(StudentTorget.no):

 

Tor Håkon Grorud er sykepleierstudent ved Lovisenberg Diakonale Høgskole i Oslo. Han forteller om sin utdanning, og hvorfor han tror studiet har blitt mer attraktivt for menn.

 

Flere menn velger helse- og omsorgsyrker

Helse og omsorg er fortsatt en studieretning med ubalanse i kjønnsfordelingen, men stadig flere menn søker utdanning innenfor feltet. I 2019 var andelen mannlige sykepleierstudenter 15,9 prosent. Det er også en økning av menn i flere yrkesgrupper i helsevesenet. De siste ti årene har andelen menn i helse- og omsorgsyrker økt med tre prosent.

 

Dette kan ha flere fordeler. I alle yrker er det bevist at jevnere kjønnsfordeling påvirker trivselen blant ansatte i en positiv retning. En interessant teori er også at flere menn i yrkene, fører til at menn og gutter hyppigere benytter seg av helsetilbud. For eksempel viste en helsestasjon på Frogner at antall gutter som oppsøkte helsestasjonen, økte betraktelig etter at de ansatte en mannlig helsesykepleier.

 

At flere menn velger utdanning innen helse og omsorgsyrker, kan bidra til at tallet på helsepersonell i samfunnet stiger. Det er i dag mangel på omtrent 6000 sykepleiere i Norge, og tallet ventes å øke de kommende årene.

 

Det har blitt innført flere tiltak for å få menn inn i sykepleieryrket, alt fra ekstra kjønnspoeng til kampanjer som er rettet mot et mannlig publikum. Det strides om hva som er mest effektivt. Enkelte kampanjer gir et feilaktig bilde av sykepleieryrket. Det fremstilles som mer fartsfullt og «macho» enn det faktisk er, for å treffe menns interesse. Andre kampanjer får kritikk for å gi uønsket oppmerksomhet til menn som velger å bli sykepleiere. Deres valg blir fremstilt som mer oppsiktsvekkende enn de selv anser det.

 

I realiteten blir vi ikke lengre overasket over å møte menn i flere roller i helsevesenet. Kanskje handler det om at vi sjeldnere snakker om de «store» forskjellene mellom kvinner og menn. I grunnen er vi ganske like. Å brenne for å jobbe med omsorg, er ikke forbeholdt kvinner.

 

LES OGSÅ: Vurderer du å studere sykepleie? Les dette først!

 

Tor Håkon valgte sykepleierutdanning

Tor Håkon forteller at det var flere veier som førte han til sykepleiefaget. Han vurderte allerede på videregående å gå helsefag, men valget endte med medier og kommunikasjon. Flere år etter videregående, etter studier innen andre fagfelt, kom han tilbake til helsefag.

 

– Etter å ha prøvd ulike studier og jobber, føltes det riktig å gjøre en karriere innen et fag hvor jeg kan gjøre en forskjell for andre mennesker. Det ble viktig for meg å kunne bidra på en annen måte, sier han.

 

Han vurderte sykepleierutdanningen nøye, og havnet til slutt ved et veiskille: Han kunne fortsette med det han hadde gjort, eller studere sykepleie før det ble for sent.

 

– Viktigheten av yrket har vi spesielt sett nå i år. God sykepleie kommer alltid til å være viktig, og det er noe jeg vil være en del av.

 

Nå er han på sitt andre år av utdanningen. Utdanningsforløpet ved Lovisenberg er lagt opp slik at den ene halvdelen er teori, med forelesninger, semesteroppgaver, innleveringer og teoretiske eksamener. Den andre halvdelen er studentene i praksis, på sykehjem, sykehus og i psykiatri.

 

Sykepleierfaget åpner opp for mange yrkesmuligheter, og utdanningen gir en solid plattform for å utvikle seg videre og spesialisere seg innen flere felt. Da Tor Håkon startet på studiet hadde han en åpen tilnærming, hvor han ville finne ut så mye som mulig om hva han kunne bli.

 

– Dette er noe jeg har holdt fast på, og jeg har enda ikke bestemt meg. Jeg synes anestesi, smertelindring og arbeid på sykehus, foreløpig er det mest spennende, men tiden vil vise hva jeg ender opp som, sier han.

 

Hovedsakelig er kravene for å komme inn på en sykepleierutdanning å ha fullført videregående, og ha plettfri vandel. Hvor høyt karaktersnitt en må ha, varierer fra skole til skole. I de siste årene er det innført et generelt karakterkrav på 3 i matematikk og norsk. På Lovisenberg er det et høyt snittkrav for å komme inn, både som første- og andregangssøker, men det varierer fra år til år.

 

– Lovisenberg var også en av de første skolene i Norge som ga to ekstra kjønnspoeng til menn ved opptak til studiet.

