktigheten av å ha et slikt emne:

– Det er jo en veldig fin erfaring, for når man utdanner seg som musiker forventer man at man må være frilanser i noen år før man får fast jobb.

– Da er det veldig fint å vite hva som inngår i en festival, slik at man kan bruke det hvis man skulle trenge det, utdyper hun. 

Hva er fordelene med å gå på Barratt Due?

– Det beste er at vi er en ganske liten skole, så studentene blir kjent med hverandre på kryss av instrumentgrupper. De på stryk blir venn med sangere og blåsere, og motsatt.

Hun forteller at større musikkhøyskoler ofte medfører at studentene holder seg til sin egen seksjon, og dermed ikke blir så godt kjent med resten av studentene.

En annen fordel med Barratt Due er at hun allerede i førsteklasse fikk mulighet til å spille med profesjonelle:

– Da jeg gikk i førsteklasse, spilte bratsjistene ved Barratt med bratsjistene på Operaen. 

Foto: Unsplash.com

Vi har fått spille med veldig mange kule folk på prosjekter vi ellers ikke hadde fått være med på, i hvert fall ikke enda, forteller Synnøve. 

– Når man studerer musikk, kan man være profesjonell samtidig som man studerer.

Det er mange her som vikarierer i profesjonelle orkestre, samtidig som de studerer. Det er kult at man kan gjøre begge deler, sier hun. 

Synnøve trekker også frem fordelene med å studere musikk i hovedstaden; byen har mange flinke orkestre. Selv besøker hun for det meste Oslofilharmonien og Operaen.

I tillegg, påpeker hun at Oslo tilbyr et større musikkmiljø enn mange andre steder i landet.

Hvordan opplever du studentmiljøet ved Barratt Due?

Synnøve forklarer at de har noe som heter SUT – Studentutvalget ved Høyskolen Barratt Due. De forsøker å lage spennende arrangementer for studentene i løpet av året, for eksempel pizzakveld, quizkveld, fester eller vaffellunsj.

Synnøve påpeker derimot at fordi Barratt Due er en liten høyskole, må også studentene selv ta ansvar og finne på gøyale ting:

– I går hadde messingseksjonen juleavslutning, det var veldig koselig.

Alt i alt, preges Barratt Due av et inkluderende miljø, forteller Synnøve med et smil.

Foto: Barratt Due musikkinstitutt

Hva slags kompetanse går man ut med etter endt studie?

En bachelorgrad i utøvende musikk gjør deg godt rustet til å lykkes profesjonelt. Man må ta et par teoretiske fag, men i tillegg får man spilletimer med gode lærere, og relevant erfaring via orkesterprosjekter og kammermusikkgrupper.  

Utdannelsen forbereder deg på å gjøre et bedre prøvespill når tiden er inne for å søke fulltidsjobb – for eksempel i et orkester.

LES OGSÅ: Vurderer du å bli optiker? Les dette!

Hva har vært det mest utfordrende med studiet?

– Det kan være et litt asosialt studie, der man står veldig mange timer på et øverom.

Synnøve anbefaler at man setter av tid til å møte venner, og et av hennes tips er å spise lunsj på studentrommet. Det kan i tillegg åpne opp for muligheten til å spille med andre medstudenter – slik har Synnøve startet mange morsomme prosjekter. 

– Når hodet ikke fungerer, legg heller bort instrumentet og gjør noe annet. Det er ingen vits i å øve i to timer til når du egentlig ikke klarer det, da blir det ikke bedre.

Foto: Victoria Lauritsen

Når man tar en utdannelse i utøvende musikk, er det viktig at man lærer å lytte til kroppen sin. Samtidig, forteller Synnøve at man må sette av tid til det sosiale, hvis ikke er det veldig lett å havne i den fellen hvor man bare blir på øverommet.

Hva er drømmejobben din?

Når Synnøve er ferdig utdannet, er drømmen å få seg en fulltidsjobb i et orkester.

– Jeg synes det er veldig gøy å spille med mange folk.

Synnøve liker tanken på å være en liten, men viktig del av en større helhet. Hun forteller at man som bratsjist i et orkester ofte ender opp med å spille ompa-ompa-ompa:

– Det er litt gøy å sitte der og spille en del som ikke alle legger så godt merke til, men som er veldig viktig. Hvis den ikke er der, legger folk merke til det.  

Foto: Unsplash.com

I tillegg, forteller Synnøve at jobben som musiker kan åpne opp for mye reising, men at det ikke er nødvendig hvis man klarer å få seg fast arbeid. 

– Når man er i frilansingdelen, må man belage seg på litt reising. Man kan ikke forvente å få nok jobb fra ett orkester.

Men når man en dag forhåpentligvis får fast jobb, da trenger man ikke å reise. Da kan man bli på ett sted, forklarer hun. 

LES OGSÅ: Roz (24) drømmer om å bli klipper

Har du noen tips til fremtidige søkere?

– Hvis du står likt mellom å bli musiker og en annen ting, er det lurt å prøve musikk først.

Hun understreker at det kan bli vanskelig å vende tilbake til musikkdrømmen hvis man har tatt en altfor lang pause – for akkurat slik som en ferskvare, bør musikkdrømmen utnyttes tidsnok.

I tillegg, trekker hun frem viktigheten av å forstå at man ikke kommer til å bli godkjent på alle prøvespill.

– Det betyr ikke at du ikke kan spille bra, det betyr bare at akkurat der, akkurat da, kom du ikke inn.

Det er fint å tenke over hva som gikk galt og å lære av det, men du kan ikke ta det så veldig til deg, for da blir du helt sprø, utdyper Synnøve. 

Man skal heller ikke være for streng med seg selv. Hvis man virkelig drømmer om å bli musiker, er det bare å prøve om igjen.

– Du trenger ikke å være verdensmester før du begynner, selv om jeg skjønner at det virker litt avskrekkende med prøvespill og sånt, men det er ikke så skummelt som det virker som.