Høye priser og kamp om boligene gjør det attraktivt for mange studenter å flytte inn i bofellesskap. Vi har vært på besøk hos ett for å finne ut hvilke fordeler og ulemper man kan ha ved en slik bosituasjon.

Det er en varm formiddag i hovedstaden, og i Colletts gate på Bislett åpnes dørene for StudentTorgets utsendte reporter. Her bor de fire venninene Camilla Holm (22), Line Ørstavik (22), Susanne Tidemand- Johannesen (21) og Eline Haraldstad Follesø (22). Alle er de studenter ved studiesteder i Oslo, og sammen leier de en 4-manns bolig på 94 kvadratmeter over en toårs-periode.

 

Kommunikasjon er viktigst

På innsiden av boligen finner vi raskt veien til kjøkkenet hvor jentene samles for å prate om tykt og tynt. Lærerstudent Susanne Tidemand-Johannesen sitter midt i lunsjen når StudentTorget ankommer boligkomplekset, men tar utfordringen på strak arm og inviterer alle til å sette seg til bords.

Stemningen er løs, ledig og imøtekommende, og det er tydelig at jentene kjenner hverandre godt og er vant med å føre gode samtaler, det er også en av de tingene de verdsetter høyest ved å bo sammen på denne måten.

- Kommunikasjon er viktig, vi er som en liten familie som bor under samme tak, og da er det riktig å bo med folk som man også føler man kan kommer overens med på fritiden, forklarer lektorstudenten Camilla Holm.

Det er også årsaken til at bofellesskapets forrige beboer ikke passet like godt inn.

- Blir man sittende på rommet ekskluderer man seg fra fellesarealet men også felleskapet, da blir det vanskelig å bo så tett som vi gjør, forklarer sosialantropolog-studinen Line Ørstavik.

 

Fordeler arbeidsoppgavene likt

På kjøleskapet har jentene notert ned regler og tips som de følger for å opprettholde orden og godt samvær. Liknende notater finner man hengende over hele leiligheten. Spesielt viktig var dette for Susanne Tidemand-Johannesen som bor vegg i vegg med kjøkkenet, og dermed har et ekstra behov for at den delen av fellesområdet bevares ryddig

- Da vi flyttet inn her var det ikke alle som var like ryddige, så vi måtte ble enig om noen regler for hvordan vi ville at det skulle se ut hjemme hos oss. Alle må ta et kollektivt ansvar for at det skal se bra ut og da må vi fordele litt på arbeidsoppgavene.

I tillegg fører jentene en sjekkliste over når det har blitt vasket sist og hvem som har gjort det. På den måten fordeles arbeidsoppgavene likt og rettferdig. Men de er enige i at det er det ikke alltid like enkelt å si ifra hvis reglene ikke blir overholdt.

- Vi bor såpass tett sammen, så hvis en ikke gjør noe så føler man seg kjip om man hele tiden poengterer at de andre ikke gjør arbeidsoppgavene sine, så vi har ikke fulgt noen konkrete sanksjoner, men stoler på at alle gjør sitt for å bidra til økt trivsel.

Måtte ha advokat mot utleier

Jentene har valgt en felles kontrakt hvor det er Camilla Holm som står ansvarlig for felleskapet. Hun har også tatt ansvar for å holde visninger, og har overordnet struktur i tidsperioden jentene bor i leiligheten. Det vanskeligste har imidlertid vært å opprettholde kontakten med huseier.

- Da vi flyttet inn var det ei kjempekoselig dame som viste oss rundt og gav et innbydende inntrykk av både boligen og huseier. Men vi så henne bare den ene gangen, siden har vi ikke verken sett eller hørt noe fra akkurat henne, forklarer Eline Haraldstad Follesø.

Denne manglende grad av kommunikasjon med huseier ledet også til konflikt når det oppsto vannlekkasje i leiligheten.

- Vi har undertegnet en standardkontrakt hvor vi har ansvar for vedlikehold av leiligheten, mens huseier har ansvaret for mangler. Men da vi for en tid tilbake hadde lekkasje i bygget ble det uenighet når huseier påsto at det var vårt ansvar, mens vi mente at årsaken til lekkasjen skyldtes en mangel i leiligheten, forteller Camilla Holm.

