Studenttorget har intervjuet studentpraktikant hos Norges delegasjon til EU i Brussel, Johannes Gulbrandsen.
Hvordan kom du fram til at det var til Belgia du ville dra?
Masterstudiet mitt inneholder en valgfri modul, hvor målet er utenlandserfaring.
Ettersom jeg allerede hadde opplevd utveksling på bachelorstudiet, sto det tidlig klart for meg at jeg denne gangen ønsket et praktikantopphold.
Navn: Johannes Gulbrandsen
Alder: 22
Studieretning: Master of Science – European studies.
Studiested: NTNU, Trondheim
Praktikant hos: Norges delagsjon til EU, Brussel, Belgia
Da det først var bestemt, var jeg ikke i tvil om hvor det var mest aktuelt for meg å dra.
Jeg brukte lang tid på å skrive en god søknad og var til slutt så heldig å motta et tilbud akkurat der jeg ønsket det mest; hos Norges delegasjon til EU.
Hvordan var søknadsprosessen?
Hver utenriksstasjon har sin egen søknadsprosess, men ved Norges delegasjon til EU må alle søkere først levere en søknad og en CV med karakterutskriftene sine vedlagt.
Deretter ble jeg kontaktet og tilbudt et intervju over Skype, før jeg til slutt ble bedt om å avlegge en skriveprøve.
Kan du fortelle litt om studiet og undervisningen?
Som praktikant ved Norges delegasjon til EU, opplever jeg en variert arbeidshverdag.
Jeg er hovedsakelig underlagt kommunikasjonsteamet og arbeider mye der. Kommunikasjonsarbeidet foregår både rettet mot et norsk publikum, og mot aktørene her i Brussel.
Mine oppgaver dreier seg om å spre kunnskap om arbeidet delegasjonen utfører og om Norges samarbeid med EU. Dette gjøres via presentasjoner til besøkende grupper, artikler publisert på «regjeringen.no», video- og tekstsaker promotert på sosiale medier og samarbeid med presse når de melder seg.
I tillegg, er jeg så heldig å bli inkludert i en rekke forskjellige prosjekter som delegasjonens forskjellige fagområder arbeider med.
Hvert eneste departement, med unntak av kulturdepartementet, har sine egne faste utsendte som arbeider på huset. De jobber med oppfølging av sine felter innen Norges EU- samarbeid og EU-systemet.
Ved å bistå disse i deres arbeid, har jeg hatt mulighet til å være med på utrolig mye spennende.
Bare min andre dag fikk jeg delta på en stor energikonferanse og lærte mye om ett av EUs favoritt-temaer; sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi er noe som satses tungt på i Europa, men som vi ikke helt har begynt å snakke om i Norge.
I forbindelse med at vi begynner å snakke om det i Norge, kom fire statssekretærer til Brussel for å møte eksperter på temaet her, noe som jeg også fikk delta på.
Er du mer interessert i sirkulær økonomi, les gjerne mitt intervju med delegasjonens miljøråd, Hege Rooth Olbergsveen HER.
Sirkulær økonomi er bare et av temaene jeg har arbeidet med. Videre kan jeg nevne bredt fra Frontex til finansmarkedsområdet og fiskerinæring.
Jeg har og fått oppleve besøk fra både statsminister Solberg og utenriksminister Eriksen Søreide, samt familiebilde med Europas samlede statsledere, blant dem Emmanuel Macron og Angela Merkel.
Hva er den største forskjellen på å studere i Belgia og i Norge?
Belgia er et sammensatt land med en kompleks kultur og bakgrunn.
Landet kom sent på banen i europeisk sammenheng, etter å ha vært kolonisert av flere naboland i tur og orden, ikke ulikt Norge.
Til forskjell fra Norge, har belgierne også vært under spanjolene, noe som har resultert i utbredt katolisisme og en søreuropeisk tilnærming til mye.
Belgierne snakker forskjellige språk og har forskjellige parlament, men de finner fortsatt en måte å samarbeide på. Tross i alle våre problemer med nynorsk, kan vi fortsatt nesten ikke sammenligne oss med den belgiske feiden mellom fransk og flamsk.
