(StudentTorget.no):

Han har en stemme folk flest forbinder med uro og alvor. Hjemme i norske stuer har han rapportert om den kalde krigen, han har intervjuet Jeltsin under statskuppet den 19. august 1991 og han var en av de få som rapporterte under kampen mellom sovjetiske militærstyrker og sivile litauere som demonstrerte for litauisk uavhengighet det samme året. Han har bodd til sammen 17 år i Russland og er nå tilbake for sin fjerde periode som korrespondent. For de aller fleste er Hans-Wilhelm Steinfeld synonym med utenriksdekning på NRK. 

- Jeg har aldri vært redd for mitt eget liv mens jeg har vært ute, men jeg opplevde en veldig ekkel episode den 6. april 1984. Jeg fikk en dobbeltside mot meg i helgebilaget til regjeringsorganet i Russland hvor de mente jeg var sjef for CIA i Moskva, forteller han.

 


MANGEÅRIG JOURNALIST: Hans-Wilhelm Steinfeld har jobbet i NRK i en årrekke og er for tiden stasjonert i Russland hvor han er utenriksreporter.

Artikkelen het «Hvem er de, Herr Steinfeld?» og henger i dag i glass og ramme på Steinfelds kontor i Moskva. 

- Hadde russerne trodd på det selv, så hadde jeg jo havnet i Sibir, men de trodde ikke på det. Heldigvis, sukker han lettet. 

Til tross for at han har tilbragt store deler av de siste 40 årene i områder med både uro og krig, ble han 60 år i mars.   

- Må du nevne det? Jeg har en arv fra min far; han hatet sine egne bursdager, og det gjør jeg og, sier Hans-Wilhelm Steinfeld mens han sitter tilbakelent i en stor, gul stol, bakerst i butikklokalet til Cappelen Damm i Akersgata. Han har akkurat gitt ut sin siste bok om valgthrilleren i Russland som fant sted i februar. 

30-årsdagen feiret Steinfeld på isolat på Haukeland sykehus. På 40-årsdagen stod han på krykker og intervjuet Gorbatsjov etter å ha skadet seg under en ishockeykamp. På 50-årsdagen gjemte han seg i Tsjetsjenia. 

- På 60-årsdagen truet jeg mine fire barn med å rømme alene til Kabul dersom de vurderte å komme til Russland for å feire, forteller han, og legger til at trusselen fungerte. 

 

Begynte med lettmelk

Steinfeld studerte russisk og samfunnskunnskap ved universitetet i Bergen. Han tok hovedfag i historie og dro til Russland allerede som 20-åring. 

- Du må få med at jeg har den akademiske graden cand. philol., for den går det ikke an å ta lenger, minner han. 

For mange er det nå umulig å se for seg at den velkjente tv-reporteren kan ha gjort annet enn det han gjør nå. Men heller ikke Steinfeld startet karrieren med store utenlandsreportasjer. 

 


MANGE MENINGER: Hans-Wilhelm Steinfeld er kjent for å ha mange sterke meninger.  

- Jeg husker for mange år siden, da jeg var sjef i Dagsrevyen, så hadde Harald Stanghelle forelest på UiO og etterlyst de brennende sjeler. Da svarte studentene: ”Men Stanghelle, hva skal vi brenne for når første reportasjeoppdrag blir å dekke hvitvarelagrene på Alnabru?” Da ringte Harald til meg og spurte om jeg kunne skrive en kronikk om de brennende sjeler i Dagbladet. Og det gjorde jeg og forklarte de nye journalistene at det kunne hende de måtte gjøre både en og to reportasjer på hvitvarelagrene på Alnabru før de fikk intervjue Nobelprisvinneren i litteratur. Min første reportasje - to dager etter at jeg var ferdig lektor - det var en reportasje fra Gjøvik meieri om et nytt produkt som het «lettmelk». 

- Din første jobb glemmer du aldri. Så jeg har et godt og nært forhold til lettmelk, humrer han.

Dette er en av mange ganger Steinfeld har kommet med sterke meninger om de unge. Under en familiemiddag med venner for noen år siden kom han i heftig krangel med den andre familiens 17 år gamle sønn.

- Han ville ikke ta noen utdannelse, for norsk ungdom går det bra med uansett, sa han. Da eksploderte gamle lektor Steinfeld og fortalte han noen skikkelige sannhetens ord.

Få dager senere kom det enda et nytt innlegg i Dagbladet om late norske ungdommer, signert Hans-Wilhelm Steinfeld.

 

Unge før og nå

- Du lurer på hva som er forskjellen på unge før og nå? 

Steinfeld gjør seg klar til et nytt foredrag, lener seg frem og setter albuen hardt i bordet. 

