Tamia (23) studerer landskapsarkitektur ved NMBU i Ås.

Nå jobber hun og medstudentene med et aktuelt prosjekt om å nedskalere Trondheimsveien, og i den sammenheng har hun vært med på folkemøte med ordføreren i Oslo.

Hvorfor valgte du landskapsarkitektur?

Det var faktisk helt, eller ikke helt, men litt tilfeldig. Jeg hadde lyst til å studere arkitektur fordi jeg syns det virket spennende og jeg var glad i kreative fag. Så kom jeg over landskapsarkitektur, søkte på det og kom inn.

Jeg bestemte meg for å teste det ut, og så var det veldig gøy. Så da fortsatte jeg på det.

Jeg hadde et friår mellom andre og tredjeåret på studiet, fordi jeg trengte en pause. Det året jobbet jeg som praktikant på et landskapsarkitekturfirma, som bare gjorde meg enda mer motivert til å fortsette med studiet.

Kan du fortelle litt om studiets innhold og hvordan undervisningen foregår?

Det er et femårig studie, med integrert master. Jeg går nå på fjerde året.

Studiet er bygget opp av en del grunnfag innenfor naturvitenskapelige fag. Vi lærer om jord, økologi og geologi, og plantevitenskap.

Og så har vi arkitekturhistorie, og en del kreative fag som tegning, og design-fag hvor vi lærer å designe.

Vi har et ganske bredt spekter av valgfagmuligheter. Vi kan ta valgfag nesten hvert semester. Da kan du ta fag fra hvilket som helst fakultet. Miljøpsykologi er et valgfag jeg har tatt.

Hvert semester har vi et prosjekteringsfag. Det kan være ganske overordnet, som å se på store strukturer i et område, eller på detaljnivå hvor vi går inn på detaljprosjektering. Prosjektering er prosessen hvor man tegner og designer et område.

Vi lærer også å analyse de områdene vi jobber med. Da må vi sette oss inn i hvem som bor der, hvem som bruker steder, og dyrelivet i området. Vi må analysere landskapet rett og slett, som et grunnlag for videre utvikling av området.

Vi lærer også å håndtere vann i form av terrengforming, som er viktig for å håndtere overvann. Overvann er overflatevann forårsaket av regnvann. Vi må vite hvordan vi håndterer det vannet for å unngå oversvømmelser og flom. Det er særlig viktig med økt nedbør i forbindelse med klimaendringer.

Man blir ganske trent i å analysere et samspill mellom naturvitenskapelige fag, menneskelige behov og hvordan man kan sette det ut i form gjennom en designprosess.

Kort oppsummert, hva er det man lærer på ditt studium?

Man går ut med en bred kompetanse på økologi og naturfag, og evne til å analysere menneskelige behov og hva folk trenger. Særlig forbundet med omgivelsene rundt deg og hvordan de påvirker mennesker.

Vi går også ut med kompetanse på design, og kunnskap om tegning og fargelære. Vi lærer en del datakunnskaper, som å bruke tegneverktøy. Det kan være ulike 3D-programmer, og også litt mer ingeniørprogrammer. 

Man lærer seg å lage 3D-visualiseringer og bilderedigering, som man bruker som et verktøy for å formidle idéer.

Så kan man spesialisere seg litt. Noen spesialiserer seg på planter og gjødsel, mens andre velger en mer overordnet retning. Den mer overordnede retningen går ut på å spesialisere seg på større strukturer.

På tredjeåret kan man velge konstruksjonsdesign, hvor man lærer å tegne på detaljnivå og gjennomgå en designprosess fra konsept til å sette det ut i form.

At man kan velge sånn fører til at studentene går ut med litt ulik kompetanse.

LES OGSÅ: Vurderer du nettstudier i økonomi og administrasjon? Les om Andreas erfaringer!

Hva er det beste med å studere det du studerer?

Jeg liker veldig godt at jeg kan være med å forme omgivelsene til mennesker, og være med på å bedre folkehelsen ved å jobbe for en omstilling av bilsamfunnet til mer sykkelvennlige og gåvennlige gater.

Å jobbe for gode møteplasser for mennesker, og at jeg kan være med å omstille samfunnet til et mer bærekraftig samfunn.

At man er litt sånn naturens advokat, når det kommer til byggeprosjekter og å utvikle et bedre samfunn.

Hva er det morsomste/kuleste du har gjort på studiet?

Det faget jeg tar nå har vært veldig spennende. Det er et aktuelt tema, som handler om nedskalering av Trondheimsveien til en bygate. Det er et prosjekt som betyr mye for de som bor langs veien.

