Tvangslidelser, eller OCD (Obsessive-Compulsive Disorder), er en psykisk lidelse som kan ha en betydelig innvirkning på livskvaliteten til de som er rammet.
I denne episoden får du innsikt i OCD-lidelsen med lege, psykiater og angstterapeut, Gunvor Launes.
Med sin omfattende erfaring innen behandling av OCD deler hun om hvordan tvangstanker utvikles, hvordan de påvirker studenter, og hvilke behandlingsmetoder som finnes (artikkelen fortsetter under faktaboksen).
LES OGSÅ: Didrik Lysvoll kombinerer gründerliv og studier - møt ukas student
Ekspert i studio: Gunvor Launes (lege, psykiater og angstterapeut)
Programleder: Madelén Skare Olsen
Produsent: Kubrix
Hva er OCD, og hvem rammes?
OCD karakteriseres av tilbakevendende tvangstanker (obsesjoner) og tvangshandlinger (kompulsjoner). Tvangstankene er uønskede og påtrengende tanker som skaper angst, mens tvangshandlingene er ritualer eller handlinger som midlertidig lindrer angsten.
Mange forbinder OCD med overdreven vasking eller sjekking, men lidelsen kan manifestere seg på en rekke ulike måter.
OCD kan ramme alle, men studier viser at den ofte oppstår i barndom eller tidlig voksen alder. Ifølge Launes kan ulike faktorer, som genetikk, miljø og personlighetstrekk, spille en rolle i utviklingen av lidelsen.
Hun understreker at det er viktig å skille mellom vanlige bekymringer og de mer invaliderende symptomene på OCD, som kan føre til store begrensninger i hverdagen.
LES OGSÅ: Stress og stressmestring i studietiden - Studentopplysningen #20
Hvordan utvikles tvangstanker og tvangshandlinger?
Tvangstanker starter ofte med en tilfeldig tanke som skaper ubehag eller angst. En person med OCD vil føle et sterkt behov for å nøytralisere denne angsten ved å utføre en tvangshandling.
Dette kan være alt fra å sjekke at døren er låst flere ganger, til mentale ritualer der personen må tenke en "god" tanke for å motvirke en "dårlig" tanke. Problemet oppstår når disse handlingene blir et mønster som tar over hverdagen og fører til redusert livskvalitet.
Launes forklarer at tvangshandlinger i starten kan virke hjelpsomme fordi de midlertidig reduserer angsten, men på lang sikt forsterker de problemet.
Dette skyldes at hjernen lærer at tvangshandlingene er nødvendige for å unngå angst, noe som skaper en ond sirkel.
LES OGSÅ: SOS - Studenter i nød - Hvordan komme seg over kjærlighetssorg
Bergen Fire-Dagers Behandling (B4DT)
En av de mest effektive behandlingene for OCD er Bergen Fire-Dagers Behandling (B4DT), som Launes har forsket på og utviklet. Dette intensive behandlingsprogrammet har vist seg å gi raske og langvarige resultater for personer med alvorlig OCD.
B4DT bygger på prinsippet om eksponering med responsprevensjon (ERP). Dette innebærer at pasientene aktivt utsettes for de situasjonene som utløser tvangstankene, samtidig som de hindres i å utføre tvangshandlingene.
Ved å gjenta dette over flere dager lærer hjernen at angsten avtar naturlig uten at en tvangshandling er nødvendig.
Studier viser at 90 % av pasientene som gjennomgår B4DT opplever betydelig bedring, og mange blir symptomfrie.
Launes understreker at denne behandlingen ikke bare er effektiv, men også kortvarig, noe som gjør den tilgjengelig for flere pasienter.
LES OGSÅ: Gutters seksuelle helse med legestudent Simon Ertzeid fra Alfakrøll podkast Studentopplysningen #30
Alternativ behandling
Selv om B4DT er en av de mest effektive metodene, finnes det andre tilnærminger for å behandle OCD. Kognitiv atferdsterapi (CBT) har lenge vært en standardbehandling, ofte kombinert med ERP.
Medikamentell behandling, som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), kan også hjelpe i noen tilfeller, spesielt ved alvorlige symptomer.
LES OGSÅ: Kristoffer J. Whittaker - Om parforhold og samliv i studietiden #058
Egenhjelp og livsstilsendringer
Launes påpeker at egenhjelp og livsstilsendringer kan bidra til å redusere symptomene. Dette inkluderer:
• Kunnskap og forståelse: Jo mer man vet om OCD, jo lettere er det å identifisere og utfordre tvangstankene.
• Mindfulness og stressmestring: Teknikker som mindfulness og avspenning kan hjelpe med å redusere generell angst.
• Gradvis eksponering: Selvstendig øving på eksponering uten tvangshandlinger kan være nyttig.
• Støtte fra andre: Familie, venner og støttegrupper kan spille en viktig rolle i bedringsprosessen.
LES OGSÅ: Grensesetting - hvordan sette gode grenser og gjennomføre det i praksis? | SO #41
Å bryte stigmaet rundt OCD
OCD er en alvorlig lidelse som ofte misforstås. Mange tror feilaktig at det bare handler om å være "perfeksjonistisk" eller "litt opptatt av orden".
Launes understreker viktigheten av å spre riktig informasjon og bryte ned stigmaet knyttet til psykiske lidelser.
Ved å dele erfaringer og forskning kan vi bidra til en større forståelse av hvordan OCD fungerer og hvordan den kan behandles.
Dette kan igjen gjøre det lettere for personer som sliter med tvangslidelser å søke hjelp.
OCD er en kompleks, men behandlingsbar lidelse. Gjennom metoder som B4DT og kognitiv terapi kan mange oppleve betydelig bedring. Gunvor Launes sitt arbeid har bidratt til å gi nytt håp til personer med OCD, og hennes innsats for å spre kunnskap er verdifull.
Dette er kun et kort sammendrag av den lærerike episoden av Studentopplysningen hvor Gunvor Launes gir en grundig innføring med eksempler og svarer på spørsmål om temaet. Sjekk ut hele episoden for å lære mer.
LES OGSÅ: Narsissisme: Hvordan kjenne igjen og håndtere narsissistisk manipulasjon med nevropsykolog Mia Tuft
Hør (eller se) hele episoden
Sjekk ut hele episoden av Studentopplysningen ved å gå inn på en av linkene nedenfor.
Flere spennende ekspertepisoder innenfor temaene rus, kjærlighet, psykisk helse, studieteknikk, karriere og studentliv for øvrig finner du her: StudentOpplysningen podkast
Studentopplysningen kan lyttes til på Youtube, Spotify og Apple Podcast.
Følg oss på TikTok og Instagram og sjekk ut kortklipp fra episodene, pluss masse annet spennende studentinnhold!
