Ny rapport avdekker klare svakheter i gjennomføringen av ”kvalitetsreformen”.  I debatt på Chateau Neuf vil ingen forsvare den utskjelte reformen.

Da undertegnede kom inn på Betong var det svært lite som tydet på at det skulle arrangeres debatt om det som for dagens studenter kanskje er den viktigste politiske reformen de vil oppleve i sine liv. I salen satt det rundt ti stykker. Da teller jeg med debattantes bord.

Statssekretæren, tidligere NUPI-forsker Per Botolf Maurseth, unnet seg en øl, men ble likevel ikke kvitt sin bekymrede mine. Kanskje ble han tunget av ansvaret med å måtte forsvare en utdanningsreform han selv ikke har vært med på å innføre? Motdebattant Jens Maseng fra Norsk Studentunion (NSU) var betraktelig lysere til sinns. Kanskje var han sikker på å få publikum med seg, åstedet tatt i betraktning. Publikummere var det riktignok ikke særlig mange av. Innen debatten startet var vi kanskje blitt 20-25.


Litt for fancy?

Siste mann, ved siden av Maseng og Maurseth, var Per Olaf Aamodt. Aamodt var leder for NIFU STEPs forskningsgruppe som nylig la frem sin evaluering av ”kvalitetsreformen”. Han fikk også æren av å innlede debatten;

 - Kreativiteten er kanskje gått litt amok. Kanskje er det skapt litt for mange fancy fagsammensetninger, både på bachelor- og masternivå?
 - I en rapport fra OECD for noen år siden ble det hevdet at det mest negative aspektet ved norsk utdanning var at det ble brukt for mye ressurser på evaluering av studentene og for lite på undervisning. Nå er dette blitt enda verre.

 Til tross for all kritikken avslutter Aamodt likevel sitt innlegg med å understreke de positive sidene ved reformen.

 - Vi ser konturene av en ny og bedre studieform og produksjonen av studiepoeng har som kjent gått opp.


Ikke som forventet

Blant de mest omtalte avsløringene i den nylig fremlagte evalueringen er at studentene ikke bruker mer tid på studiene før, at de i svært liten grad leser annet enn pensumlitteratur, noe som tyder på manglende interesse for faget, og dessuten at de i like stor grad som før jobber deltid ved siden av studiene.

Ingen av debattantene har noen løsning på disse problemene. Og ikke nok med det, selv ikke han som er hentet inn for å svare på kritikken er villig til å forsvare reformen. På anklagene om at den rødgrønne regjeringa ikke har gjort nok for å reversere reformens negative sider svarer Maurseth.

- Det du ber oss om er å i løpet av kort tid å oppheve flere år med Høyre-vanstyre. Det er en stor jobb å rydde opp etter Clemet og det skal vi fortsette med.


Pengekutt

Men kuttet for universiteter og høyskoler i årets statsbudsjett kommer Maurseth ikke unna. Tatt i betraktning at Maseng allerede har kritisert regjeringens manglende bevilgninger i årets statsbudsjett benytter ordstyreren muligheten til å spørre Maurseth;

- Hvor mye penger akter du å bruke på oppryddingen?
Maurseth lurer seg unna med å påpeke at han ikke har lov til å røpe innholdet i kommende statsbudsjett. Men det er ikke godt nok for Maseng som vender tilbake til de rødgrønnes første statsbudsjett, som innførte indeksregulert studiestøtte. Maseng påpeker at studiestøtten forble uendret i flere år etter økningne som kom i forbindelse med reformen;

- Ved kun å indeksregulere studiestøtten og ikke øke den ytterligere anerkjenner de rødgrønne Bondevikregjeringens politikk som hadde som konsekvens at studentene ble gradvis fattigere for hvert år.
 

Finansiering ikke viktig

Aamodt er imidlertid ikke enig i at studiestøtten har noen innvirkning på studentenes prestasjoner;

 - Norge har, kanskje bortsett fra Danmark, verdens mest generøse studiefinansieringsording. Jeg tror ikke arbeidsinnsatsen hadde vært noe bedre om støtten hadde blitt økt med 10 milliarder. Viktigere årsaker er slapphet og dessuten manglende krav og snillisme fra undervisningsmiljøene.

 - Heltidsstudenten er om ikke død så i hvert fall alvorlig syk. Og jeg tror ikke vi skal sørge over liket.