Vannlekkasjen måtte naturligvis håndteres med en gang, og jentene hadde ikke annet valg enn å gå til anskaffelse av en rørlegger for å fikse skaden. Men regninga ønsket de ikke å betale, og da måtte de gå til anskaffelse av en advokat for å få sitt på det rene.

- Det hele ble en ganske stor konflikt, hvor vi måtte tilkalle en advokat fordi vi mente vi hadde retten på vår side. Heldigvis hadde en av oss en slektning som er advokat og hun jobbet med saken vår gratis. Etter 2-3 måneders arbeid, fikk vi ikke lenger noen respons på saken, og besluttet å trekke rørleggerregninga fra husleien. Siden har vi ikke hørt noe mer, forklarer Camilla før hun utdyper

- De hadde vel aldri trodde at 4 «uskyldige» studiner skulle stille med egen advokat og oppbrettede armer.

 

Bor i et klesskap

Jentenes kollektiv er basert på et spleiselagprinsipp hvor alle har bidratt litt for å gjøre leiligheten mest mulig anvendelig for alle parter. Hver og en har de medbrakt oppvaskmaskin, tv og annet møblement til fellesskapet for å gjøre boligen hjemmekoselig og personlig. Noe jentene mener er en motsetning til hva mange studentsamskipnader kan tilby.

- Å bo i studentboliger er veldig upersonlig, det på en måte greit da man er nyinnflyttet. Men bofelleskapsløsningen er langt mer sosial og gir en mye bedre følelse av å ha et eget hjem. Jeg tror det har noe med selve navnet å gjøre, det å kunne løsrive seg fra ordet student og bare ha en bolig, mener Eline Haraldstad Follesø.

Jentene synes det er deilig å ha en egen leilighet, spesielt en felles stue som bærer deres eget preg. Som så i mange andre leiligheter utnytter jentene plassen best mulig, og Camilla har til og med tatt det et steg videre og bor i et skap.

- Jeg føler jeg ofrer meg litt for fellesskapet ved å bo her, sier Camilla, og titter inn i skapet hvor hun har plassert en seng og en del plakater på veggen. Døren til rommet er opprinnelig et relativt stort glasskap.

- Jeg begynner å bli ganske lei av å høre den vitsen om at jeg måtte se til å komme meg ut av skapet, kniser hun.

Men det er ikke alle tilfeller det er billigere å bo i kollektiv mener Susanne Tidemand- Johannesen.

- Til sammenlikning med de prisene jeg betalte da jeg bodde i studentby så er ble det ikke så mye billigere å flytte inn her. Men det er veldig stor forskjell på hva jeg følte jeg fikk igjen for å bo på de forskjellige stedene.'

 

Har et «hemmelig» festlokale

Jentene betaler nå 15850,- ekskludert strøm for 94 kvadratmeter, og mener at tross høy husleie er boligen verdt prisen. De bor sentralt, og i dette området av Oslo er det ikke uvanlig at studenter betaler like mye eller mer.

- Jeg har noen venner som betaler 3000 kroner hver, og der har de vært nødt til å dele opp et av rommene i to med et pledd for å kunne tåle husleia. Her derimot er det stille, romslig og behagelig å bo, forteller Camilla.

I tillegg har jentene et ess i ermet gjennom en hemmelige fasilitet. Noen etasjer over ligger nemlig et gammelt tørkeloft hvor det har blitt opptil flere sene kvelder.

Allikevel så er det sjelden at jentene fester på ukedagene av hensyn til resten av det veletablerte bygget, og ikke minst til skoledagen etter. Og de passer hele tiden på å gi hverandre rom til å utfolde sitt eget privatliv, selv når det kan bety mindre plass for de andre.

- Vi har et ganske åpent kollektiv, hvor vi tillater hverandre å ha besøkende på overnatting i noen dager enten det ferierende eller kjæresteemner. Det viktigste for oss er uansett å hele tiden være åpne med hverandre om hvordan ting skal løses og gjennomføres, mener jentene før de avslutter.

- Da blir det rom for at alle skal trives godt

Disse bor i Collettsgate på Bislett

Camilla Holm (22), lektorprogrammet (UiO)
Eline Haraldstad Follesø (22), lektorprogrammet (UiO)
Line Ørstavik (22), sosialantropologi ( UiO)
Susanne Tidemand- Johannesen (21), lærerlinja på Steinerhøyskolen