 

LES OGSÅ: Bente studerer intensivsykepleie og har en utdanningsstilling

 

Flere menn tar utdanningen

Kjønnspoeng er bare en av teoriene Tor Håkon har om hvorfor flere menn utdanner seg innen helsefag. Da han startet på studiet i 2018, var det 15 prosent mannlige søkere. Antall studenter som går videre etter førsteåret varierer, men han ser at det i dag er omtrent den samme kjønnsfordelingen.

 

Han mener at et økt fokus på å få flere menn til å søke helsefag og sykepleiestudiet, har bidratt til at flere menn får lyst til å ta utdanningene.

 

– Initiativet kommer fra flere hold, og både skoler og fagorganisasjoner fremmer ønsket om mannlige sykepleiere.

 

Dette vil igjen skape ringvirkninger, og flere menn vil ønske seg en sykepleierutdanning.

 

– Når en mannlig søker vet at det er flere menn som også søker, er dette med på å styrke identiteten som mannlig sykepleier.

 

– Ekstra kjønnspoeng ved opptak til studier kan også være med på å skape et umiddelbart løft i antall mannlige søkere, men i lengden tror jeg bedre arbeidsforhold, lønnsvilkår og økt status blant sykepleiere generelt, er med på å gjøre det mer attraktivt for menn å søke seg inn til helsefaglige studier.

 

LES OGSÅ: Videreutdanning for sykepleiere – Michelle skal bli jordmor

 

Viktig med mannlige sykepleiere

Tor Håkon mener det er viktig for helsevesenet å ha en jevnere kjønnsfordeling, som representerer den generelle befolkningen.

 

– Det at flere menn både søker sykepleierutdanning og blir sykepleiere, tror jeg er med på å øke både trivsel og sikkerhet i helsevesenet.

 

Han tillegger at det i år har vært flere søkere til helsefaglige studieretninger blant både kvinner og menn. Tall fra Samordna opptak viser at søkere til sykepleierutdanning har økt med 5,8 prosent. Koronasituasjonen kan ha vært med på å øke folks interesse for studiet.

 

– Jeg tror mange har fått øynene opp for hvor viktig det er å ha et godt helsevesen, som fungerer slik vi ønsker. Skal vi være forberedt på de utfordringene vi kommer til å møte i fremtiden, er vi avhengig av flere helsearbeidere. Derfor tror jeg mange vil være med på å bidra til å opprettholde denne velferden.

 

Han forteller at hans høgskole er flinke til å ta vare på mannlige studenter, som igjen gjør at flere menn også fullfører studiet.

 

– Jeg merker absolutt at det er flere kvinner enn menn i alle trinn på studiet. Dette føles naturlig nok normalt, siden sykepleiefaget i Norge tradisjonelt sett er kvinnedominert, men det økende antallet menn som studerer sykepleie er med på å utjevne kjønnsfordelingen. Til daglig er ikke dette noe jeg tenker spesielt mye over, når jeg er på skolen, i forelesninger eller jobber med medstudenter, sier Tor Håkon.

 

LES OGSÅ: Vet du ikke hva du skal studere? Her er karriereveilederens tips til deg! 

 

Viktige praksisperioder

Praksisperiodene vil Tor Håkon særlig trekke frem som viktige for studieløpet.

 

– Praksisperiodene er gull verdt for oss studenter. Vi får omgjort teoretisk kunnskap til praktisk kunnskap, og dette skjer over flere trinn i løpet av studiet. En merker fort at en utvikler seg fra praksisperiode til praksisperiode, sier han.

 

Semestrene ved Lovisenberg diakonale høgskole består stort sett av en lik fordeling mellom praksis og teori. Det finnes flere varianter av fordeling av teori og praksis mellom de forskjellige studiestedene.

 

I tillegg består mye av studiet av å bygge praktiske ferdigheter ved å øve i skolens egne lokaler, på et senter som likner en sykehusavdeling. De har også mye gruppearbeid og praktiske øvelser i teoridelen.

 

– Vi lærer å samarbeide godt, og være løsningsorienterte.

 

Praksisperiodene er en essensiell del av læringen, for å bli en god sykepleier.

 

– Sykepleie er ikke et fag en kan lære kun gjennom teori og eksamen. Mye av det vi lærer må rett og slett læres gjennom å utøve det selv, og erfare.

 

Det er ved å jobbe på en avdeling at Tor Håkon virkelig får se hva sykepleien handler om. Gjennom praksisperiodene får studentene en mer «hands on» følelse av hvordan en praktiserer sykepleie. De får også mulighet til å utforske hva de finner spennende og kan tenke seg å jobbe med etter studiet.

 

– Vi er også prisgitt gode veiledere i praksis som er vandt til å jobbe sammen med studenter, og er flinke til å dele av sin kunnskap og erfaring.

 

– Det stilles en del krav til studenter i praksisperioden, men dette gjør at en vokser både som student og menneske, avslutter han.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet