Som ung er det mange og store valg man skal ta for fremtiden. Gisle Hellsten er karriereveileder og leder av Karrieresenteret ved UiO.

Han har mange års erfaring med unge som ikke vet hvilken retning de vil gå eller bør ta når det gjelder valg av utdanning og karriere, og deler nå sine råd med oss.

Bør man følge hjertet eller hjernen i valg av utdanning? Og hvordan finner man ut av hva man vil jobbe med?

 

Valg av utdanning

Fremtidens arbeidsmarked kommer til å etterspørre kompetanse, og det er derfor viktig å kunne vise til formell utdannelse, konstaterer Hellsten.

– Det kan være yrkesfag, fagskole, folkehøyskole eller høyere utdanning, forklarer han.

– Det aller viktigste, når man ikke vet hva man vil gjøre, er å sette seg inn i hva de ulike studiene inneholder.

Hellsten anbefaler å bruke nettsiden utdanning.no, og å leke med ulike søkeord der.

Det finnes så mye der ute, og det tar ofte tid å få oversikt. Start derfor prosessen tidlig, og ikke vent til dagen før fristen for Samordna opptak går ut.

Det er helt normalt å ikke vite, forsikrer Hellsten, og også normalt å ikke gå rett i gang med studier etter videregående.

Hva vil du gjøre, og hva passer for deg? Reise, militæret, jobbe, ta opp VGS-fag, folkehøyskole eller starte på utdanning?

Han råder til å tenke gjennom hvilke fag man likte best på videregående, og hva slags type arbeidssituasjon man kan se for seg at passer for en selv.

Tenk mer på oppgaver og funksjon enn en konkret bedrift.

– Delta på utdannelsesmesser, snakk med folk, og innhent informasjon fra venner, familie, skolerådgivere og ikke minst utdanning.no.

Be de du snakker med om å innta en veiledende rolle i stedet for at de gir eksplisitte råd, anmoder Hellsten.

«Hva tenker du om xxx» starter en bedre dialog enn «du bør/du passer til».


 

Bør man vite hva man vil jobbe med når man velger utdanning?

– Det vil variere fra individ til individ. Noen har et kall, og vil gjerne forfølge det, sier Hellsten.

– Andre har alltid visst at de skal bli noe konkret, og tar den utdannelsen som skal til for å kunne oppnå det.

Det vanligste er nok likevel å ikke helt vite, forteller han.

Følg da gjerne noe du tror du vil trives med og mestre rent studiemessig.

Videre forklarer han at det også er viktig å ha et blikk mot hva utdannelsen leder til, og hvordan utviklingen ser ut i arbeidsmarkedet.

– Det er mye vi vet om fremtidig kompetansebehov i norsk arbeidsliv, og det kan være en god idé å sette seg inn i dette, sier han, og utdyper:

– Både med tanke på behov og ikke minst hvordan disse stillingene lønnes. Det er store forskjeller her, og det å vite noe om dette er langt bedre enn å ikke vite.

LES OGSÅ: Hvordan få jobb i Kripos?

 

Når i en utdanningsprosess er det for sent å snu?

Hellsten forteller at han mener det er situasjonsavhengig, men at er man nær ved å fullføre en grad, er det ofte lurt å holde ut.

Har man en grad i lomma, er det ofte bedre enn å ikke ha det.

– Mistrives man derimot så mye at man er i ferd med å bli syk, skal man ikke presse seg gjennom det, forklarer han.

– Men det finnes ofte alternativer til å slutte, eksempelvis permisjon.

Har man derimot begynt et sted og finner ut at man er på feil hylle, er det helt vanlig å endre kurs, opplyser han.

Har man mulighet til å fullføre semesteret med beståtte eksamener, vil det være fint.

– Da har man det å vise til i ettertid, og selv om man endrer kurs, har man også lært noe i løpet av den tiden man har brukt på studiet man slutter med, utdyper han.

– Kunnskap er aldri irrelevant!


 

Valg av karrierevei

På spørsmål om hvilke råd Hellsten vil gi til en student som ikke aner hva hen vil jobbe med, svarer han følgende:

Jeg ville ikke ha gitt et eneste råd. Jeg ville ha satt meg ned og hørt hva vedkommende hadde å si.

