Retorikk, eller kunsten å overbevise gjennom språk, er en lære og teori med aktualitet innenfor en rekke ulike fagområder. Og det er slett ikke bare taler som er retoriske – alt av tekster og bilder kan analyseres i et retorisk perspektiv.

Silvio Bär er professor i klassiske språk med hovedvekt på gresk, men har også kompetanse i latin.

I tillegg til retorikk har han akademiske interesser blant annet innenfor epos, lyrikk, mytologi og mytografi.

– Halve stillingen min er dedikert til forskning, og den andre til undervisning. Og så finnes det jo selvfølgelig tider på året hvor den ene eller den andre har mer prioritet.

Hva er de viktigste momentene i emnet?

Bär forteller at innholdet i emnet vil variere ut fra hvem det er som underviser.

– Selv pleier jeg å begynne med en historisk gjennomgang av retorikkhistorien, det gamle Hellas og gamle Roma, og knytte den opp mot generell historie.

– Retorikk i Hellas og Aten har vært noe helt annet enn retorikken i republikanske Roma, forklarer han.

I sin undervisning forsøker han å gjøre det så bredt som mulig i begynnelsen, da det er viktig å ikke se retorikken isolert, men i samsvar med historie generelt.

– Som innføringsemne blir det en god del teori, med mange begreper.

Hovedvekten ligger på taleanalyse, hvor oversettelser av noen av de mest kjente greske og romerske talene analyseres.

– I forelesningene gir jeg en analyse av disse talene, med håp om at studentene etter hvert kan gjøre det samme selv.

– Det er viktig at studentene ser hvordan retorikken ikke tok slutt i antikken, men at det tvert imot er noe som har gått gjennom alle de ulike epokene siden, fortsetter Bär.

Hvordan bør man strukturere emnet for å mestre det?

Rekkefølgen Bär legger opp emnets undervisning i er også den måten han råder studenter til å strukturere emnet på.

Likevel understreker han også at andre undervisere vektlegger innholdet annerledes.

– Det er viktig å ha en grunnleggende kunnskap om retorikk- og antikkhistorie, og at man kan noe om teori og kan bruke den til å analysere taler.

Emnet klassisk retorikk inngår blant annet i 40-gruppen Moderne retorikk og språklig kommunikasjon, årsenheten i antikkens kultur ved Universitetet i Oslo, og kan også velges som fritt emne og av enkeltemnestudenter.

På et mer generelt plan inngår retorikken i en rekke andre fag og fagområder, både som teori og analysemetode.

– Vi har en blanding av alle typer studenter fra ulike fakulteter og fagområder. I seg selv kan dette være en utfordring, men også veldig interessant, da alle har ulike formål og ulike grunner til at de tar emnet.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med faget sosialantropologi?

Hvor mye tid i uken bør man sette av til dette emnet?

– Dette spørsmålet vil jeg si besvares i hvor mange studiepoeng man får, forteller Bär.

Gitt at 30 studiepoeng per semester tilsvarer en fulltidsjobb, og klassisk retorikk er et 10-poengs-emne, vil det være hensiktsmessig å bruke rundt 12 timer på faget i uken, inkludert forelesninger og seminarer.

– Så lenge man setter av den tiden man har, er ikke dette med klokkeslett så viktig.

Han forteller videre at emnet ikke er et som krever mer eller mindre tid enn andre emner, men befinner seg midt på treet i henhold til hvor tidkrevende det er.

Foto: Unsplash.com

Hvordan bør studenter jobbe med emnet i begynnelsen av semesteret?

– Det jeg alltid sier er å følge med jevnlig helt fra begynnelsen av, forklarer Bär, og fortsetter:

– Ikke utsett ting til slutten, og hvis man klarer det er det beste man kan gjøre å lese gjennom pensum to ganger, hvis man har tid og orker det.

Som i flere andre fag kan det være lurt å opparbeide seg en oversikt over de ulike pensumtekstene før du går i gang med den nøyere lesingen.

– Les først gjennom det hele én gang, og følg så gradvis med gjennom semesteret og les de enkelte bitene.

Når alt kommer til alt, er det viktige at man finner teknikker og metoder som fungerer godt for en selv.

Hvor kan man finne inspirasjon online og ellers?

– Hvis man går inn på Youtube kan man nok finne en rekke taler, noe jeg selv baker inn i forelesningene av og til, sier Bär.

