Det er enkelt å brygge sitt eget øl, og langt billigere enn å kjøpe det i butikken.
Det hersker liten tvil om at øl er studentdrikk nummer én, og stadig flere oppdager muligheten for å bli feinschmecker og prøve å brygge det selv. Hvem er da mer naturlig å henvende seg til for informasjon enn den vandrende ølreklamen Christian Ringnes? Han forteller at norsk ølproduksjon startet med vikingene, ble til aktiv hjemmebrygging på 1850-tallet, før det til sist ble industrialisert ved overgangen til det nittende århundre.
– Ringnes var langt fra først ettersom de først startet i 1877, men ble fort et stort merke her til lands sammen med Schous Bryggeri og Frydenlund. Det var beinhard konkurranse om skjenkestedene, og vi bygget egne steder. For eksempel i Holmenkollen. Schous hadde andre siden av byen med Ekeberg-restauranten. På 1920-tallet ble bryggeriene enige om at dette var galskap og delte markedet mellom seg i et kartell, og det kartellet fungerte frem til 1950-1960-tallet.
Øl og mafia
Man tenker på vikinger og mjød når man snakker om øl, men mjød ble laget av honning og drukket ved festlige anledninger, mens ølen er brygget på korn og fungerte som en hverdagsdrikk. Tråden går så rett fra vikingene og til en mafia-anekdote:
– På 1950-tallet eksporterte vi øl til USA. Ringnes-ølet gled på mystisk vis rett gjennom den kompliserte Brooklyn-havna. Det var mye blokkasje og tyverier når noe skulle inn i USA, men vi hadde en distributør som het Fatato. Bak det navnet aner man jo italiensk mafia og mye annet rart. Men jeg vet ikke om dette er riktig, sier Ringnes.
LES OGSÅ: 5 kortspill man kan lære på 5 minutter
Årlig julebrygging
Da Norge var signet, ble det en periode påbudt å brygge øl. I dag er det få som brygger på gamlemåten, men noen steder er tradisjonen høyst levende, slik som et sted på Sunnmøre, der et bryggetrekløver holder stand. Hver desember møtes kommunelegen, ingeniøren og treforskeren for å brygge årets juleøl. Treforsker Anders Nyrud forteller om en prosess med mye venting:
– Vi står opp tidlig og setter vann til koking. Så må vi vente en stund; drikker kaffe og leser dagens aviser. Så blander vi. Det står en stund, mens vi spiser noen skiver, drikker kaffe og bytter aviser. Så må vi vente på tappingen, og da spiser vi formiddagsmat imens. Når avisene er lest, diskuterer vi lokalpolitikk. Og så, etter at vi har satt vørteren til ny koking, er det pause (har vi flaks kommer noen med mer kaffe og årets julebakst). Poenget er at å brygge øl i stor grad handler om å vente.
Når dagen med venting er over, så gjenstår det enda mer venting:
– Offisielt er ølet ferdig til jul, etter ca. tre uker. Da tapper vi det i flaske og gir det bort til slekt og venner. Folk har gjerne flere brygg som de kan sammenligne, og det store spørsmålet er: Hvem hadde det beste ølet i år.
| Treforskerens øl-oppskrift |
|
150 l vann ✔ Kok opp vannet. ✔ Tilsett einer og kok ca 30 minutter (einelog). ✔ Ha 50 kg malt i et kar. Fukt opp malten med einelog (mesking). Einelogen bør være ca 70 grader. ✔ Hell resten av einelogen over mesken. Tapp ut vørter fra bunnen av karet og over i nytt kar. ✔ Kok opp vørteret til eggehvitestoffene klumper seg. Fjern skummet på toppen. Tilsett humle og la koke en times tid. ✔ Hell over i gjæringskaret og tilsett gjær. La det stå til gjæren går ut (ca et par dager). ✔ Tapp ølet over på flasker, eventuelt. fat. La det stå noen uker før det serveres. Dette er ingen eksakt vitenskap. Erfaring og tradisjon avgjør i stor grad resultatet. LES OGSÅ: Fem enkle og gode drinker du kan lage hjemme
|
Mye billigere enn i butikken
Treforskeren forteller at nestoren blant dem har holdt på siden femtitallet. Når jeg spør om det er lett å brygge øl, humrer han litt.
– Det er veldig lett å brygge øl, men det er veldig vanskelig å brygge godt øl. Alle kan lage øl, og alle kan ha flaks, men å lage godt øl gang på gang er vanskelig. Til gjengjeld koster det veldig lite. Det er voldsomt mye billigere enn å kjøpe det i butikken. Og så er det morsomt å lage sitt eget øl. Man får jo ikke kjøpt den type øl i butikken. Det er blitt en tradisjon at vi møtes, og den sosiale biten er veldig viktig.
LES OGSÅ: Studenter og alkohol: 45 prosent har et risikofylt drikkemønster
Øl går til alt
Øl-entusiasten Christian Ringnes mener det ikke finnes noen anledninger hvor man ikke kan drikke øl:
– Man kan drikke Munkholm hvis man kjører bil. Man kan drikke vørterøl på tur. Og ekte pilsner når man skal ha det hyggelig. Det er vel egentlig ingen anledning som ikke passer til en av de tre!
Ringnes forklarer at i forhold til den mengden alkoholholdig drikke han tyller i seg, så er hans porsjon av øl større enn noen andre han kjenner. Men hvor mye øl tror han en student drikker i året?
– Jeg vil tippe at det går med i snitt en tre-fire liter øl per student per uke, og det vil jo da bli 200 liter i året for en som drikker mye. Det ligger eventuelt godt over Norges befolkning, som i snitt som ligger på 60 liter, eller der omkring.
Denne artikkelen er også publisert i Studentmagasinet Campus
