På Nasjonalbiblioteket jobber roboten RBS med å digitalisere kulturarven. På lesesalene sitter studentene med hver sin laptop; i lommene har de smarttelefoner. Ifølge teknologieksperter blir 2011 året hvor også nettbrettene inntar offentligheten.

Lesing på skjerm dominerer i økende grad hverdagen vår, og mange spør seg hvordan vår digitale fremtid ser ut, hva den gjør med våre lesevaner og hvordan hjernen omstiller seg mellom formatene?

 

 

Mister evnen til konsentrasjon

 

Det er ingen enkel sak å skrive om digitale medier og læring. Der hvermann bruker ordet læring, ser forskere på de miljømessige, følelsesmessige, sosiologiske, fysiologiske og psykologiske sidene ved læring. Dette er et minefelt å manøvrere seg i. 

Flere studier viser at vi leser mer overfladisk på en skjerm enn i en bok. Den amerikanske forfatteren og samfunnssynseren Nicholas Carr har skrevet boken The Shallows. Den er hans kritiske svar på spørsmålet om hva internett gjør med hjernene våre. Ifølge Carr er vi i ferd med å miste evnen til konsentrasjon og dypere tenkning nettopp på grunn av for utstrakt bruk av digitale læringsplattformer og internett. Men ikke alle er like skeptiske til utviklingen, og fordelene vi kan ha av multimedial læring, bør ikke undervurderes.

 

Lesehastighet

✔Hjernen kan trenes opp til å øke lesehastigheten. Noen mener den kan håndtere så mye som opp til 50.000 ord i minuttet. ✔Gjennom å lese ord som bilder vil man gjenkjenne og oppfatte ordene hurtigere. ✔Hurtiglesning egner seg godt for å pløye gjennom store mengder tekst, men kan også føre til at teksten ikke lagres like godt i hjernen. For mer informasjon: www.hurtiglesing.no LES OGSÅ: Slik setter du opp en god studieplan

 

Maskiner er bare et verktøy

 

 

Brett eller bok? Meredian Alam, 26 år, fra Indonesia, studerer MA i utvikling og miljø. – Jeg leser aller mest på Macen min. Det blir mye artikler. Noe printer jeg ut, for det er lettere å lese på t-banen og lignende. Jeg merker ingen forskjell i forhold til læring, og jeg har de samme understrekningsmulighetene og mulighet til å kommentere på Macen. Miljømessig er det også bra å slippe å skrive ut masse papir. Jeg tror jeg leser så mye som 60% på skjerm.

Vi lærer gjennom å repetere samme bit med informasjon nok ganger til at det dannes en ny forbindelse i hjernen. Da er denne biten av kunnskap automatisert og blitt til kunnskap.

Professor i biologisk psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU), Hermundur Sigmundsson, er opptatt av denne prosessen. Det viktigste for ham er hvordan vi repeterer informasjonen og i hvilke ulike kontekster vi setter den inn. Når vi hører en foreleser snakke, skrive, og så ta notater, har vi allerede repetert stoffet tre ganger.

 – Det er store muligheter ved å bruke multimedia. På forelesningen jeg skal ha for studentene i dag, er utgangspunktet en tekstbok, så snakker jeg om temaet, og  forsøker så å skape en ekstra ”knagg” ved å vise en film som eksemplifiserer det også.

Men selv om Sigmundsson har tenkt nøye igjennom opplegget han bruker for studentene, så er han ikke like positiv til det som skjer på skolen.
 
– Problemer oppstår når mye av undervisningen som gis digitalt i dag ikke er satt i system. Elever kan for eksempel sitte og surfe istedenfor å høre på læreren. Målet for bruken må alltid vektlegges; maskinene er bare verktøyet.

 

 

Liten forskjell mellom formatene

 

 

Ved Universitetet i Bergen (UiB) sitter professor i biologisk psykologi, Kenneth Hugdahl.

Han forklarer at hjernen vår ikke oppfatter selve teksten annerledes om man leser fra en skjerm enn på papir.

 – Leseprosessen er universell i den forstand at hjernen oppfatter tekst uavhengig av den kontekst teksten forekommer i. Vår hjerne har en fantastisk evne til å avkode og forstå tekst fra forskjellige fremstillingsmåter. 

Hugdahl er positivt innstilt til bruk av ulike medier, og trekker frem tilgangen til ubegrenset informasjon uansett hvor man befinner seg. Han advarer imidlertid mot ”information overload”.

 – Hjernen har en ubegrenset evne til læring, men den har en klar begrensning i den mengden informasjon den kan bearbeide simultant. Det er også mulig at helhetsoversikten blir redusert ved skjermlæring om skjermen er liten som på iPhone, slik at man må skyve teksten frem og tilbake. Her tror jeg at nettbrett som iPad vil kunne fylle en funksjon.

Professoren mener at det ikke er nok informasjon om dette, og etterlyser mer seriøs forskning omkring de nye mediene. 

 

 

Gjør de svake svakere

 

Førsteamanuensis Anne Mangen ved Universitetet i Stavanger har gjort forskning som er omtalt i Boston Globe og Washington Post. Hun har funnet at vi har større problemer med å lese hypertekst på skjerm enn tradisjonell tekst på papir; derfor gjør hypertekst læring vanskeligere.

– Det er forsket en del på hypertekst og hvor mye mental kapasitet leseprosessen legger beslag på når man leser. Tendensen er at terskelen for overbelastning er lavere ved lesing av hypertekst fordi man mangler oversikt og struktur som støtter opp under tilegnelsen og forståelsen av innholdet. Men her er det også viktig å se på formålet med lesningen – om det var søk etter informasjon eller lesing av lengre sammenhengende tekst. Det bestemmes også av tekstens kompleksitet og oppbygning og leserens forhåndskunnskap.

Mangen forteller om studier som viser at sterke lesere vil kunne ha fordeler av slike strukturer fordi de utformes til å skape en mer aktiv rekonstruksjon av teksten. Svakere lesere blir oftere og lettere overveldet, og forvirret. De er i større grad avhengige av den oversiktligheten og strukturen som papirtekst kan gi. 

– Når vi leser på skjerm, har vi bare tilgang til én side om gangen, mens på papir har vi fysisk tilgang til hele teksten. Vi ser hvor lang den er og hvor den begynner og slutter. Dette er til støtte i den mentale rekonstruksjonen av tekststrukturen, og dermed aspekter ved forståelsen av teksten.

– Men er det ingen fordeler ved å bruke multimedia?

– Det multimediale er avgjort en fordel i mange læringsprosesser. Multimedialt innebærer at stoff kan presenteres gjennom ulike modaliteter - som tekst, lyd, bilde og film - for best mulig å understøtte kognitive prosesser. Men faren er alltid kognitiv overbelastning, fristelsen for å multitaske og utfordringen ved å holde fokus.

 

Ebok

✔Kindle og Sony Reader er de mest brukte rene lesebrettene. Disse bruker en annen teknologi enn for eksempel iPad og har ”digitalt blekk”, som er bedre for øynene når mye tekst skal konsumeres. ✔Fra Amazon, iBooks og Digitalbok kan man kjøpe og laste ned en del ikke-norske bøker. Norske forlag sitter fortsatt på gjerdet. ✔The Gutenberg project har digitale utgaver av klassisk litteratur hvor rettighetene til verkene er gått ut. Finn bøker på: www.gutenberg.org LES OGSÅ: 7 smarte tech gadgets til studenthverdagen

 

 

Billigere, raskere og enklere

 

Lærer og kulturredaktør Kristian Meisingset er entusiastisk til morgendagens teknologi. Tidligere har han arrangert litteraturkveld om lesebrettets inntog i Norge, skrevet kronikker om temaet, og bruker aktivt digitale medier i sin jobb som lærer og skribent. Han mener det er mye lettere å tilegne seg informasjon på data. 

– Det er billigere, raskere og enklere, og situasjonen blir mindre stressende enn om du skulle oppsøkt for eksempel et bibliotek. Demokratisk er det også fordi det er flere som har muligheten til å gjøre det. 

 

Bok eller brett?

Martin Foyn, 24 år, studerer historie – Jeg liker best å lese på papir. Jeg leser en del pensum på skjerm, kanskje ti timer i uka, men liker best å forholde meg til papir, da det kjennes bedre for øynene. Ellers opplever jeg ingen læringsforskjell mellom skjerm og papir.

Forskerne nevner distraksjonsmuligheter og «kognitiv overload» som utfordringer digitale læremidler møter. Meisingset innrømmer at det er en utfordring, men at det gjelder å være bevisst hvordan man konstruerer en arbeidssituasjon. Til sine egne elever legger han ut alt som Powerpoint på nett så de kan lese igjennom før timen. Slik blir forelesningen i seg selv en repetisjon. Men Meisingset ignorerer ikke farene:

– Alt dette er i startfasen. Lærere er dårlige på å tilrettelegge for digital læring. De kan ingenting om det. På den annen side, så har de fleste elever også dårlige kunnskaper om hvordan de tilegner seg kunnskap digitalt. Hver enkelt bruker må lære hvordan de skal bruke de digitale arenaene på en god måte.

LES OGSÅ: Bøker vs. e-bøker: Hva er mest effektivt å lese på?

 

Bibliotekene står i fare

 

 

Brett eller bok? Ingrid Isberg, 21 år, studerer kinesisk. – Jeg bruker digitale hjelpemidler hver gang jeg studerer. Jeg har ordboken min på iPhonen og bruker både den og Macen min aktivt. Jeg synes det er best å lese på papir, men liker å gjøre begge deler. Det er bedre å markere og understreke på papir, og da føler jeg at jeg tar stoffet inn på en annen måte. Med digitale medier er det lettere å innhente informasjon, og det er veldig tidsbesparende. Totalt leser jeg nok 50% på skjerm.

Det er forskjell på hvordan svake og sterkere lesere greier å orientere seg i en hypertekst. Men Meisingset mener det har mye å si hvordan teksten er utformet:

 – Det kommer an på hvordan de digitale tekstene er tilrettelagt. Det er de svakeste elevene som har størst utslag både positivt og negativt på hvordan tekstene er utformet. Når den digitale arenaen er tilrettelagt, så kommer det til å ta helt over, insisterer læreren. – Det vil ta tid før studentene vil føle at det er helt naturlig å bruke den. Men de digitale ressursene har såpass mange fordeler at de vil bli overlegne bare de blir gode nok.

- Hva skjer med bibliotekene når alt blir digitalt?

– Bibliotekene har mulighetene og ressursene til å bidra til en positiv utvikling. Det gjør de i liten grad. Lagrede ressurser bør gjøres lettere tilgjengelige for det norske folk. Det gjelder all litteratur. Den norske stat og bibliotekene gjør seg selv irrelevante på denne måten. Innovasjonen foregår på andre arenaer.

– Det er bare et spørsmål om tid før bibliotekene som fysisk arena blir irrelevante, mener Meisingset.

 

LES OGSÅ: Hurtigtaster PC – her er hurtigtastene du må kunne

 

Vår fremtid foran skjermen

 

Forskere er enda ikke helt enige om konsekvensene dette vil få, og både studenter og lærere har problemer med å vite helt hvordan digitale medier bør brukes. På universiteter og høyskoler gjelder fortsatt papirbøker, men vitenskapelige artikler blir det mer og mer vanlig å laste ned fra abonnements-databaser som Jstor. 

Universitetsbiblioteket i Trondheim hadde en prøveordning hvor de gav utvalgte studenter pensum på lesebrett. Studentene var positive til prosjektet, ikke minst fordi det innebar vesentlige økonomiske fordeler. Antall utskrifter vil bli redusert, og sjansen for at boken man trenger er utlånt, vil forsvinne. Men usikkerheten rundt digitale rettigheter er den største utfordringen mot slike ordninger i Norge.

Det er ingen tvil om at teknologien finnes der, symbolsk gjengitt som en nettsky, men utfordringene ligger i hvordan vi best kan bruke den og hvor godt vi mennesker greier å tilpasse oss.  

Denne artikkelen er også publisert i Studentmagasinet Campus.