Sansenes rike

Cuba anno januar 2008 byr på uante opplevelser. Både med og uten lime.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Havana er intens. Biler, mennesker og musikk omgir deg. Statlige restriksjoner på strøm tvinger folk til å ha vinduer og dører åpne, og reggaetoner og spanskspråklig pop strømmer ut i gatene. Turister er yndet vilt, og sigarselgende jineteros står klare på hvert gatehjørne. Vil du unngå mas, sier du bare du allerede har vært en ukes tid på øya. Erfarne turister er bortkastet tid. Det kan imidlertid være vel så moro å la seg rive med, spille idiot-turist og se hva som venter.

 

Navnejuks

Mattestudenten Ricardo tar kontakt mens jeg besøker byens universitet. Han vil først ha trøya mi, men blir flau over å ha spurt og gir meg heller en omvisning på området. Underveis avslår jeg tilbudet om noen visstnok utsøkte sigarer fra lærerværelset, men idet jeg tror han ikke har mer å komme med, spiller han ut trumfkortet:– You wanna see Fidel Castro’s birthplace, my friend? Han tar meg med til en bar to kvartaler bak universitet, viser meg til et bord og tar tak i en kelner. Han hvisker noe om cerveza i øret på ham. Denne kommer så til bordet vårt og opplyser om at de nok ikke har kaldt øl og at vi må bestille cocktails i stedet. Ricardo
drikker, kelneren smiler, og to mojitoer senere er det klart, søtt og med en touch av lime at «Fidel Castro’s birth place» er lite mer enn en overpriset bar. Ønsker du fred og ro, er det bare å styre unna de mest opplagte turistmålene. Noe er likevel obligatorisk. Jeg ble spesielt sjarmert av sigarfabrikken Partagas – av den grunn at verken jeg eller noen andre kom inn dørene. Sigarfabrikkene har nemlig fire ukers ferie midt i høysesongen for turisme. Cubanske fagforeninger gir f… i rosa nordmenn.


 

Vestlig eleganse

Kolonibyen Trinidad på den karibiske kysten er mitt andre reisemål. Idet jeg går av bussen er jeg forberedt på at en horde tilbydere av restauranter og overnatting venter utenfor, men mister likevel nesten besinnelsen da synet blokkeres av reklame på glossy papir. – Where are you from, then? Spør jeg den mest aggressive av dem, som attpåtil påstår at hun har en reservasjon i mitt navn. – I’m from Cuba, svarer hun. Omsider skjønner jeg at hun faktisk er fra casa’en jeg har bestilt. Elefanten tar bagen på skuldra og lar seg guide gjennom porselensbutikken.

 

Pastellfarger en masse

Trinidad i seg selv er så nær man kan komme et Disney-landskap i et land hvor amerikanere offisielt ikke har tilgang – et resultat av handelsblokaden landene imellom, som ble iverksatt i 1962. Byen ble grunnlagt av spanjolene i 1514, og optimismen og den nyrike livsgleden til datidens sukkerbaroner ligger fortsatt latent i den glohete luften. Hele byen smiler pastellfarget imot deg, og om Havana er ørenes, by er Trinidad øynenes mer enn noe annet. Disse kommer spesielt til sin rett rundt Parque Céspedes, hvor cubanere stimler sammen for litt kvalitetstid i solen. Gjemmer du deg bak solbrillene en time på uteserveringen til Bar Daiquiri på Calle Lino Perez, har du persongalleri bredt nok til en roman. Den kritthvite sanden på Playa Ancón, 20 minutter utenfor sentrum, er forresten et glimrende sted å begynne skrivingen. Her kan du ligge helt alene med notisblokken.

LES OGSÅ: Sommerferie: Baltikum eller Finnmark?


 

En kamp mot tiden

Parque Céspedes er også stedet der jeg observerer noe jeg slett ikke hadde ventet, nemlig to homofile menn i het, offentlig omfavnelse. I et kort sekund lever også Cuba i det 21. århundre. Uten å legge alt for mye i dette lille liberale glimtet, gir det like fullt en pekepinn på at ting er i bevegelse. Tiden kan være i ferd med å innhente det karibiske kommunistparadiset. Cuba anno fremtiden skal forbli ubeskre¬vet, men per 2008 har landet en sjarme som vanskelig kan gjengis på papir. Se, lytt, lukt og la deg rive med. Kanskje får du også en omvisning i Fidels barndomshjem?

 

Cuba for historiestudenter

LES OGSÅ: Hamburg - Byen som har alt | Del 1

- Museo De La Revolución har en herlig subjek¬tiv oversikt over hvordan Cuba ble seg selv.

- Habana Vieja er gamlebyen i Havana. Overse turistene og sug inn kulturen.

- Hotel Nacional De Cuba, jada, det er «bare» et hotell, men en fantastisk karabisk oase – for å uttrykke det poetisk.

- Museo de Presidio Modelo. Fengselet hvor Castro satt innelåst i 40 uker uten lys.

 

Cuba for musikkstudenter


- Gå i gatene i Havana og lytt og lær.

- Casa de la Cultura, Havana. Undervisning og masterclasses i dans, musikk og teater.

- Oppsøk Havanas beste danseklubb, Café Cantante Mi Habana.

- Perkusjonstimer med høy svettefaktor finner du i Ruinas del Teatro Brunet, Trinidad.

LES OGSÅ: Ferie med frivillig arbeid!

 

Cuba for spanskstudenter

- Røyk en cubaner. Du må kanskje ut med en dollar eller to, men da får du en spanskleksjon du sent vil glemme

- Et digitalkamera garanterer deg oppmerk¬somhet i gatebildet.

- María la Gorda er kanskje øyas fineste strand. Et glimrende sted å ha med spanskboka.

- La Malecón på kveldstid. Havnepromenaden i Havana syder av liv, spesielt i helgene. Etter ei intensiv leseuke på stranda praktiserer du språket her.