Det finnes folk som holder offentlige taler på latinsk, forteller han videre.

– Det er jo ikke akkurat en læringsressurs, men heller et supplement.

– Det kan være veldig interessant, da vi jo ikke vet hvordan de antikke talene ble fremført – hvis vi bare leser talene, mangler vi jo hele fremføringsaspektet, utdyper han.

Det finnes mage bøker og filmer om antikkens retorikk, men dessverre er det ikke så mange av disse som er på norsk. Likevel forteller Bär at det som finnes er veldig bra.

– I boken retorikkens hage av Øivind Andersen, som er tidligere professor ved Universitetet i Oslo, gis det en innføring i antikkens retorikk som pensum.

En annen bok er Klassisk retorikk av Gjert Vestrheim, som er professor i gresk i Bergen.

– Denne boken er litt mindre omfattende og kanskje mer tilgjengelig enn den første.

Det finnes flere oversettelser av talene på dansk, svensk og engelsk enn det gjør på norsk, forteller Bär.

Riktignok går det an å skaffe seg Klassisk talekunst: Greske og romerske taler fra Gorgias til Cisero av Gjert Vestrheim og Tor Ivar Østmoe fra 2009, en bok han trekker frem som særlig god.

Selv har han produsert en videoserie i fire deler, som introduserer tradisjonelle konsepter innen klassisk retorikk.

– Her snakker jeg om utvalgte temaer som er relevante til antikkens retorikk, og som på ett eller annet plan kan kobles til resultatene fra dagens kognisjonsforskning eller vise sammenheng mellom de to områdene.

Foto: Unsplash.com

Hvordan bør man jobbe med emnet inn mot eksamen?

– Her er nok mitt svar det studentene ikke liker så godt å høre: at man ikke skal tenke så mye på eksamen, sier Bär, og utdyper:

– Først og fremst er det viktigste at man brenner for emnet, at man er interessert i det og følger med helt fra begynnelsen av.

Noe av det flotte ved retorikk, er hvordan den kan anvendes på så mange ulike områder.

– Når man leser nyheter, hører på politikere på tv eller ser på et reklamebilde, kan man forsøke å se de retoriske aspektene ved det, hvilke retoriske grep som kan brukes.

– En god eksamensforberedelse er faktisk å gå med åpne øyne rundt omkring og lese med et retorisk blikk, fortsetter han.

Det er viktig å kunne anvende kunnskap, men også viktig å pugge da det er mange teorier og begreper som kanskje ikke er så lette å huske, men som likevel er viktige.

– Det er lurt å begynne tidlig med dette; å forsøke å bruke begrepene og anvende dem, slik at dette ikke forblir ren teori.

Hva skal til for å få A, og hvor langt er det fra A til B?

Det finnes ulike veier til toppkarakter i dette faget.

– Så lenge man ikke kommer med påstander som er fullstendig feil, finnes det jo et spekter av hva som kan være greit og passende.

– Generelt kan man si at en som følger oppskriften nøye og lager en grei taleanalyse, fullstendig basert på oppskriften, vil gjøre det godt nok for en B, forklarer han, og fortsetter:

– Hvis studenten kan følge oppskriften og legge til noe eget, vil det kunne bli A.

En parallell kan trekkes til oppskriften på en god middag: Hvis en også klarer å legge til noe på egenhånd i tillegg til oppskriften, som gjør den enda bedre, vil det være enda bedre enn bare å følge oppskriften.

– En må både ha kunnskap og evne til å anvende kunnskapen, forteller Bär, og utdyper:

– Der forsøker jeg å skille mellom dem som har hermet litt etter det jeg har gjort i undervisningen, og dem som har gått et skritt videre og gjort litt mer ut av sin egen ting.

LES OGSÅ: Slik lykkes du med biologifaget!

Har du noen andre tips og triks som du vil dele?

Heller enn et konkret råd, trekker Bär frem et tankekors når det kommer til retorikkens aktualitet.

– Man skal ikke tro at antikkens retorikk ikke er relevant. Det er i høyeste grad noe som kan være relevant for alle, med alle ulike interesser.

– Retorikk er overalt, og alle kan lære noe av det. Man må ikke skremmes av at det virker for vanskelig eller for sofistikert, fortsetter han.

– Har du lyst til å ta et slikt emne, så synes jeg man bare skal gjøre det, uavhengig av om man kommer fra et annet fagområde.