(StudentTorget.no):

– Uten en master kunne jeg nesten unnlatt å ta utdanning, sier biologistudent Ragnhild Aven Svalheim (21). Er det for vanskelig for  norske studenter å entre arbeidsmarkedet med ”bare” 3 års høyere utdanning?

Per Olaf Aamodt, forsker ved NIFU STEP, kom til en konferanse ved Universitetet i Oslo med et innspill til diskusjon rundt dette og spurte: Bør vi legge ned bachelorgradene?

For forskeren fremstår nemlig bachelor mer som et stopp på veien mot en mastergrad.

– Siden bachelorkandidatene ikke får eller ønsker å gå ut i jobb, og fordi vi har en høgskolesektor som tilbyr yrkesrettede studier på bachelornivå, reiste jeg spørsmålet om ikke universitetene primært bør ha bachelorer som gir grunnlag for videre studier til master.

– Dermed blir jo studiene reelt sett et femårig løp, påpeker NIFU STEP-forskeren.

Aamodt presiserer imidlertid at han snakker om bachelorkandidater fra universitetene. NIFU STEPs undersøkelser viser at få av disse er i relevant jobb et halvt år etter eksamen.


– Dette skyldes først og fremst at de fleste vil studere videre, men blant dem som søker seg jobb er det mange som ikke får relevante jobber heller, sier forskeren.

Aamodt kan ikke gi et svar på hvem som sliter mest og hvilke utdanninger som gir best tilgang til arbeidsmarkedet, det er imidlertid noen som klarer seg bedre enn andre.

– Ser man hele sektoren under ett klarer de som utdannes fra høgskolene seg bra, for eksempel sykepleiere og førskolelærere.

LES OGSÅ: Søke høyere utdanning? Husk fristen 15. april!

 

Mastergraden avgjør

Ragnhild Aven Svalheim (21) fullfører denne våren en bachelorgrad i miljø- og ressursfag ved Universitetet i Bergen. Til høsten vil hun gå rett videre på en master i fiskeribiologi og forvaltning.

– Det virker vanskelig å få jobb etter ”bare” en bachelor i realfag. Uten en master kunne jeg nesten unnlatt å ta utdanning, mener studenten.
På studiet hennes avslutter man ikke den treårige graden med en bacheloroppgave, slik mange andre gjør. Hennes inntrykk er at folk som ønsker en jobb knyttet til studiet kommer til å gå videre på master.


– Det ser ut som det er lagt opp sånn. Studiene tilbyr ingen praksis, og vi virker dermed ikke klare for arbeidslivet etter en bachelorgrad. Jeg tror ikke jeg hadde fått jobb hvis jeg hadde gitt meg nå.

– Jeg vet ikke en gang hva jeg kunne ha søkt på, sier hun.
Ved siden av studiene har Ragnhild en deltidsstilling som dyrepasser ved Akvariet i Bergen. Det er en relevant og attraktiv jobb for biologistudenter. For å få denne stillingen tok hun først jobb i suvenirbutikken ved Akvariet.

– Man trenger kontakter og erfaring, men hvor skal folk begynne? Jeg tror dette vil komme lettere hvis man tar en master. Jeg satser for eksempel på å skrive masteroppgave for en bedrift.

– Derfor blir det nok masteren som avgjør hva jeg kommer til å få jobb som senere, sier studenten.

LES OGSÅ: Vurderer du idrettsvitenskap? Les dette først!

 

Planla annerledes

Da Ragnhild søkte høyere utdanning hadde hun en tanke om at bachelor kunne være nok, og planla ikke å studere i fem år.

– Det føltes litt befriende å kunne ta 3 år først, og så velge om man ville gå videre etterpå. Men jeg ser jo nå at det er ikke slik det fungerer. Teoretisk sett har jeg valget mellom å entre arbeidslivet nå, eller gå videre. Reelt sett ser jeg ikke at jeg har denne muligheten, sier hun.


Ragnhild har imidlertid ikke noe imot å spesialisere seg i sine interesser i ytterligere to år. Samtidig ser hun ulemper; blant annet innebærer masteren økt studielån.

– Man må liksom vente med å ”komme i gang med  livet”, men det er jo verdt det hvis man får den jobben man ønsker, sier hun.
Hun kjenner få som satser på å komme i arbeid etter endt bachelor, utover de som studerer yrkesrettede fag ved høgskoler eller fagskoler.

– Sykepleiere for eksempel kan jo også velge å videreutdanne seg, men de får som regel en jobb etter bachelor. Det er jo litt rart at de blir rustet til arbeidslivet etter tre år når mange av oss på universitetet ikke virker å være det.
 

LES OGSÅ: 5 tips som kan gjøre karrierevalget lettere

Normen går mot mastergrad

Morten Kolek i Siviløkonomene, en interesseorganisasjon for norsk økonomisk-administrativ utdanning, tror bachelorgradene innenfor hans kompetanseområde gir grei tilgang til arbeidsmarkedet.

Han trekker frem revisjonsutdanningen og den mer generelle økonomi/administrasjonsutdanningen på bachelornivå som eksempel på utdanninger som i mange tilfeller gir tilgang på arbeid.


– Men da er det enkle økonomioppgaver man får – det kommer nok litt an på hvor man vil og hva slags ambisjoner man har, sier han.
En bachelor innen disse feltene er mer næringsrettet enn flere universitetsbachelorer, mener Kolek, og gir derfor rom for at studenter kan få jobb med bare tre års utdanning. Han ser likevel fordeler ved å ha en master.

– Med en bachelor i revisjon vil du aldri kunne gå opp til å bli for eksempel manager. Man vil nok nå ”glasstaket” mye fortere med en bachelor enn med master. I tillegg er det nok i stor grad de med master som blir ledere, sier han.

I år blir det utdannet 1200 mastere innen økonomi og administrasjon. Neste år vil antallet øke med 500. At flere nå velger å ta mastergrad tror Kolek til dels kan komme av finanskrisen og at det har vært vanskeligere å få jobb med en bachelorgrad.

Kolek tror nordmenn i dag er på vei mot at man må ha en mastergrad.

– Antall mastere er sterkt økende, og det gjør jo selvfølgelig arbeidsmarkedet vanskelig for de som ønsker å gi seg etter en bachelor. Hvis du ser på vanlige stillingsutlysninger i dag står det jo i økende grad at de krever en mastergrad, eventuelt en bachelor der du kan erstatte mangelen på utdanning med erfaring.


– Det er nok ikke et krav enda, det varierer nok, men det går i retning av at en mastergrad blir mer og mer etterspurt, sier han.

 

 FAKTA OM BACHELORGRADENS BETYDNING:
  • NIFU STEP kartlegger jevnlig tilstanden blant uteksaminerte studenter, med fokus på blant annet omfang av sysselsetting og mistilpassing på arbeidsmarkedet.
     
  • I kandidatundersøkelsen gjort i 2007 kom det frem at bare 39% er svært fornøyde med bachelorgraden i forhold til relevansen for arbeidslivet. Nesten 80% av bachelorkandidatene hadde en målsetning om videre utdanning etter bachelorgraden.
     
  • Undersøkelsen tyder på at en bachelorutdanning fra breddeuniversitetene i Norge i liten grad fungerer som en selvstendig yrkesutdanning, og at bachelorkandidatene er svært mistilpassede arbeidsmarkedet sammenlignet med høyere grads kandidater.