Nye Grünerløkka?

Mange har i omtrent ti år spådd att Grønland blir den nye Grünerløkka. Ti år har gått. Grønland er fortsatt den samme. Løkka flommer over av in-steder for selvutnevnt trendy urbane mennesker. På Grønland er situasjonen stikk motsatt, med ytterst få steder for den riktige, urbane eliten. Resten tilhører oss dødelige.

Mennesker fra møblerte hjem, med mer enn Sandemose i bokhylla, kan velge mellom tre utesteder på Grønland. For den populære, overprisete kaffen med tørr salat og den gode samtale velger man Cafe con Bar. De frekke, ukomfortable plastikkstolene på uteserveringen, sørger for at mennesker med bachelor i et eller annet antropologisk føler seg hjemme her. Plastikkstolbesitterne er stort sett fornøyde med å holde et fremmedkulturelt somalisk alibi på øyenlengdes avstand. Det er jo slik man får et studerende overblikk, sier de. Etter å ha drukket noen kalde for mye på Cafe con Bar, drister en brøkdel av klientellet seg dypere inn i den fremmedkulturelle oasen, Grønland.

 

Heftig dans

Dattera til Hagen er et adoptert avkom fra Grünerløkkas Fru Hagen. Man skulle kanskje tro at den norske kjernen fra universitetet kunne treffe på en mengde interessante mennesker fra fremmede kulturer her. Dette er et sjeldent tilfelle. Pilsen, som er blodpriset til femtifire kroner, kommer ikke engang som halvliter. Dette gjør at de fremmedkulturelle studieobjektene er smarte nok til å holde seg langt unna. Resultatet er at likesinnede møtes for å elge seg oppetter hverandre. Noe som stort sett blir riktig så vellykket.

 

Rockere med sans for dokø

Det tredje stedet på Grønland, hvor selvutnevnt oppegående mennesker velger å vanke, er Gloria Flames. Stedet tilhører de som er særdeles interessert i sjangeren rock. I det minste dem som liker å si at de er det. Her kan man oppleve at platesnurreren kjører oppkommende, fremstormende rockemusikk som Rage Against the Machine og Soundgarden. Volumnivået er heldigvis høyt nok til at man slipper å snakke med noen av de andre tenåringene i lokalet. Man kaster seg heller ut i dansen. Fortrinnsvis innen klassikeren "hoppe opp og ned med en knytteneve i været".

 

Lite selvhøytidelig - gå på Københavneren

De overnevnte stedene har heldigvis klart å prise ut Grønlands øvrige kvalmende allmennhet. Er man tomme for gryn fører lommeboken deg mot Choise pub og Københavnercaféen. Her serveres nøyaktig samme merket pils til halvparten av prisen. På Choise er serveringen av typen: illsint pakistaner kaster pilsen i ansiktet på deg. Smiler man ikke pent etterpå bærer det rett ut. Musikken man får til pilsen går som regel i sjangeren Julio Iglesias.

Københavnercaféen åpner allerede klokken syv på morgenen, og holder åpent til tre på natten. Klientellet har valgt å dele seg i to og jobber på skift. Syv til fire-skiftet består av en fast gjeng som roer nervene fra dagen før. Når nervene er beroliget, vakler de videre, og neste skift tar over for å føre hverdagens fest utover kveldstimene. Dette er dagliglivets rutine på Københavneren.

Pilsen smaker selvsagt klin likt hvor enn man måtte gå på Grønland. Nyanser i pris, musikk og klientell avgjør. Er du tøff nok til å benke deg på de to siste, er du steintøff, men alene.