Ut fra en slik samtale ville Hellsten forsøkt å stille åpne spørsmål for å kunne dykke mer ned i hvordan akkurat denne studenten tenker.

– Det er ikke jeg som skal leve studentens liv, det er det studenten som skal gjøre. Jeg håper alle foreldre, rådgivere, familie og andre følger samme metodikk, sier han.

– Det å lytte er en kunst, og det er fristende å gi råd. Men det som virker opplagt for en selv, kan vise seg å være feil veivalg for den det gjelder.

LES OGSÅ: Sara jobber som kommunikasjonsrådgiver i Oslo Høyre

 

Hvordan kan man finne ut hva man egner seg til?

– Begynn å utforske! Råder Hellsten.

Lurer man i dag, og ikke gjør noe med det gjennom hele studietiden, er det sannsynlig at man lurer like mye om 3-5 år, advarer han.

– Det finnes så mange muligheter til å utforske, så mitt råd er at man er nysgjerrig og oppsøker muligheter.

– Noen ganger blir det man oppsøker helt feil, men andre ganger treffer man. Man lærer mye av begge deler, forklarer han.

På spørsmål om det er en fornuftig fremgangsmåte å identifisere egne styrker for så å planlegge karrieren sin rundt det, er Hellsten todelt.

Noen ganger kan det være en god strategi.

– Men det kan også hende at man ikke har blitt kjent med egne styrker og talenter ennå, og da kan det være viktig å utforske det ukjente også, utdyper han.

Egne styrker og interesser kan nemlig ligge gjemt under en stein du enda ikke har løftet på, forteller karriererådgiveren, og det kan derfor være en god idé å oppsøke ulike arenaer gjennom studietiden.

Alt er ikke skrevet i stein når man går ut fra VGS - og kanskje ligger ditt talent et sted man ennå ikke kjenner til.


 

Hva tenker du om å gjøre hobby til karriere?

– Vi trenger gode kunstnere og skribenter. Hvis man har et talent, kan man gjerne forfølge det sporet, forteller Hellsten.

– Samtidig er det ofte et smalere arbeidsmarked innen utøvende yrker, og det kreves svært gode kvaliteter for å lykkes.

Det vil alltid finnes en Erlings Braut Haaland og Martin Ødegaard, men samtidig finnes det tusenvis av gode fotballspillere som ikke når opp.

Men muligheten er der, og man kan forfølge drømmen.

– Jeg tror det likevel vil være en god idé å sette seg inn i hva som kreves, hva som finnes av utdannelse innenfor feltet og ikke minst sette seg inn i hvordan arbeidsmarkedet ser ut, forklarer han.

Noen vil finne faste jobber med stabil inntekt, mens andre vil måtte jobbe frilans gjennom eget selskap for å skape et levebrød, opplyser Hellsten.

Det er ikke umulig å få til dette, men det er viktig at både talent, utdannelse og viljen er på plass for å kunne lykkes med et slikt karrierevalg.

Her er det mange veier til mål, forteller han, og det finnes en rekke eksempler på at folk har lykkes med dette. Men det krever ofte en annerledes tilnærming enn fast ansettelse hos en arbeidsgiver.

– Man må ha en forretningsplan, undersøke markedet, etablere et firma og ha et økonomisk fundament slik at man kan leve til ideen gir avkastning, for å nevne noe.

Hellsten råder dem som er interessert i en selvstendig karrierevei til å undersøke feltet.

Han forteller at det finnes en rekke oppstartsmiljøer man kan oppsøke for å få en god start, og midler man kan søke på for å komme i gang.

– Et godt tips vil være å sparre med noen for å høre hva de synes om ideen, og gjerne ta imot innspill før man går "all in", forklarer han.

– Mange lykkes, men en fellesnevner er mye arbeid og innsats for å lykkes.


 

Hvor mye har karakterer å si generelt i en arbeidssøkerprosess?

Karakterer er et tema som alltid vil være der, forteller Hellsten, og selvsagt er det bedre med gode karakterer enn dårligere.

Jeg liker å sitere en tidligere samarbeidspartner som jobbet med rekruttering: «Arbeidsgivere ser etter både karakter og karakterer når de ansetter».

– Men husk at arbeidsgivere ser på helheten av din kompetanse. Kompetanse er mer enn fag og karakterer, og det er derfor viktig å kunne vise til flere sider av seg selv, avslutter Hellsten.