Med de forskjellige språkene følger og kulturforskjeller innad i landet, samt en gjensidig motvilje.
Allikevel er det også mye som forener belgierne. Kjærligheten for, øl, sykkelidrett eller tissende statuer er bare noe som kan nevnes. Om du trodde Manneken Pis var Belgias eneste tissende statue, tro om igjen…
Hvordan er en vanlig dag i Brussel?
En vanlig dag i Brussel varierer stort.
Den lange arbeidsdagen preger døgnet og tvinger, for min del, fritiden til å dreie seg mye om å samle krefter.
Mens det er på jobb det gjerne skjer mest og er høyest tempo, er det behagelig å la fritiden handle mer om å nyte. Enten det er ølet, maten, eller det noe varmere klimaet.
Det er behagelig å bo i en europeisk storby med alle dens muligheter, men jeg kommer ikke til å savne at alt av butikker stenger kl. 20.
Hvordan er studentmiljøet der?
Det er vel praktikantmiljøet det blir mest naturlig for meg å beskrive her. Det er i hvert fall stort.
Den norske tilstedeværelsen i Brussel er massiv og det er mange som befinner seg i en lignende posisjon. De norske praktikantene møtes ofte via jobb og på fritid.
Mange beskriver det som å føle at de bor i en boble mens de er her. Man blir og fort kjent med praktikanter fra andre land og mens man er her, enten via vennegrupper eller i jobbsammenheng.
LES OGSÅ: Praksisplass i Brussel - Live Maria har praksisplass hos Vest-Norges Brusselkontor
Hva gjør du når du ikke er på skolen?
Dette har jeg vel svart litt på.
Hvordan er prisnivået og leieprisene der?
Leieprisene varierer stort etter hva man ønsker og hvor man vil bo, men stort sett kan du finne noe billigere enn i Norge, i hvert fall om man sammenligner med Oslo.
Jeg har valgt et spartansk rom i et stort kollektiv, ettersom jeg ikke er boende her lenge. Om man ønsker noe mer standard, vil prisene stige tilsvarende.
Praktikantmiljøet i byen er koordinert mot EU-distriktet og jo nærmere man kommer, desto mer stiger leieprisene.
LES OGSÅ: Student i utlandet? Da vil vi komme i kontakt med deg!
Er det noe du synes er negativt eller utfordrende med å studere i Belgia?
For første gang i mitt liv, har jeg begynt å bli obs på luftkvalitet mens jeg er her.
Det høres ut som en klisjé siden det kommer fra en nordmann, men jeg savner nærheten til naturen vi har i Norge. Skogen og havet er lengre unna her enn noe annet sted jeg har bodd før, og det er noe som merkes på fridager.
Bylivet har mange flere muligheter å by på, men følelsen av å være alene i natur er noe jeg savner.
Er det noe du skulle ønske at du visste før du dro, som andre studenter kan ha nytte av å vite?
Jeg har erfaring fra et tidligere utenlandsopphold, fra da jeg tok bachelorgraden min, så for min del visste jeg i stor grad hva jeg kom til.
Man må være forberedt på at det alltid er litt tøft i starten, men at du blir raskt vant til hvordan ting fungerer.
Noen vil kanskje miste motet og reise hjem til Norge, men det ordner seg etter hvert.
LES OGSÅ: Oda studerer internasjonale relasjoner i Brussel
Vil du anbefale andre å studere i Belgia, og har du noen tips til nye studenter?
Absolutt!
Livet er ikke lengre enn at dukker det opp muligheter til å bo og jobbe i utlandet, må man ta dem. Spesielt om man er så heldig å få det innskrevet i mastergraden sin slik jeg gjør.
Studentmobilitet satses mer på framover av universitetene og på departementalt nivå. Dette er ikke tilfeldig.
Et utenlandsopphold er en erfaring som styrker, øker allsidighet, kunnskap og kulturell forståelse. Søk mulighetene vi norske studenter er så heldige å ha og grip dem om du får muligheten.
