Thea har studert i utlandet fire ganger før. Etter en dramatisk korona-flukt fra Ramallah i Palestina, hadde hun tenkt å slå seg til ro i hjembyen Oslo en stund.

Et drøyt år senere, står hun på Gardemoen atter en gang, i ferd med å starte studentlivet på nytt i Uppsala. Denne gangen trenger hun heldigvis ikke å lyve for å slippe inn i landet. 

Hvorfor valgte du Sverige?

–  Det var egentlig veldig tilfeldig. En halvtime før fristen 15. april, lå jeg på hytta og hadde angst for fremtiden.   
   
–  Jeg hadde søkt meg inn på master i språkteknologi i Oslo, som jeg var veldig usikker på om jeg kom til å komme inn på. Jeg følte jeg hadde trengt meg selv opp i et hjørne.

Etter et år med språkteknologi på UiO fikk Thea blod på tann. Hun hadde allerede en bachelor i Midtøstenstudier med arabisk, så ett år med språkteknologi på bachelornivå var nok til å søke seg videre til master.

Planen var god, og studiekombinasjonen ettertraktet på arbeidsmarkedet, men ingenting av det betød noe, hvis hun ikke kom inn.

–  Jeg visste at den masteren også eksisterte i Sverige, men jeg hadde ikke vurdert Sverige fordi det føltes litt sånn … jeg vet ikke, dit drar man på harryhandel liksom.

–  Jeg søkte likevel. Jeg tenkte det var greit å flere muligheter. Da jeg kom inn der, og ikke Oslo, var det egentlig ikke noe alternativ å ikke takke ja.

Tidligere utenlandsstudent-erfaringer

Theas første studiereise var til Buenos Aires, Argentina. Hun dro dit etter VGS for å studere Exphil og spansk ett semester, for så å reise rundt i Sør-Amerika med venner.

Senere, da hun var begynt på bachelor i Midtøstenstudier med arabisk, reiste hun til Beirut i Libanon på utveksling. Hun studerte arabisk ved The Lebanes American University.

Dette var en svært spennende reise til en helt ny kultur, og en veldig fin by å bo i. Hun følte likevel at hun ikke hadde lært så mye språk som hun hadde ønsket.

–  Det er så lett å havne i en internasjonal boble når man studerer i en storby. 

Derfor ble hennes tredje studiereise lagt til Tripoli, en mindre by i Libanon, hvor hun gikk sommerskole og arabisk–kunnskapene hennes fikk blomstre.

Fjerde tur gikk til Ramallah, Palestina.

–  Da jeg valgte å dra på et ekstra utvekslingssemester til Ramallah, hadde jeg opplevelsen fra Beirut i bakhodet. Jeg ønsket å komme inn i kulturen og bli kjent med folk fra byen, ikke bare andre internasjonale studenter.

Thea beskriver oppholdet som svært lærerikt og fint. Til tross for at reisen inn, og ikke minst ut av landet, var svært nervepirrende.

–  Jeg måtte jo lyve da jeg skulle inn i landet. Jeg sa at jeg var pilgrim. Jeg ble tatt inn på et rom, og de tok passet mitt. Der satt jeg i en time og snakket med en mann i dress, som spurte meg om alt mulig.

–  Han gikk gjennom mobilen og alle bildene mine, og spurte hvem de ulike menneskene var. Jeg løy så det grein. Jeg innrømmet ikke en gang at jeg studerte arabisk, men sa jeg studerte statsvitenskap. Det var jo egentlig sykt at det gikk.

Da korona slo inn for alvor, og studenter dro hjem i tur og orden, bestemte Thea seg opprinnelig for å holde stand og fullføre semesteret.

Hun ble nødt til å endre standpunkt da hun fikk en skummel melding fra en venninne. Som hadde fått vite av en kompis som jobbet på det norske konsulatet i Jerusalem, at de vurderte å stenge «check-pointene» mellom Israel og Palestina.

Det kom også for en dag at de vurderte å stenge flyplassene i Tel-Aviv. 

Hvis Thea ikke handlet raskt, risikerte hun å bli sittende fast i Palestina på ubestemt tid.

–  Jeg fikk en veldig ekkel følelse av hele greia. Beslutningen om å dra hjem tok jeg på en halvtime.

–  Jeg forsøkte to ganger å bestille flybillett, som begge ble kansellert idet bestillingen gikk igjennom, før jeg lykkes med det tredje forsøket. 

Hun beskriver en hektisk og stressende reise hjem. Det var så vidt de klarte det.

–  Det var skummelt hele veien. De holdt oss igjen i sikkerhetskontrollen, fem minutter før gaten stengte. De fant notatbøkene mine, og skjønte at vi hadde studert på vestbredden. Det er ikke lov.

Heldigvis gikk det bra. De slapp dem av gårde og Thea kom deg hjem til Norge.

–  På det punkt ville de bare ha oss ut, ellers ville vi har vært deres problem. Det var deilig å komme seg på flyet. «Flukten» var vellykket og jeg gledet meg til å komme hjem.

Hvordan var søknadsprosessen til masteren i Uppsala?

Thea søkte gjennom antagning.no, som er det svenske svaret på samordnaopptak. Forskjellen er at man må sende inn dokumentasjonen selv når man ikke er svensk statsborger.

Vitnemål og gradsbekreftelse sendte hun til instituttlederen, som er koordinator for masterprogrammet.

– Jeg skulle egentlig ha skrevet og sendt inn et motivasjonsbrev i tillegg, men det fikk jeg ikke med meg. Da jeg fant ut av det sendte jeg en panisk e-post til koordinatoren, som heldigvis sa at det gikk fint.

–  De har en litt annen måte å velge kandidater på enn i Norge. De ser på alt du har gjort, og vurderer kandidaten helhetlig.  

LES OGSÅ: Skandinavias beste studieby?

Kan du fortelle litt om studiet og undervisningen?

Språkteknologi er tverrfaglig, og består av en blanding av lingvistikk og informatikk, forteller hun. Det handler om hvordan man kan få datamaskiner til å forstå menneskelig språk.

Rent teknisk består det i å bryte ned språk til tall. Som kan oversettes til noe en maskin kan forstå.

–  Bare tenk så flertydig menneskelig språk er. Hvis jeg skal forklare at jeg har mista mobilen min, vil jeg begynne med alt annet enn at jeg mista mobilen min.

–  Jeg vil fortelle om at jeg var på vei til jobb. Jeg satt på bussen, så kom det en fyr og prata med meg, og han spurte om hjelp. Veska la jeg fra meg da jeg gikk for å se hva han trengte hjelp med. Og så videre.

–  Det er veldig mye informasjon og ganske komplisert å få en datamaskin til å forstå alt det.

Semestrene i Sverige er delt opp på en annen måte enn Thea er vant med. Istedenfor fag som går over hele semesteret, har de flere perioder i hvert semester med tilhørende eksamen.

Periode 1 er ca. fra august til oktober og periode 2 fra oktober til januar. I første periode hadde hun to fag, programmering og matematikk, og nå i andre periode har hun «natural language processing».

Hun tar i tillegg et ekstra fag som heter digital humaniora.

–  Jeg liker denne måten å gjøre det på mye bedre. Jeg pleide å bli så sykt stressa i eksamensperioden, alt stod og falt på tre eksamener på slutten av semesteret.

–  Her teller alt du har gjort gjennom semesteret, og eksamenene er spredt utover semesteret. Det handler om å jobbe jevnt og trutt. Jeg gjorde det konsekvent dårligere i det norske systemet.

Undervisningen består i en blanding av forelesninger og praktisk arbeid. De har «labber», hvor man blir bedt om å se en forhåndsinnspilt forelesing i forkant. Så møter man opp og løser oppgaver.

Dette kalles «flipped classroom». I tillegg skriver de diverse rapporter gjennom semesteret.

–  Det er en veldig god kultur for samarbeid og å hjelpe hverandre på studiet. Vi jobber ofte sammen på universitetet og hjemme hos hverandre.

Hva er det kuleste du har gjort innenfor språkteknologi?

–  I løpet av året jeg studerte språkteknologi i Oslo gjorde vi mye kult. Vi lagde en chat-bot, som vi mata med undertekstene til Ringenes Herre filmene. Jeg spurte den «who is handsome?» og fikk svar: «Gandalf». 

Hun presiserer at det er viktig å ha et stort datasett, slik at man får informasjon man faktisk kan bruke. Hun oversatte også alle undertekstene i Ringenes Herre-filmene fra tysk til engelsk gjennom et nevralt nettverk.

LES OGSÅ: Student i utlandet? Da vil vi komme i kontakt med deg!

Hvordan er en vanlig dag i Uppsala?

–  Jeg har omtrent to forelesninger og to labber i uka. Jeg er på universitet hver dag, fra omtrent kl. 10 til ca. 16/17. Vi fra studiet spiser lunsj sammen og sitter gjerne sammen og jobber.

–  Kveldene er veldig ulike fra dag til dag. Her om dagen var jeg på «mat fra Singapor-kveld», forrige uke var det beerpong-turnering.

LES OGSÅ: Bli med på gasque i Uppsala!

Hvordan er studentmiljøet der?

–  Mye bedre enn i Oslo!

Thea (24) på fest med studievenner.

Selv om det er mye tilbud og mye som skjer i Oslo, opplever Thea at det er lite som er rettet bare mot studenter. Dessuten er det meste for dyrt å være med på.

De totalt 13 nasjonene i Uppsala skaper en haug av muligheter for studenter, som ikke er noe problem for en nordmann å ha råd til.

–  Nasjoner er litt som amerikanske «frats» uten øl–tønnene. Nasjonene arrangerer masse morsomt for studenter. Blant annet «gasker» som er fancy middager hvor man kler seg opp og synger svenske sanger.

