I dag er det flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, melder statistisk sentralbyrå (SSB). Likevel er det flest menn i de høyere stillingene, både i akademia, høgskoler og næringslivet. Er kjønnskvotering veien å gå?

I 2003 var det for første gang like mange kvinner som menn som fullførte universitetsutdanning av høyere grad.

Menn sitter likevel med de høyeste stillingene. Mens 60 prosent av de uteksaminerte kandidatene i 2004 var kvinner, var andelen kvinnelige stipendiater på 44 prosent, og andelen kvinnelige professorer på knappe 16 prosent, skriver SSB.no

 

Kvinner holder igjen

- Kvinner er for tilbakeholdne i arbeidslivet, de sliter fortsatt med selvtilliten, mener Therese Bosrup Karlsen, hun er enkeltemnestudent ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun mener at kvinner trenger å ha mer tro på seg selv for å skyte oppover i systemet.

Beint Magnus Aamodt Berntsen som studerer statsvitenskap ved UIO, har mange kvinner på sitt studie, og tror de taper kampen om toppstillingene av biologiske årsaker.

- Jeg ser at det er mange kvinner ved Universitetet i dag, men jeg tror at menn fortsatt er i ledende toppstillinger fordi de ikke trenger fødselspermisjon på lik linje som kvinner.

- Likevel ser vi de voksne og erfarne kvinnene i toppstillinger som er ferdig med barneoppdragelsen og som har opparbeidet seg en lang erfaring etter mange år i arbeidslivet. Men det biologiske perspektivet som følger med en barnefødsel kan vi ikke se bort ifra som en av grunnene til at kvinner henger etter menn når det gjelder toppstillinger.

- Jeg tror at full likestilling i det øverste sjiktet kun kan oppnås ved at  fødselspermisjonen er likt fordelt mellom kvinner og menn, forteller Beint.

 

Ujevn fordeling

I en artikkel skrevet av nettavisen Studvest.no kommer det frem at det vil ta nærmere 30 år før vi oppnår en full likestilling i toppen av utdanningssektoren. Det understrekes i en ny undersøkelse fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. (NIFU STEP)

Professor i tverrfaglig kjønnsforskning ved universitetet i Oslo, Harriet Bjerrum Nielsen, mener at det er snakk om en dynamikk og kultur  som ikke er spesielt inviterende overfor kvinner, og at de kanskje går lei og ikke gidder å slåss for stillingene.

– Tradisjonell arbeidsinndeling i familien kan selvsagt også
demotivere kvinner fra å søke krevende jobber, men her er det i velutdannede familier skjedd mye de siste årtier, så jeg vil ikke legge hovedforklaringen her, sier Nielsen.

 

Tradisjonelle valg

Studenter anno 2010 velger ifølge SSB fortsatt tradisjonelt; jentene topper de humanistiske og  samfunnsvitenskapelige fagene, mens gutta velger naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. 

Hvordan ser studentene på at dette fortsatt er tilfelle i et moderne samfunn?

– Jeg tror det fortsatt føles naturlig for jenter å velge humanistiske fag istedenfor tekniske, for min del er jeg opptatt av politikk og forskning innenfor det statsvitenskapelige feltet. Det vil ta tid før vi kan se en mer lik fordeling mellom kvinner og menn i de ulike fagene, men kjønnskvotering er kanskje ikke den rette veien å gå mener Therese, og påpeker at interesse og kompetanse bør være grunnen til at man velger et fag.

Professor Harriet Bjerrum Nielsen mener at både genetikk og miljø spiller inn.

– Det kan være en andel av begge deler, men i dag ser man det ikke som en kvantitativ fordeling hvor mye det er det ene eller det andre, men man ser på gener og miljø som et dynamisk samspill hvor begge sider kan virke modifiserende inn på den andre i det enkelte individ.

For eksempel er hjernen ikke ferdigutviklet når vi fødes, hormonproduksjonen er påvirket av erfaring og situasjon, gener kan dempes eller forsterkes og det betyr at alt alltid er både gener og miljø i en uløselig blanding.

– Når det gjelder den erfaringsmessige siden av det så er det verdt å notere seg at det tross alt har skjedd ganske mange endringer i fagvalg de siste 20 årene, det gjelder først og fremst kvinnenes inntog på fag som juss, statsvitenskap, økonomi og medisin. Derimot går det langsommere den motsatte veien, og her kan kvinnefagenes lavere status og lønn jo tenkes å spille en rolle, sier Nielsen

 

Rettferdig kjønnskvotering?

Beint og Therese er enige om at kjønnskvotering i akademia og i arbeidslivet generelt ikke er veien å gå.

- Jeg tror ikke det vil gagne arbeidet eller personen som kvoteres inn på bakgrunn av kjønn, det beste er om kompetanse går foran i arbeidslivet, slik at vi alle stiller likt uansett mann eller kvinne, samstemmer studentene.

Nielsen mener at jenter kan oppfatte kvoteringen som at det blir stilt spørsmålstegn ved deres kompetanse og det er selvsagt krenkende. Det er mange som ikke har forstått at premissene for kjønnskvotering er at jenter nettopp er flinke nok, men at de diskrimineres av et system som ser gutter som viktigere personer.

– Bare tenk på hopplederne som syntes det var helt forferdelig at en jente skulle hoppe først i Holmenkollen, det var åpenbart i strid mot noen dyptliggende forestillinger hos dem om at menn er viktigere enn kvinner.

– Gutter er kanskje negative fordi de føler at det er urettferdig at de skal "betale regningen" for tidligere generasjoner av menn. Det de ikke tenker på er at kjønnskvotering ikke sikter mot at kvinner skal ha mer enn halvdelen, men at de bare skal ha en andel som avspeiler deres antall.

– Så kjønnskvotering er ikke urettferdig i det hele tatt, men sikter mot å gi hvert kjønn sin andel ut fra kompetanse og ikke ut fra historiske privilegier, sier hun.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå/Likestillingssenteret, Studvest.no

 

Fakta: Kjønn og utdanning


• Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men færre enn 1 av 5 toppledere er kvinner.

• Størst andel kvinnelige ledere finner vi i mellomsjiktet, spesielt innen undervisnings- og omsorgssektoren.

• Parallelt med økende utdanning og yrkesaktivitet fra midten av 1960-tallet, er kvinner stadig blitt eldre før de får barn. Siden 1986 og frem til i dag har gjennomsnittsalderen ved første fødsel økt fra 25 år til 28 år.

• 2 av 5 studenter ved universitet og høgskoler er menn
• 2 av 3 kvinner er sysselsatte
• 2 av 5 sysselsatte kvinner jobber deltid
• 7 av 10 ledere er menn
• 40,1 prosent av styrerepresentantene i allmennaksjeselskaper er kvinner (styreledere, nestledere, styremedlemmer)

Kilde: SSB.no

 

 


Annonse:

 
Studer i Oslo, Bergen eller på nett. Les mer om våre bachelor-, master og årsstudier innen:


Annonse:

Start din amerikanske bachelorgrad i Norge

Du fortsatt søke! American College i Moss rett utenfor Oslo er det perfekte stedet å starte for deg som vil studere i USA! Vi gir deg en smidig overgang til det amerikanske utdanningssystemet.

Som student hos oss tar du ett år med fag i Norge, før du fullfører bachelorgraden din ved et universitet i USA. Etter å ha bestått studiet ved American College, er du garantert plass ved et av våre åtte samarbeidsuniversiteter! Du kan også søke fritt på ALLE andre skoler i USA. Les mer, fyll inn kontaktskjema eller søk her. Se film under for å se hvordan det fungerer hos oss: