(StudentTorget.no):
Er du ferdig på videregående og skal ta steget ut i høyere utdanning?
Vi gir deg en oversikt over hva du har i vente og hva som er forskjellen på å gå på videregående og høyskole/universitet.
1. Studiepoeng
Har du kommet inn på et årsstudium, en bachelor eller master er det forventet at du skal et visst antall studiepoeng i løpet av semesteret. Et helt skoleår tilsvarer 60 studiepoeng og et semester 30 studiepoeng. En bachelorgrad tilsvarer normalt 180 poeng og en mastergrad 300 poeng. Tar du mindre enn 30 studiepoeng i løpet av et semester må du ta de igjen senere, ellers vil du ikke få fullt stipend fra Lånekassen.
Emner og kurs du kan velge i graden er ofte delt inn i poeng. Mindre fag er ofte 7,5 poeng, mens større fag tilsvarer 15 poeng. Da er det bare å velge og vrake til du til slutt står igjen med 30. Du kan også selvfølgelig ta mer enn det om ønskelig.
2. Bokstavkarakterer
På universitet og høyskole bruker de bokstavkarakterer istedenfor tall. Skalaen går fra A-F, hvor A er best og tilsvarer 6 og F er stryk. Det er eksamenene du tar til høsten og våren som bestemmer karakteren din. Ofte må du levere en eller flere semesteroppgaver som må være bestått før du får gå opp til eksamen.
3. Åpen timeplan
Timeplanen på videregående er spikra for hele dagen, mens timeplanen på universitetet eller høyskolen kan variere fra uke til uke. Du har også ofte mange timer fri per dag hvor du kan gjøre andre ting.
4. Klasse
På universitetet er det vanlig at det sitter 200 studenter i en forelesningssal, mens det på høyskolen pleier det å være mindre klasser hvor stort sett alle følger samme løp, men der også må du regne med å havne i klasse med 50-100 andre studenter. Fadderuka er derfor en gyllen anledning til å bli kjent med andre.
5. Du trenger ikke å prate i forelesningene
På videregående er det slik at jo mer du rekker opp hånda og engasjerer deg i timen, jo mer positivt er dette for karakteren din i faget. I høyere utdanning vil du ikke bli målt på den måten, her er det kun eksamen som betyr noe for karakteren.
LES OGSÅ: Blogg: This Week - College Edition - studentblogg USA
6. Ansvar for egen læring
På videregående har du også ansvar for egen læring, men når du begynner på høyere utdanning blir dette begrepet mer gjeldene. På videregående får du beskjed om hva du skal lese i tillegg til at du får hyppige prøver fra pensum du skulle ha lest. På høyere utdanning får du en pensumliste med alle bøkene du bør lese i løpet av året. Hvor mye du skal lese er opp til deg selv. Det er ingen lærer som kommer til å gi deg lekser.
7. Du må greie deg selv
Mange flytter hjemmefra når de skal begynne å studere. Plutselig må du styre økonomien din helt selv. Du får utgifter som du ikke tidligere har trengt og bekymre deg over og du må kjøpe maten din selv. Det som kan være lurt er å sette opp et budsjett slik at du vet hvor mye penger du har til overs etter at du har betalt husleie, strømregningen, telefonregningen i tillegg til at du kan estimere hvor mye penger du kan bruke på mat i løpet av måneden.
LES OGSÅ: Kun seks av ti studenter fullfører en grad
8. Fritidsaktiviteter
Studietiden er en sosial tid. De fleste skolene har ulike tilbud til deg utenfor skoletiden. Det er mange ulike grupper eller foreninger du kan bli med i. For eksempel friluftslivsgrupper, studentavis, du kan være med å arrangere studentuka eller du kan jobbe på studenthuset. Frivillig arbeid ser bra ut på CV-en, i tillegg er dette en gylden anledning til å bli kjent med mange nye mennesker.
9. Mye gruppearbeid
Gruppearbeid får en ny betydning når du begynner på høyere utdanning. På flere studium krever de at man må levere gruppeoppgaver hvor 3-4 personer går sammen og skriver en oppgave.
LES OGSÅ: Karriereveilederens tips til nye studenter
Kollokviegrupper er også et begrep du må gjøre deg kjent med Det kan det være lurt å danne en gruppe med noen klassekamerater hvor dere kan diskutere pensum og det dere har lært.
10. Eksamen
På videregående er det kun eksamen før sommerferien. På høgskole og universitet har du imidlertid eksamen etter hvert semester. Hvor mange ulike fag du tar avgjør hvor mange eksamener du kommer til å få. Det er kun eksamenskarakteren som gjelder, og det er den som vil stå på vitnemålet ditt.