Hun er også med i en malergruppe som møtes hver søndag. Der fikar og maler de. Thea beskriver å «fika» som et svensk fenomen, hvor man møtes for å ta en kaffe med noe attåt.

I tillegg jobber hun frivillig i puben på en av nasjonene.

–  Uppsala går for å være en av de beste studentbyene i Sverige, og jeg syns absolutt byen lever opp til det. Det er nasjonene som gjør hele greia. Det blir på en måte familien din.

–  Det er litt klisje å si, men det er liksom der du er. Det er der du drar i helgene og etter skolen. De har også veldig billig mat, og alle nasjoner serverer mat hver dag.

Hun pleier ikke å studere der på dagtid, selv om det er mange som gjør det også.

–  Den ene gangen jeg prøvde var det noen som poppa en pils kl. 13. Dette går ikke, tenkte jeg. Litt struktur må jeg ha.

Thea fikk aldri følelsen av at hun hadde opplevd studentlivet på ordentlig i Oslo. Nå føler hun at hun lever glansbilde av et studentliv.

–  Jeg er veldig glad for at jeg har fått oppleve det ordentlige studentlivet. Det er sånn det føles. Jeg fikk aldri følelsen av å være ordentlig student i Oslo, men her gjør jeg virkelig det.

Hva gjør du når du ikke er på skolen?

Thea forteller at hun spiller fotball, går på yoga og er en del på kino. Alt dette er studentdrevet og derfor er det både billig og sosialt.

Hun har også fått en deltidsjobb som er relevant for studiet, hvor hun skal teste en «text–to–speak» modell, og forbedre den.

Ellers er det mye «fika».

Thea (24) fikar med en venninne.

–  Vi gjør det hele tiden. Hvis du skal «fika» men noen så møtes du, drikker kaffe og spiser kake. Det kan vare i alt fra ti minutter til fire timer.

Hvordan er prisnivået og leieprisene der?

–  Det er billigere. Maten er billigere, snusen er billigere, leien er billigere og ølen er veldig mye billigere. En øl på en nasjon koster 30 norske kr.

Leiemarkedet i Sverige er regulert, og styres derfor ikke av det frie markedet sånn som i Norge.

–  De har ikke latt det frie markedet ødelegge leiemarkedet. Jeg betaler ikke mer enn 3400 norske kr, og det er mye større enn det jeg hadde i Oslo.

–  Det er også kjempefint her og god standard. Jeg deler bad og kjøkken med et hyggelig par.

Er det noe du synes er negativt eller utfordrende med å studere i Sverige/Uppsala?

–  Selv om jeg trives veldig godt, har jeg jo hjemlengsel. Det er nesten så det er verre her enn de andre stedene jeg har studert, for her er jeg så nærme hjemme.

–  Det som er betryggende, er at jeg kan være hjemme på fire timer, all reise inkludert, hvis jeg virkelig vil hjem en tur.

Hun prøver å vri hjemlengselen til noe positivt, ved å tenke at hun er heldig som har noe å savne og å komme hjem til.

–  Det er også litt irriterende hvor mange som ikke skjønner hva jeg sier. Jeg har begynt å legge om til svorsk for å gjøre meg forstått.

Er det noe du skulle ønske at du visste før du dro, som andre studenter kan ha nytte av å vite?

–  «Rolig» betyr morsom på svensk. Jeg sendte en haug med søknader til utleiere, hvor jeg skrev at jeg var en «rolig og ansvarlig jente.» Jeg fikk ikke så mange svar, for å si det sånn.

Utover det råder Thea nye utenlandsstudenter til å skaffe seg svensk personnummer så tidlig som mulig. Det kan ta opp til 20 uker, noe det gjorde for henne.

Uten personnummer kan man ikke få lønn av svensk arbeidsgiver eller handle på nett.

Hun sier også at man burde begynne søken etter et sted å bo tidlig. Det er mange om beinet. Man kan stille seg i bostads–kø, eller lete på «Blocket» som er Sveriges Finn.no.

–  Begynner du tidlig, vil det helt sikkert ordne seg.

Har du noen tips til nye studenter?

–  Vær med på alt i begynnelsen, selv om det er slitsomt! Ikke dropp fadder–uka. Prøv å engasjer deg, og vær frivillig.

–  Velg deg ut en eller to foreninger du syns høres spennende ut, eller jobb frivillig i en av nasjonene. Du går glipp av mye ved å ikke gjøre det.

Vil du anbefale andre å studere i Sverige?

–  Ja! Sverige er ikke bare harryhandelens land, her er det mye kult å oppleve. Hvis du lurer på om du skal bryte opp og dra, så syns jeg du skal dra.

–  Du har ikke fryktelig mye å tape. Alt som er hjemme, kommer sannsynligvis til å være der, når du kommer hjem igjen også, og det skal godt gjøres at det går dårlig.