- Den nå eldre professor i jus, Torstein Eckhoff, fortalte meg en gang at da han på slutten av 50-tallet kom inn i auditoriet og sa: «God morgen, studenter!» så reiste studentene seg og sa «god morgen» tilbake. Da han kom inn i 1968 og sa det samme, så brøt det løs en helvetes debatt om hvorvidt det var rimelig å si «god morgen» når en verdensrevolusjon kunne komme når som helst. Da professoren igjen kom inn på 80-tallet, så var det helt taust fra studentenes side. Imidlertid så han bøyde nakker som noterte: «God morgen, studenter!» 

Dette er en klar observasjon av studentersamfunnet, mener Steinfeld. 

- I min studenttid var det om å gjøre å komme seg inn på forelesningene. Deretter var det om å gjøre å prøve å sløye foredragsholderen i første time. Fra 80-tallet av merket jeg som foreleser at studentsamfunnet i dag er sånn «opp med hånden og stille høflige spørsmål» der det tidligere var en skikkelig bikkjekrangel. Jeg tror at studentene er for mye presset av faktainnlæring, sier han.

Den tidligere lektoren mener dagens studenter får mindre stimulans til å bli medlemmer av det han kaller «den store samtalen». 

- Studenter nå har ikke fantasi. Ferske studenter kommer på jobb og venter å få oppdrag fra vaktsjefen. De har bare ikke fantasi. 

 

- Bruk hodet!

Både i dag og tidligere har det vært vanlig at barn følger i foreldres fotspor når det kommer til valg av utdanning. I de fleste tilfeller resulterer dette i at foreldrene lyser av stolthet når de forteller om barnas yrkesvalg. Det gjelder ikke Steinfeld. 

- Jeg har så mange venner som er leger, og de har barn som blir leger. Det er jo ikke noe kreativt i det hele tatt. Foreldre skal ikke dominere barn når det gjelder yrkesvei, sier han bastant.

Steinfeld har selv fire barn fra to ulike ekteskap. Eldstedatteren Hilde er siviløkonom, Karen er kaospilot, Kathrine er litterat og yngstemann Peter er medisinstudent. 

- De er langt unna journalistikk, alle sammen. Jeg har bare gitt dem ett råd her i livet, det er å bruke hodet, og helst i tide. Det siste gjelder Peter. 

Det er ikke mer enn et år siden Steinfeld snakket om sønnens økonomi til Dagbladet. Noe som ikke ble tatt godt imot på hjemmefronten.

- Peter ringte og sa: «Pappa, du har hengt meg ut i Dagbladet! Jeg injuriesøker deg!» Da sa jeg at det må du gjerne gjøre, for jeg kan føre sannhetsbevis for påstanden. Hvis ingen andre sier sannheten til deg, så må iallefall dine foreldre gjøre det.

 

 

« Studenter nå har ikke fantasi. Ferske studenter kommer på jobb og venter å få oppdrag fra vaktsjefen. De har bare ikke fantasi.»

 

Presidentvalget 2012

Steinfeld var der da Gorbatsjov var traktorfører. Han fikk servert kaffe av kontorsjef Putin, mens dagens president Djimitri Medvedev satt på forrommet. Bergenseren var også der da jernteppet falt og Sovjetunionen ble Russland. Fra de til sammen 17 årene i Russland er han ikke i tvil om hva han husker best. 

- Det er statskuppet mot Gorbatsjov for 20 år siden. Jeg var en av de få som var inne i Det Hvite hus sammen med Boris Jeltsin da det skjedde, forteller han.

Steinfeld har opplevd russiske presidenter på nært hold. I sin nye bok, Forvirringens tid, kan man lese om hans møter med både Gorbatsjov, Jeltsin, Putin og Medvedev.

Døgnet rundt dekkes Putin og Medvedev på TV i Russland. 

- Russerne har ikke kommet lenger enn at de stemmer på makt selv om de er pensjonister og forbannet på både strømpriser og kollektivtilbud. Men når de stemmer, så stemmer de på Putin, for de stemmer på makt. 

- Er Putin en god leder for Russland?

- NEI! 

Dette portrettet ble først publisert i Campus #1 2012.
 
 


Annonse:

 
Studer i Oslo, Bergen eller på nett. Les mer om våre bachelor-, master og årsstudier innen:


Annonse:

Start din amerikanske bachelorgrad i Norge

Du fortsatt søke! American College i Moss rett utenfor Oslo er det perfekte stedet å starte for deg som vil studere i USA! Vi gir deg en smidig overgang til det amerikanske utdanningssystemet.

Som student hos oss tar du ett år med fag i Norge, før du fullfører bachelorgraden din ved et universitet i USA. Etter å ha bestått studiet ved American College, er du garantert plass ved et av våre åtte samarbeidsuniversiteter! Du kan også søke fritt på ALLE andre skoler i USA. Les mer, fyll inn kontaktskjema eller søk her. Se film under for å se hvordan det fungerer hos oss: