Du er i begynnelsen av karrieren, og har hørt at et stort nettverk er viktig. Du befinner deg på en typisk minglekveld, og skal skaffe kontakter.

Det er kanskje naturlig å tenke at du skal introdusere deg for så mange som mulig. Få vist deg frem, få vist hvem du er, og hva vi har oppnådd.

Du vil virke attraktiv for den som kan skaffe deg drømmejobben, og hjelpe deg med å klatre oppover karrierestigen.

Men å vise seg frem og imponere mest mulig, er ikke nødvendigvis den beste måten å skaffe kontakter. Folk er mer opptatt av betydningsfulle møter, enn å bli imponert.

De vil skape en relasjon som handler om mer enn en enveis presentasjon, hvor du forteller hvem du er.

I flere podcaster forteller bedriftspsykolog og professor Adam Grant om hvordan du skal tenke når du skal bygge opp og bruke nettverket ditt.

Vær en deler

Vi har alle øyeblikk hvor vi gir noe til andre, og hvor vi tar noe. Spørsmålet er hva du gjør oftest.

Grant deler mennesker inn i tre grupper som har ulike måter å tilnærme seg kollegaer og andre i sitt sosiale nettverk. Gruppene kaller han for «takers» («skaffere»), «givers» («delere») og «matchers» («balansekunstnerne»).

Hvilken gruppe du havner under, kan være avgjørende for hvor stort og rikt nettverket ditt blir.

Skafferne er de som alltid setter sin egeninteresse først. De spør ikke hva de kan gjøre for andre, men hva andre kan gjøre for dem.

Delerne er motsetningen til skafferne. De spør «hva kan jeg gjøre for deg?». De deler av sin kunnskap, sin energi og tid for å hjelpe andre, uten å forvente en gevinst tilbake. De ønsker å se at andre lykkes.

Balansekunstnerne er en mellomting mellom de andre to gruppene. De fleste havner innenfor denne. De forsøker å ha en jevn balanse mellom å gi og ta. «Hvis du gjør noe for meg, skal jeg gjøre noe for deg».

Skafferne brenner fort broer i sitt nettverk, fordi de får andre til å føle seg utnyttet. De må hele tiden skaffe seg nye kontakter, men klarer ikke å bygge sterke relasjoner som varer. 

Balansekunstnerne står i fare for å få et snevert nettverk, fordi de kun hjelper dem som de ser en egennytte av å hjelpe her og nå. Det hindrer dem fra å tenke langsiktig. 

Delerne derimot, som hjelper så mange som mulig, vil få et stort nettverk med sterkere forhold. De har et godt rykte, som gjør at folk ønsker å være i deres nettverk.

Er du en deler, er du også en viktig ansatt. Undersøkelser viser at jo oftere folk hjelper og deler av sin kunnskap, jo bedre blir bedriften.

De blir bedre på brukerfortjeneste, har mer fornøyde kunder, de holder lengre på de ansatte og har lavere driftsutgifter.

Betydningsfulle møter

For å knytte kontakter, skal du heller tenke på å skape betydningsfulle møter, enn å promotere deg selv. Du skaper betydningsfulle møter ved å spørre og være interessert i hva den du møter gjør, og bidra med kunnskap som kan lære dem noe tilbake.

Dype forbindelser i møte med mennesker skjer gjerne ved å dele kunnskap, lære, hjelpe hverandre og oppnå noe sammen. Da blir det en gjensidig fortjeneste med møtet.

Du skal flytte fokuset fra din egeninteresse. Istedenfor å tenke på hva du kan få, skal du tenke på hva du kan gi. Spør for eksempel om hvilke utfordringer bedriften står ovenfor, og se hva du kan gjøre for å hjelpe.

LES OGSÅ: Karaktér eller karakterer?

Kunnskap vil hjelpe deg å bygge nettverk

Ifølge Grant, kan kunnskap være en viktig faktor for å bygge opp kontaktlisten din.

En undersøkelse fra et sykehus viste at radiologer som var eksperter i sitt fag, fikk flere nye venner på jobb i løpet av ni måneder. De fikk også flere høyere stillinger.