I Groruddalen er det tre store motorveier som skiller nabolagene fra hverandre, og hindrer at de kan møtes. Det er en del av infrastrukturen vi har jobbet med, i tillegg til de sosiale dimensjonene.

Det er jo demografiske forskjeller der, hvor de som bor nærmere veien i gjennomsnitt har lavere inntekt enn de som bor lenger unna.

Det er faktisk et ulovlig høyt støy- og forurensingsnivå for de som bor nærmest langs veien, og det er et stort engasjement for å gjøre det om. Det handler jo om livskvalitet.

Å gjøre det om til en bygate kan bety å plante trær, lage sykkelvei, og å lage større fortau.

I faget er vi delt inn i grupper, og alle gruppene har fått utdelt et område mellom Bjerke og Grorud. Min gruppe har Bjerke, og vi har tegnet et forslag hvor vi nedskalerer veien og legger til rette for tilbud og bedre nabolag for de som bor der.

I den sammenheng var vi med på et folkemøte med ulike politikere og ordføreren, hvor vi fikk stille frem modellene våre og vise frem prosjektene. Det ble holdt flere innlegg fra Statens vegvesen, fra læreren vår, noen forskere og andre.

Statens vegvesen mener i utgangspunktet at vi ikke kan nedskalere veien, men de var positive og vil gå i dialog.

Det som gjør dette så gøy er at det er et tema som er aktuelt, og at det med stor sannsynlig vil kunne gjennomføres. Man vet jo aldri når, men det at det er mulig gjør det ekstra engasjerende å jobbe med.

Hva slags muligheter åpner studiet ditt for?

Det er et veldig bredt spekter av muligheter. Man kan jobbe med hagedesign, eller i private landskapsarkitektskontorer som tegner gater, torg og parker.

Man kan jobbe med stedsutvikling og transformasjonsområder. Man kan jobbe i konsulentfirmaer, eller i Statens vegvesen. Man kan jobbe på boligprosjekter, i kommunen eller i staten.

Man kan jobbe overordnet eller i detalj!

LES OGSÅ: Vurderer du psykologi profesjon? Les dette først!

Hva er mest utfordrende?

Det krever ofte lange kvelder og veldig mye arbeid. I innspurtperioden inn mot levering, sitter folk på skolen fra 9 om morgenen til 11 om kvelden. Det tar mye tid og energi, men er til gjengjeld veldig gøy.

Når man ferdigstiller et prosjekt er det verdt alt arbeidet.

Jeg tror at arkitektyrket generelt er forbundet med mye overtidsarbeid.

LES OGSÅ: Vurderer du å bli optiker? Les dette!

Kan du fortelle litt om skolen og studentmiljøet?

NMBU er Norges gamle landbrukshøyskole. Det er veldig mange naturvitenskaplige fag og miljøfag her, og vi har et av de fineste campusene i Norge.

Det er nærmest en botanisk hage på campus.

Studentmiljøet er veldig godt. Jeg tror de har scoret høyt på målinger. Men det er en lukket boble, hvor alle kjenner alle. Det kan både være en fordel og en ulempe, alt ettersom hva man trives med. 

Det er mange studentorganisasjoner knyttet til skolen, som driver med alt mellom himmel og jord. Jeg syns det er litt sånn amerikansk collge-vibe over de ulike gruppene.

Så har vi Samfunnet, som er utestedet her, og der er det bare studenter. Det tar også bare 25 min med tog til Oslo, hvor man kan oppleve mer by og kultur.

Jeg bor i Oslo og pendler til skolen. Jeg bodde i Ås i ett og et halvt år, som var både hyggelig og billig sammenlignet med Oslo. Men jeg kommer fra Oslo selv, så for meg føltes stedet litt lite i lengden.

Hva er drømmejobben din?

Jeg vet ikke helt, men jeg vil jobbe for en bedre verden og med FNs bærekraftsmål. For bedre byer og bedre lokalsamfunn.

LES OGSÅ: Serine tar en master i idrettsmedisin - Mitt studie

Har du noen tips til andre som ønsker å studere det samme?

Jeg ville prøvd det ut, for det er veldig gøy.

Jeg ville anbefalt å prøve å jobbe kontinuerlig med oppgavene og prosjektene. Skippertak fører til veldig intensiv jobbing fram mot leveranse, og det er ikke så sunt.

Jeg begynte rett fra VGS og syntes det var litt vel mye naturvitenskap i starten. På det tidspunkt skjønte jeg ikke hva jeg trengte all den kunnskapen til; det var så tørt.

Men nå, på masternivå, merker jeg hvor nyttig det er. Hadde jeg visst det før hadde det kanskje vært mer motiverende å jobbe hardt med det da.