Anders Bjørndahl Iversen er universitetslektor og samfunnsgeograf, og har de siste 25 årene jobbet som universitetslektor på Blindern. Nå underviser han i SVEXFAC, og gir oss sine tips og triks for hvordan å lykkes med emnet.

Hva er de viktigste momentene i emnet etter din mening?

Examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant, er et omfattende og bredt emne, forteller Iversen.

– Det er for mye til å få sagt alt, men det handler mye om forholdet mellom menneske og samfunn. Dette står veldig sentralt i emnet, og er også noe alle samfunnsfag må forholde seg til.

– I og med at emnet i stor grad handler om viktige grunnlagsproblemer i alle samfunnsfag, vil jeg også si at det er et tverrfaglig emne, fortsetter han.

– Det er også flerfaglig i den forstand at det er flere samfunnsfaglige disipliner som bidrar inn i pensum.

– Vi lærer om ulike perspektiver fra sosiologien og samfunnsgeografien for eksempel, utdyper han.

Videre forteller Iversen at emnet også tar for seg forskning og vitenskap.

– Vi jobber en del med normative problemstillinger, og forskningsetikk i samfunnsfag og vitenskap i pensum og undervisningen.

Hvordan bør man strukturere dette emnet for å mestre det?

De som er ansvarlige for emnet har jobbet mye med å strukturere emnet, og Iversens råd er å følge den strukturen som er lagt opp.

– Opplegget er veldig strukturert fra vår side, så jeg tenker at å følge den strukturen vi har laget er veldig lurt. Det er nok det lureste.

Undervisningen veksler mellom forelesninger og seminarer. Man kan velge om man vil ta seminar-varianten, og gjør man det er seminarene obligatoriske.

Det er planlagt slik at den ene forelesningen bygger på den forrige, så å følge forelesningsrekka er veldig lurt, forteller Iversen.

På seminarene drøftes det mer, og studentene oppfordres til å stille spørsmål og å delta i diskusjonen.

– Det er en interaktiv læringsform som benyttes, forklarer Iversen, og utdyper:

– Jeg vil absolutt anbefale å ta seminar-varianten, nettopp fordi det gir mulighet til å stille spørsmål om det man ikke skjønner, og å drøfte problemstillinger med medstudenter og seminarleder.

Til hver forelesning og til hvert seminar settes det opp relevant pensum.

– Du får mye mer ut av undervisningen hvis du har lest pensumet i forkant, så det vil jeg i høyeste grad anbefale å gjøre.

– På hvert seminar arbeider vi også med to mulige eksamensoppgaver. Å jobbe godt med disse oppgavene er veldig lurt, for fem av dem blir nemlig eksamensoppgavene, forteller han.

Kandidaten skal besvare tre av de fem oppgavene. Iversen forklarer at det også vil være en flervalgsoppgave på eksamen, som tester breddekunnskap i emnet.

Hvor mye bør man jobbe med emnet?

Iversen råder til å sette av en tredjedel av en vanlig arbeidsuke til å arbeide med dette emnet, og å komme tidlig i gang.

– En fulltidsstudent skal jo jobbe med studiene tilsvarende en vanlig arbeidsuke, og det tenker jeg er viktig for å lykkes som student.

– Det er også lurt å komme tidlig i gang i starten av semesteret. Det høres kanskje åpenbart ut, men det er det beste rådet jeg kan gi, fortsetter han.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med faget klassisk retorikk?

Hvilke hjelpemidler anbefaler du å bruke?

Pensum er omfattende og nøye utvalgt, og er det beste man kan bruke for å mestre emnet, forteller Iversen.

I tillegg til tradisjonelle pensumbøker tilbyr de nå også pensum i form av podkast og digitale forelesningsvideoer.

– Klimapodkasten vår er vi stolte av, og jeg synes det er et veldig spennende prosjekt. Den består av seks ansatte fra ulike fagdisipliner som diskuterer klima og klimaspørsmål.

– Én fra samfunnsgeografi, én fra sosiologi, én fra psykologi, én fra økonomi, én fra statsvitenskap og én fra sosialantropologi, fortsetter han.

– På denne måten får vi spennende og ulike perspektiver på klima og klimaspørsmål, som vi diskuterer og bruker i seminarundervisningen.

Jobber man godt med alt av pensum bør man ha det man trenger, konstaterer Iversen. Han advarer mot å gå utenom pensum, da det ligger mye informasjon der ute som ikke er holdbar.

– Det er ikke lett å skille mellom god og dårlig informasjon, og jeg har selv sett at det ligger mye dårlig informasjon der ute, forteller han.

– Så jeg vil egentlig advare mot å prøve å ta snarveier ved å finne informasjonen du trenger andre steder enn i pensum. I pensum vet du at du får riktig og god informasjon.

Hvor kan man finne inspirasjon til SVEXFAC?

– Jeg håper at man kan finne inspirasjon til SVEXFAC ved å se relevansen av pensumet for andre emner man tar; at man ser, og kanskje leter etter, relevansen for andre emner man tar i studieprogrammet sitt, sier Iversen.

Han forklarer at for eksempel forholdet mellom menneske og samfunn og rasjonalitetsantagelser er noe som er relevant i alle samfunnsfag.

– Jeg tror det er viktig å prøve å se relevansen av emnet for å finne motivasjon og inspirasjon.

Utover dette forteller Iversen at han selv har funnet inspirasjon i TV-serien Westworld.

– Jeg personlig tenker på emnet når jeg ser på TV-serien Westworld, og jeg tenker blant annet på problematikken rundt fri vilje, sier han, og utdyper:

– Dette betyr ikke at man kan se på Westworld for å skjønne SVEXFAC, men at jeg i alle fall finner inspirasjon der.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med faget statistikk?

Hvordan bør man jobbe med emnet inn mot eksamen?

– Jeg sier det samme som jeg alltid gjør, uansett emne, og det er å få best mulig oversikt over pensum, og prioritere det man kan dårligst når man studerer, forklarer Iversen.

Han forteller at det er viktig å ikke komme til eksamen med kunnskapshull, og at det derfor er viktig å prøve å dekke disse hullene før eksamensdagen ved å jobbe med det du synes er vanskeligst.

 Kan du gi oss noen gode grunner til at man bør prioritere dette emnet?

– Dette emnet er noe man kan ha nytte av i veldig mange av de emnene man skal ta senere, sier Iversen, og utdyper:

– Det gir jo en grunnlagsforståelse, og jeg vil tro at man i veldig mange av de samfunnsvitenskapelige emnene man tar senere får nytte av den kunnskapen man får her.