Serine Pedersen har nå studert ved NIH i ni semestre, og har bare et halvt år igjen før mastergraden er i boks. Hun har fra før av en bachelor i trenerrollen og idrettspsykologi.
Navn: Serine Pedersen
Alder: 24
Studieretning: Master i idrettsmedisin
Universitet: Norges idrettshøgskole
Studiested: Oslo
Alltid vært glad i idrett
Serine forteller at helt siden hun var liten har hun drevet med mye forskjellig idrett, og synes det er gøy. Etter et år på folkehøgskole, ble veien videre klar.
– Etter et år på folkehøgskole med snowboard og idrett, ville jeg studere dette videre. Jeg er fra Oslo, så da ble Norges idrettshøgskole et naturlig valg.
Studiets innhold og undervisning
På bacheloren, er det mange fag og emner hvor man skal tilegne seg stoff og lære det, mens masteren har mer fokus på det metodiske og er forløper til en eventuell doktorgrad, forklarer hun.
– Det er fokus på metode og å være kildekritisk til det vi har lært, forskningsetikk, hva som er gode kilder og hvordan man skal bruke dem. Førsteåret på masteren bygger man opp til masteroppgaven, som er hele sisteåret.
Idrettsmedisin er bredt, det handler om alt fra rehabilitering, skadetyper og skadeforebygging til generell folkehelse. På bacheloren, handlet det mye om treningsplanlegging, anatomi og fysiologi, forteller hun.
Velger fordypningsområde
Videre forklarer Serine at man fordyper seg innenfor ett område på masteren, og hun har valgt fysiologi.
– Jeg har valgt fysiologi med fokus på lungenes utvikling, spesielt hos svømmere. Andre velger ting som forebygging av skader og skadeovervåkning, og noen har om gravide og trening.
Det er så mye forskjellig man kan velge og som man lærer om. På bacheloren lærer man litt om alt, mens på masteren fordyper man seg i et av emnene, forklarer hun.
Det beste og morsomste med studiet
– Det beste med studiet og NIH generelt, er det flotte studentmiljøet vi har.
Idrettsmedisin er veldig spennende, fordi det går bredere enn for eksempel coaching og psykologi eller faglærer i kroppsøving, fortsetter Serine.
– Jeg synes det er spennende med skadeforebygging, og å lære om hvordan lungene utvikler seg.
Hun forteller at den morsomste delen av studiet var førsteåret på bacheloren, hvor klassen hennes var gjennom ulike aktiviteter og turer.
Førsteåret på bacheloren var det morsomste, for da var vi gjennom mange forskjellige aktiviteter. Alt fra fotball, ishockey og ski til alpint, basketball og volleyball. Så man ble veldig godt kjent med klassen, og man lærer mye innenfor mange ulike idretter og får et bredt kunnskapsgrunnlag,
– Og så hadde vi en fellestur til Ridderrennet på Beitostølen, hvor vi skulle følge funksjonshemmede. Det synes jeg var noe av det mest lærerike og morsomste jeg har gjort med klassen.
LES OGSÅ: Vurderer du Cyberingeniørskolen i Forsvaret? Les dette først!
Muligheter etter endt studie
Hvis man vil studere videre etter masteren, kan man søke seg til doktorgradsstipendiat og jobbe med forskning, eller man kan ta årsstudium i PPU og jobbe i skoleverket.
Utenom dette, forteller Serine at det også er andre jobbmuligheter.
– Du kan jobbe på toppidrettsgymnas, eller du kan jobbe mer innenfor helsesektoren, som for eksempel på Volvat.
I tillegg, kan du jobbe innenfor toppidretten som fysisk trener. Det er mye forskjellig, og jeg vet ikke helt selv hva jeg har lyst til å jobbe med, forteller hun.
Hva har vært mest utfordrende?
Serine forklarer at veien til en master i idrettsmedisin vanligvis er en bachelor i trening, helse og prestasjon, men fordi hun var på utveksling i Canada i løpet av bacheloren og tok noen relevante fag der, kunne hun søke seg inn på masteren hun nå går på.
– For meg, var det mest utfordrende overgangen fra bacheloren trenerrolle og psykologi til master i idrettsmedisin. Fordi jeg ikke hadde lært mye av grunnkunnskapen de andre hadde, måtte jeg lære den på egenhånd.
I løpet av bacheloren var derimot utfordringen å lære seg gode studievaner og hvordan lese mest mulig effektivt til eksamen, og å kombinere det med trening ved siden av på fritiden, forklarer hun.
Skolen og miljøet
NIH har rundt 1400 studenter, og Serine roser miljøet som er her. Hun trekker spesielt frem studentorganisasjonene og hva de gjør for miljøet.
– Vi har tre studentforeninger: Gi Gass, Sosiale NIH og NIHI. Sistnevnte er NIHs idrettslag, og driver med trening i ulike idretter som fotball, svømming og volleyball. Det er sosialt, fordi etter å ha lest en dag, kan man slappe av og spille volleyball.
Gi Gass har ting som for eksempel snowboardturer til Hemsedal, surfeturer, toppturer og skiturer i Nordmarka. Veldig sosialt, men samtidig veldig idrettspreget, fortsetter hun.
– Sosiale NIH står for mye sosialt, som for eksempel quiztorsdag, det er veldig populært.
De står også for studiefestene her på NIH, så de bidrar mye til miljøet og at vi som studenter møtes på tvers av bachelor- og masterlinjer, slik at man ikke bare kjenner de man går i klasse med, men etter hvert ganske mange, forteller hun.
LES OGSÅ: Lyst til å studere innovasjon og forretningsutvikling? Les om Tristans erfaringer!
Nærliggende natur og idrettsanlegg
Serine setter pris på skolens beliggenhet utenfor Oslogryta, og at det er gode aktivitetsmuligheter for studentene i nærområdet.
– Det beste med plassen er at det er rett ved Nordmarka, og det er fint å kunne bruke Sognsvann til å svømme i, bade i og løpe rundt om sommeren, og om vinteren gå på ski oppover marka.
Jeg liker at vi ligger litt utenfor byen, fordi jeg synes byen er bråkete og rotete, forklarer hun.
– Jeg liker også at det er stort, med for eksempel eget svømmebasseng, eget treningssenter, fotballbane og tennisbane.
Det er så mange muligheter på plassen her som vi ikke hadde hatt i byen, fortsetter hun.
Ønsker å jobbe innenfor toppidrett
Serine forteller at målet er å kunne jobbe i toppidretten, innenfor områdene hun har fordypet seg i gjennom masteren.
– Drømmejobben når jeg begynte på studiet, var å bli Norges første kvinnelige snowboardtrener på landslaget.
Akkurat nå har jeg ikke noe drømmemål, men jeg vil jobbe innenfor toppidretten, med skader og skadeforebygging. Men også gjerne innenfor fysiologi og utvikling av lungefunksjon, som jeg fokuserer på nå, utdyper hun.
Til slutt, deler hun sine studenttips som hun har erfart gjennom årene.
Bli kjent med de du går i klasse med, det gjør studiehverdagen så mye bedre å kunne samarbeide og lese til eksamen. Finn på ting på fritiden, og skill mellom skole og fritid, fortsetter hun.
– Dra på skolen og gjør deg ferdig der, så drar du hjem og har fritid der.
Dette er bedre enn å sitte litt hjemme og litt på skolen, for det opplevde jeg at ga dårlige studievaner. Det kan fort bli lite fritid, hvis du ikke har noe klart skille, avslutter Serine.
