Det kan være en god start å finne ut hva du vil studere. Selv var jeg fast bestemt på å studere i London, men visste egentlig ikke helt hva jeg ville studere. Jeg endte opp med å bla gjennom alle studiene mange ulike London-universiteter tilbydde, før jeg til slutt snublet over journalistikk og bestemte meg for at det var det jeg skulle gjøre. Det er ikke alle studier som er godkjente i Norge, så pass på før du søker at du vil kunne bruke graden din i Norge, hvis du ønsker muligheten til å jobbe hjemme en gang i fremtiden.

 

Deretter er det på tide å se på hvilke universiteter du ønsker å søke på, og ikke minst hvor i Storbritannia du vil studere. Storbritannia har jo så mangt, fra universiteter som praktisk talt ligger på landsbygda, til storbyer som London og Edinburgh. På dette tidspunktet kan det også være lurt å ta kontakt med organisasjonen Across the Pond, hvis du ikke har gjort det allerede. Der vil du få en gratis rådgiver som hjelper deg med alt rundt søknadsprosessen. De er mer enn villige til å hjelpe deg med å finne universiteter som har graden du ønsker å studere, og som ellers utfyller dine krav og ønsker.


Søknadsprosessen til universiteter i Storbritannia er en del vanskeligere enn den norske prosessen, men den er absolutt overkommelig. Det kreves at du skriver et motivasjonsbrev på maks 4000 tegn. Dette får du også hjelp til av Across the Pond hvis du har tatt kontakt med dem. Hadde det ikke vært for dem, hadde ikke motivasjonsbrevet mitt vært halvparten så bra som det ble. I tillegg må du laste opp et anbefalingsbrev fra en lærer. Helst fra videregående skole eller senere. Velg en lærer du stoler på, som vet hvem du er og hva du er god for. Selv valgte jeg historie- og kontaktlæreren min, og fikk et utrolig fint brev fra ham, som jeg er sikker på at hjalp meg å komme inn.

LES OGSÅ: Ni grunner til å studere i Storbritannia

Søknadsprosessen krever også at du fyller inn en del informasjon, blant annet studievalgene dine, på UCAS (Storbritannias svar på Samordna opptak). Her vil du også få hjelp av Across the Pond, men vær obs på at det koster penger (rundt 300 kroner) å søke på universitetene. De fleste studiene har løpende opptak for utenlandske studenter. Opptaket begynner ofte 15. januar, så gjerne søk før det, men det er ingen fare å søke etterpå heller. Det gjorde jeg, og jeg kom inn på alle mine fem valgte skoler. Noen fag som medisin, tannlege eller liknende har søknadsfrist 15. oktober året før og denne fristen er som oftest urokkelig.

LES OGSÅ: Tips til å bli en mer miljøvennlig student


Etter å ha fylt inn og sendt inn alt er det bare å vente. Som sagt har universitetene løpende opptak, så det varier litt når du får vite om du kommer inn. Noen universiteter bruker noen dager, mens andre uker på å svare på søknaden. Det kan også hende de ønsker å ha et intervju med deg. Universitetet jeg går på nå, City University, var det eneste universitetet som ønsket et intervju. Vi tok det over telefon da jeg ikke kunne komme til London på intervjudagene. Jeg var selvsagt nervøs, men det var egentlig et veldig hyggelig og avslappende intervju. Ikke noe å være redd for med andre ord!

 

Du trenger ikke å vente på svar fra alle skolene før du aksepterer en skoleplass. Hvis du får svar fra førstevalget ditt kan du kanslere søknadene til de andre universitetene, men det kan også være litt gøy å vite om du kom inn eller ikke. Etter at du har akseptert tilbudet om å studere ved et av universitetene, vil du motta masse informasjon, blant annet om mulige studentboliger og dato for skolestart. Da er det bare å klappe deg selv på skuldra, finne studentbolig eller leilighet, og ikke glemme å bestille flybillett!

LES OGSÅ: Å uteksamineres under en pandemi