(StudentTorget.no):
De fleste har nok en liten formening om hvilket yrke man ønsker seg som ferdig utdannet, men det er absolutt ikke sikkert du havner der du trodde.
I de forskjellige profesjonsutdanningene er de rimelig forutbestemt hva du kommer til å jobbe innenfor når du er ferdig, selv om du har et hav av muligheter om du studerer for eksempel medisin, jus eller økonomi. Men det er veldig mange studium som ikke har en forutbestemt yrkesvei.
StudentTorget møtte to kvinner som har et litt annet yrke enn utdanningene deres skulle tilsi.
Marianne Gjessing (31) og Marie Toreskås Asheim studerte religionshistorie sammen på Blindern på starten av 2000-tallet. Nå jobber de med henholdsvis forretningutvikling i Statens Pensjonskasse og karriereveiledning på Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.
- Tok fag av som interesserer meg
Gjessing har jobbet i Statens Pensjonskasse (SPK) de to siste årene, og har nettopp gått over i en stilling som forretningutvikler. Selv om hun stortrives i jobben, var det ikke her hun tenkte hun skulle havne etter endt utdanning. Gjessing har nemlig en master i religionshistorie, i tillegg til at hun har studert idéhistorie og kunsthistorie.
|
- Jeg tenkte ikke så mye på hvilket yrke jeg skulle ha da jeg startet å studere, jeg tok fag som jeg interesserer meg for. Siden jeg studerte både kunsthistorie, idéhistorie og religionshistorie tenkte at jeg kom til å jobbe på et museum, eller i kultursektoren, forteller hun.
LES OGSÅ: Gode utsikter for nyutdannede
Master om gjenferd
Masteroppgavetemaet hennes var et noe spesielt valg. Nemlig dødsforestillinger. Den handlet blant annet om hva gjenferd er, og forestillinger om hva som skjer med mennesker etter at døden inntreffer.
Da jeg skrev oppgaven tenkte jeg at denne spisskompetansen får jeg aldri bruk for. Grunnen til at valget falt på dette temaet var at jeg jobbet på et sykehjem på den tiden, og kollegaene mine hadde tilsynelatende like meninger om hva et gjenferd var, selv om de hadde ulik kulturbakgrunn, det vekket nysgjerrigheten min.
- Får du bruk for det du har studert i jobben din?
Jeg får mye bruk for metode, for eksempel når det gjelder hvordan man styrer et prosjekt. I tillegg er mye av det jeg lærte nyttig for å forstå hvordan de ulike avdelingene i bedriften spiller sammen, og bedriftens rolle i samfunnet for øvrig. Grunnlagsteoriene jeg fikk under huden i løpet av utdanningen er nyttige verktøy også nå.
|
|
|
|
Gjessing var ferdig utdannet i 2007, og hadde forskjellige jobber før hun kom til SPK for to og et halvt år siden. Blant annet som lærervikar og diverse saksbehandlerstillinger.
- Jeg skulle ha drømmejobben, men man kan ikke vite hvordan den jobben er mens man studerer, og man ikke har kommet seg ut i arbeidslivet. Drømmejobben man ser for seg finnes som regel ikke, hvis man da ikke kjenner arbeidsmarkedet mye bedre enn jeg gjorde da jeg gikk ut av universitetet.
Hun kom til SPK som saksbehandler.
- Jeg søkte på en saksbehandlerstilling, og jobbet der et halvt år. Dette var en nyopprettet avdeling. Det sto også i stillingsbeskrivelsen at de lette etter en person som kunne bidra med å få ting i gang, noe som passer meg godt personlig. I tillegg hadde folk jeg kjenner til fortalt om det gode arbeidsmiljøet her, noe som stemmer. Vi har mange sosiale aktiviteter, til og med en egen pub i kjelleren, og jeg har mange gode kolleger.
LES OGSÅ: Å finne sitt kall - hva skal jeg bli? Med karriereveileder Elaine Bloom #52
- Ikke ferdig når man har fått den første jobben
Deretter ba hun om å få hospitere på en annen avdeling, og etter å ha jobbet i SPK kun i to og et halvt år, er nå tittelen hennes forretningsutvikler.
- Det er så mye fokus på hvordan man skaffer den første jobben, men det er viktig å huske at man ikke er ferdig når man har fått den. I en mellomstor bedrift har du store muligheter til å få mer ansvar og andre arbeidsområder enn du først blir satt til. Det er viktig å vise sjefen din at du er der, og gjør jobben din bra. Det er en vanlig følge av flink pike-syndromet at man jobber og jobber og forventer at sjefen skal se deg, sier hun og legger til:
- Under studiene har man du veilederen sin din som ser deg uansett, men i arbeidslivet fungerer det ikke slik. Det hjelper ikke hvor flink du er, hvis du ikke får vist fram resultatene dine. Takk ja til alle muligheter som kommer din vei, råder hun, - også når de ikke frister med det første. Da er det større sannsynlighet for at du også får mulighet neste gang.
LES OGSÅ: Kabinpersonale-stillinger lokker unge nordmenn
Ville jobbe med innvandring
|
|
 JOBBER SOM FORRETNINGSUTVIKLER: Marianne Gjessing studerte religionshistorie og skrev masteroppgave om dødsforestillinger. I dag jobber hun som forretningsutvikler i Statens Pensjonskasse. |
Marie Toreskås Asheim har i likehet med Gjessing en master i religionshistorie. Hun hadde ganske klart for seg hva drømmenjobben var underveis i studiet.
- Jeg ønsket å jobbe med innvandring og integrering. Drømmejobben var i daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet, forteller hun.
Da hun var ferdig med masteren og deltok på Karrieresenterets jobbsøkerkurs fikk hun øynene opp for karriereveiledning, først i NAV, deretter på Karrieresenteret.
- Etter å ha deltatt på jobbsøkerkurset ble jeg og noen studievenner sittende å prate om hva slags jobb vi ville ha. «Jeg vil ha samme jobb som han», sa jeg, og refererte til veilederen som hadde holdt kurset. Da jeg ble tilbudt jobb som saksbehandler i NAV kort tid etter husker jeg at jeg ble veldig glad, fordi den innebar mange av de samme arbeidsoppgavene vi har på Karrieresenteret, med CV- og søknadssjekk, kursvirksomhet og veiledning, forteller hun.
Ekstra verv
Asheim jobbet som saksbehandler i NAV i noen år, og ble stadig med interessert i jobbsøking og arbeidsmarkedet.
- Jeg tok på meg flere ekstra verv, bl.a som arbeidsmarkedskontakt og tillitsvalgt for Akademikerne. Dette ga meg ytterligere kjennskap til arbeidsmarkedet i ulike bransjer og jeg fikk delta på jobbintervjuer ved nyansettelser i etaten. Vervet i Akademikerne ga meg også erfaring i å formidle akademisk kompetanse, og tydeliggjøre på hvilke områder denne er nyttig i arbeidslivet.
- Hva får du brukt av utdanningen din i yrket du har?
- Under studietiden hadde jeg masterstipend i det tverrfaglige forskningsprogrammet Culcom. Dette ga meg innblikk i andre fag enn mitt eget, og etter hvert så jeg også hvilke jobber stipendiater fra ulike studieprogram fikk etter endt utdanning. Dette er kunnskap jeg har bruk for i jobben min i dag. Spisskompetansen min har ingen særlig relevans i jobben jeg gjør, men de generelle akademiske ferdighetene får jeg stadig brukt, sier hun og legger til:
- For eksempel innebærer jobben mye research, for å holde oss oppdatert på det feltet vi jobber med og kunne svare på henvendelser vi får fra studentene. Arbeidsmarkedet er i stadig endring og vi må følge med på denne utviklingen. Sånn sett blir jeg aldri «utlært» – heldigvis.
Dette kjennetegner også de fleste jobber. Du bygger videre på kompetansen din gjennom hele ditt yrkesaktive liv.
LES OGSÅ: Søker på jobber uten utdanningskrav
- Ville valgt det samme i dag
Asheim forteller at de valgene hun tok da hun valgte religionshistorie som utdanningsvei var riktig for henne da, og om hun fortsatt hadde vært 20 år, hadde hun antagelig valgt det samme igjen.
- Jeg valgte studier ut i fra interesse og motivasjon, og har aldri angret på det. I dag har jeg jo faktisk akkurat den jobben jeg ønsket meg som nyutdannet også. Skulle jeg valgt på nytt i dag ville valget mitt naturlig nok være preget av den kompetansen jeg har opparbeidet meg i arbeidslivet. Da kan det nok hende at interessene og motivasjonen min ville ført meg til andre studier.
Karriereveilederen kommer også med et tips til nyutdannede som skal på jobbjakt.
- Karriereveien min har aldri vært direkte målrettet. Likevel har jeg endt opp med den jobben jeg drømte om som nyutdannet. Det tipset jeg har til nyutdannede – både som karriereveileder og basert på egne erfaringer – er å være åpen og positiv til de mulighetene som byr seg. Selv om utdanningen min fra UiO var en forutsetning for å få jobben på Karrieresenteret, var det den kompetansen jeg opparbeidet meg i årene etterpå som kvalifiserte meg for jobben.