Dette eksempelet mener psykologen at er gjeldende for alle bransjer. Innehar du mye kunnskap, vil du også ha mye å dele bort til andre.

Hvordan tilegner du deg mest mulig kunnskap?

Man trenger ikke ha en doktorgrad for å bli ekspert i sitt fag. Det er mye kunnskap å hente gjennom å hjelpe andre, altså ved å være en «deler» i jobben.

Å hjelpe til når problemer oppstår, vil gjøre deg dreven på problemløsning, og kan også gi deg innsikt utenfor ditt faste område.

I en av podcastene bruker Grant servitøren Kat som eksempel. Hun jobbet på en Hooters restaurant, og tilegnet seg en bred erfaring ved å stille opp for sine kolleger.

Det var ikke hennes intensjon å bli så flink som mulig, hun ønsket bare å hjelpe til. Hvis bartenderen var syk, tok hun hans vakt, og lærte seg å være bartender. Hvis kokken trengte å gå tidlig, stilte hun opp og lærte å lage mat.

Etter kort tid hadde hun et stort resyme med erfaring og ferdigheter, og var kjent som en viktig bidragsyter. Hun kunne drive en hel restaurant.

Det er riktignok én form for hjelp du skal styre litt unna. Å bruke mye tid på å høre på kollegaer som klager og sutrer, vil heller være distraherende.

LES OGSÅ: Still disse spørsmålene når du bygger nettverk

Be om råd

Gjennom sine undersøkelser av forskjellige bransjer, har Grant funnet ut at delerne finnes både blant de mest og minst produktive ansatte. Enkelte er så opptatt av å hjelpe andre, at de ikke har tid til å fullføre egne oppgaver.

Delerne kan fort bli utnyttet, særlig på arbeidsplasser hvor det er mange skaffere. De som lykkes best, er delerne som i tillegg spør om hjelp.

Å søke hjelp er også en viktig del av nettverksbygging, men for mange kommer dette lite naturlig. De er redd for å virke uerfarne, vil ikke være en byrde eller oppleve avisning.

Da kan det være enklere, og i tillegg mer effektivt å spørre om et råd, heller enn å spørre om hjelp.

Folk vil gjerne hjelpe, men de merker en potensielt større forpliktelse når du spør om hjelp. Derimot vil det å søke råd virke mer spesifikt, og tillegg engasjere den du spør enda mer. De føler seg viktig. De fleste mennesker liker å gi råd.

På minglekvelden vil derfor spørsmålet «har du noen gode råd for å komme seg inn i din bransje?», gi bedre resultater enn hvis du spør «kan du hjelpe meg å få jobb hos dere?».

Ta kontakt med dem du kjenner eller har kjent

Undersøkelser viser også at når en henvendelse kommer via en som kontakten kjenner og stoler på, vil de med stor sannsynlighet respondere bra. Dette gjelder særlig om du skal tilnærme deg noen over e-post, og ikke ansikt til ansikt.

Bruk det nettverket du allerede har, og tenk at det er større enn du tror. Nettverket ditt kan også inneholde folk du tidligere kjente.

Gjenoppta kontakten med gamle kjente. De kan ha tillagt seg ny kunnskap, og møtt nye mennesker som kan være nyttige for deg.

Hvis du allikevel må sende en e-post til en ukjent, uten en mellomkontakt fra nettverket ditt, er rådet å holde e-posten så kort som mulig. To eller tre linjer holder. Jo lengre du skriver, desto lengre blir responstiden.

Vis interesse for hva de gjør, og vær konkret på hvorfor du kontakter dem. Har dere noe til felles, så poengter gjerne det.

Å finne kontaktinformasjon i dag, er enkelt takket være sosiale medier. Har du likevel mulighet til å oppsøke de ansikt til ansikt, er det ikke dumt.

Et eksperiment viste at 200 e-poster fra fremmede, fikk samme antall «ja» som seks personer som spurte fremmede ansikt til ansikt.

Kilde: Ted.com, Tekna.no